Gerd Marie Nissen-Meyer: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
({{bm}})
Ingen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Gerd Marie Nissen-Meyer]]''' (født 27. mai 1915 på [[Lillehammer]]) er bosatt i [[Oslo]].
{{thumb|Gerd Marie Nissen-Meyer.jpg|Gerd Marie Nissen-Meyer.|Hentet fra ''Studentene fra 1934'' (1959)}}
'''[[Gerd Marie Nissen-Meyer]]''' f. Hvardal (født 27. mai 1915 på [[Lillehammer]], død 8. februar 2016) bodde i [[Oslo]]. Hun var kjemitekniker og husmor.


Hun studerte kjemi ved [[Universitetet i Oslo]]. Nissen-Meyer avbrøt imidlertid studiene da hun ble med legeektemannen sin til [[Brekkvasselv]] i [[Nord-Trøndelag]]. Under [[andre verdenskrig]] dreiv ekteparet med illegalt arbeid for motstandsbevegelsen, og i februar 1943 måtte de flykte til [[Sverige]].
Hun var datter av bryggerimester [[Jørgen Martinus Hvardal (f. 1861)|Jørgen Martinus Hvardal]] (1868-1933) og [[Ellinor Bernardine Hvardal (f. 1886)|Ellinor Bernardine Hvardal]] f. Holst (f. 1886) og ble gift i 1940 med lege [[Roar Nissen-Meyer (1914–2008)|Roar Nissen-Meyer]] (1914–2008). De fikk tre barn.


Nissen-Meyer var i mange år aktiv i Nasjonalforeningen. Som hundreåring bor hun på [[Silurveien (Oslo)|Silurveien sykehjem]] i Oslo.
Gerd Marie Hvardal ble student i 1934 og studerte studerte deretter ved [[Universitetet i Oslo]], hvor hun tok kjemi bifag og hovedfagsparktikum. Hun var ved Kaiser Wilhelm Institut i Berlin 1937-1938, og deretter var hun ansatt ved Nyegaard & Co, biologisk avdeling, fra 1938 til 1941.
 
 
I 1941 fullførte ektemannen medisinsk embetseksamen, og hun fulgte med ham til Grong, da han fikk stiling som amanuensis for distriktslegen der. Ekteparet var involvert i med illegalt arbeid for motstandsbevegelsen, og i februar 1943 måtte de flykte til [[Sverige]]. Ektemannen flykta videre til [[Storbritannia]] og kom inn i [[Kompani Linge]], hun arbeidet for Den norske mottagersentral for flyktninger i Sverige 1943-1945.
 
Nissen-Meyer var i mange år aktiv i Nasjonalforeningen. Som hundreåring bodde hun på [[Silurveien (Oslo)|Silurveien sykehjem]] i Oslo. Nissen-Meyer døde et halvt år etter 100-årsdagen og ble bisatt fra [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]. Hun etterlot seg tre barn samt barnebarn og oldebarn.


== Kilder og litteratur ==  
== Kilder og litteratur ==  


*''[[Aftenposten]]'', 27. mai 2015.
*''[[Aftenposten]]'', 27. mai 2015 og 12. februar 2016.
*{{Hbr1-1|pf01073733002976|Gerd Marie Nissen-Meyer}}.
*''Blindernboka : studentene fra Blindern studenterhjem 1925-1942''. Utg. Foreningen Gamle Blindern. no#. 1948. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014102208021}}.
*''Studentene fra 1934''. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1934. 1959. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011908101}}.
 


{{DEFAULTSORT:NISSEN-MEYER; GERD MARIE}}
{{DEFAULTSORT:NISSEN-MEYER; GERD MARIE}}
 
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Fødsler i 1915]]
[[Kategori:Fødsler i 1915]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Dødsfall i 2016]]
[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer