Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
→Liv og virke
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Gerda Ring debuterte i 1911 i København som Lersol i eventyrkomedien ''Kongens hjerte'', som var skrevet av hennes mor. I 1912 ble hun engasjert ved [[Nationaltheatret]], hvor hun de første årene blant annet gjorde seg bemerket i roller som ''Charlotte'' i Gunnar Heibergs ''Gerts have'' og som ''Helene'' i ''Tante Ulrikke''. 1918 og 1919 spilte ''Hedvig'' i Ibsens ''Vildanden'' og ''Eleonora'' i Strindbergs ''Påske''. På 1920-tallet hadde hun blant annet en rekke roller i moderne lystspill. I 1933 fikk hun sin største klassiske rolle, som ''Damen'' i Strindbergs ''Til Damaskus''. | Gerda Ring debuterte i 1911 i København som ''Lersol'' i eventyrkomedien ''Kongens hjerte'', som var skrevet av hennes mor. I 1912 ble hun engasjert ved [[Nationaltheatret]], hvor hun de første årene blant annet gjorde seg bemerket i roller som ''Charlotte'' i Gunnar Heibergs ''Gerts have'' og som ''Helene'' i ''Tante Ulrikke''. 1918 og 1919 spilte ''Hedvig'' i Ibsens ''Vildanden'' og ''Eleonora'' i Strindbergs ''Påske''. På 1920-tallet hadde hun blant annet en rekke roller i moderne lystspill. I 1933 fikk hun sin største klassiske rolle, som ''Damen'' i Strindbergs ''Til Damaskus''. | ||
Gerda Rings største betydning i norsk teater var likevel ikke som skuespiller, men som instruktør. Sin første iscenesettelse kom i 1930 med Gunnar Heibergs ''Gerts have''. Det var særlig innen ny dramatikk at hun fikk sine regioppgaver, som Maxwell Andersons ''Mot vår'', Jean Cocteaus ''Umulige foreldre'', ''Karusell'' av [[Alex Brinchmann]] og ''Andersens'' av Johan Borgen. Hennes viktigste og mest aktive periode som instruktør var på 1950-tallet. I 1961 gikk hun av med pensjon. | Gerda Rings største betydning i norsk teater var likevel ikke som skuespiller, men som instruktør. Sin første iscenesettelse kom i 1930 med Gunnar Heibergs ''Gerts have''. Det var særlig innen ny dramatikk at hun fikk sine regioppgaver, som Maxwell Andersons ''Mot vår'', Jean Cocteaus ''Umulige foreldre'', ''Karusell'' av [[Alex Brinchmann]] og ''Andersens'' av Johan Borgen. Hennes viktigste og mest aktive periode som instruktør var på 1950-tallet. I 1961 gikk hun av med pensjon. | ||