Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gerhard Henrik Armauer Hansen.jpg|Armauer Hansen fant bakterien som forårsaket [[spedalskhet]]}} | {{thumb|Gerhard Henrik Armauer Hansen.jpg|Armauer Hansen fant bakterien som forårsaket [[spedalskhet]]}} | ||
'''[[Gerhard Armauer Hansen|Gerhard Henrik Armauer Hansen]]''' (født [[29. juli]] [[1841]] i [[Bergen]], død [[12. februar]] [[1912]] i [[Florø]]) var | '''[[Gerhard Armauer Hansen|Gerhard Henrik Armauer Hansen]]''' (født [[29. juli]] [[1841]] i [[Bergen]], død [[12. februar]] [[1912]] i [[Florø]]) var lege og patolog. Han beskrev sykdommen [[spedalskhet]] eller [[lepra]], som ofte kalles «Hansens sykdom». Han observerte første gang leprabasillen i mikroskopet [[28. februar]] [[1873]], og dette er en av de første observasjoner som knytter en bakterie til en sykdom. Funnet ble publiserte i «Foreløbige Bidrag til Spedalskhetens Karakteristik» i 1874. Dette var åtte år før [[Robert Koch]] påviste tuberkelbacillen som årsak til tuberkulose hos mennesket. Det var særlig gjennom epidemiologiske undersøkelser G. H. Armauer Hansen ble overbevist om at det var én årsak til spedalskhet, og som fikk ham til å lete i mikroskopet. Han kan dermed regnes som en av grunnleggerne for den moderne epidemiologi samtidig som han også hadde betydning for utviklingen av mikrobiologi som vokste fram som et eget fag på denne tiden. | ||
På grunn av vanskene med å dyrke ''Mycobacterium leprae'', og striden med bl.a. [[Albert Neisser]], prøvde G. H. Armauer Hansen å smitte en pasient med spedalskhet for å bevise at leprabasillen var årsak til sykdommen. Selv om forsøket ikke skadet pasienten, som alt var smittet, ble han dømt for uetisk legepraksis. Etter hvert vant han større anerkjennelse, og beholdt stillingen som nasjonal spedalskelege, og var ansvarlig for smittevernlover, og dermed antagelig medvirkende til en sterk nedgang i antallet spedalske i Norge. | På grunn av vanskene med å dyrke ''Mycobacterium leprae'', og striden med bl.a. [[Albert Neisser]], prøvde G. H. Armauer Hansen å smitte en pasient med spedalskhet for å bevise at leprabasillen var årsak til sykdommen. Selv om forsøket ikke skadet pasienten, som alt var smittet, ble han dømt for uetisk legepraksis. Etter hvert vant han større anerkjennelse, og beholdt stillingen som nasjonal spedalskelege, og var ansvarlig for smittevernlover, og dermed antagelig medvirkende til en sterk nedgang i antallet spedalske i Norge. | ||