Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I 1894 dro han til Rosario i Argentina. Først jobbet han et par måneder hos skipsmegler Guillermo Printzensköld, før han ble sekretær ved det svenske visekonsulatet i byen. Norge hadde ikke eget konsulatvesen, som kjent en av grunnene til unionsoppløsningen seinere. Fra 1896 var Stoltz-Petersen «kommerciel stipendiat», hvilket han fortsatte med etter at han i 1898 flyttet til Buenos Aires. | I 1894 dro han til Rosario i Argentina. Først jobbet han et par måneder hos skipsmegler Guillermo Printzensköld, før han ble sekretær ved det svenske visekonsulatet i byen. Norge hadde ikke eget konsulatvesen, som kjent en av grunnene til unionsoppløsningen seinere. Fra 1896 var Stoltz-Petersen «kommerciel stipendiat», hvilket han fortsatte med etter at han i 1898 flyttet til Buenos Aires. | ||
I 1900 ble han sekretær ved generalkonsulatet i Buenos Aires, med forfremmelse til visekonsul i 1902. Fra desember 1904 var generalkonsulen, [[Peder Christophersen (1845–1930)|«Don Pedro» Christophersen]], bortreist. Stoltz-Petersen bestyrte konsulatet i hans fravær til mars 1906. I mellomtida var unionsoppløsningen skjedd, og Norge og Sverige fikk egne konsulater. Stoltz-Petersen fortsatte da også som svensk konsul, og det til 1907. Han fikk så nok en periode som norsk representant i Christophersens fravær, fra juli 1908 til mai 1909, og Norges nærvær i Argentina var nå oppgradert til en legasjon. I 1910 ble han tildelt [[St. Olavs Orden]]. | I 1900 ble han sekretær ved generalkonsulatet i Buenos Aires, med forfremmelse til visekonsul i 1902. Fra desember 1904 var generalkonsulen, [[Peder Christophersen (1845–1930)|«Don Pedro» Christophersen]], bortreist. Stoltz-Petersen bestyrte konsulatet i hans fravær til mars 1906. I mellomtida var unionsoppløsningen skjedd, og Norge og Sverige fikk egne konsulater. Stoltz-Petersen fortsatte da også som svensk konsul, og det til 1907. Han fikk så nok en periode som norsk representant i Christophersens fravær, fra juli 1908 til mai 1909, og Norges nærvær i Argentina var nå oppgradert til en [[legasjon]]. I 1910 ble han tildelt [[St. Olavs Orden]]. | ||
Stoltz-Petersen ga seg som konsul ved legasjonen i 1919, og ble landeier, etter hvert i provinsen Santiago del Estero. Fra 1929 til 1936 var han visepresident i Den Skandinaviske Bank i Buenos Aires. Han var i tillegg styremedlem i [[Det norske La Plata-Samfund]] og det norske sjømannshjemmet. Han døde på eiendommen i Buenos Aires i 1958. | Stoltz-Petersen ga seg som konsul ved legasjonen i 1919, og ble landeier, etter hvert i provinsen Santiago del Estero. Fra 1929 til 1936 var han visepresident i Den Skandinaviske Bank i Buenos Aires. Han var i tillegg styremedlem i [[Det norske La Plata-Samfund]] og det norske sjømannshjemmet. Han døde på eiendommen i Buenos Aires i 1958. | ||