291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «») |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
'''[[Gimlekomplekset]]''', også kalt «Nye Gimle» er et kallenavn for kvartalbebyggelsen som omfatter [[Bygdøy allé]] 34 og 38, [[Sophus Lies gate (Oslo)|Sophus Lies gate]] 6-10, [[Gimle terrasse]] 3-7 og [[Fritzners gate]] 17-21, og omgir [[Frogner kirke (Oslo)|Frogner kirke]], oppført 1905-1907 (ark.: [[Ivar Næss]]), og som har adresse Bygdøy allé 36. Boligkompleket deler bakgård med kirken og det hele er et enhetlig kvartal og et helhetlig omkringliggende miljø. | '''[[Gimlekomplekset]]''', også kalt «Nye Gimle» er et kallenavn for kvartalbebyggelsen som omfatter [[Bygdøy allé]] 34 og 38, [[Sophus Lies gate (Oslo)|Sophus Lies gate]] 6-10, [[Gimle terrasse]] 3-7 og [[Fritzners gate]] 17-21, og omgir [[Frogner kirke (Oslo)|Frogner kirke]], oppført 1905-1907 (ark.: [[Ivar Næss]]), og som har adresse Bygdøy allé 36. Boligkompleket deler bakgård med kirken og det hele er et enhetlig kvartal og et helhetlig omkringliggende miljø. | ||
Bygningene er på fire og fem etasjer og ble oppført i en overgangsstil mellom [[nybarokk]] og [[nyklassisisme]] i årene 1915 til 1925 for | Bygningene er på fire og fem etasjer og ble oppført i en overgangsstil mellom [[nybarokk]] og [[nyklassisisme]] i årene 1915 til 1925 for staten som boliger for embets- og tjenestemenn, arkitekter var [[Harald Hals (1876–1959)|Harald Hals]], [[Harald Aars (1875–1945)|Harald Aars]] og [[Lorentz Harboe Ree]]. Området ble utskilt fra løkkeeiedommen [[Gimle (løkke)|Gimle]] (idag [[Gimle terrasse]] 1), og som også har gitt navn til strøket. Staten kjøpte hele kvartalet i 1919 og fullførte det påbegynte leilighetskomplekset. Gårdene ble oppført i pusset tegl med sokkel og detaljer i finhugget granitt. | ||
På 1990-tallet seksjonerte staten opp eiendommen og solgte de fleste leilighetene, og de siste ble solgt i 2001 og var i Gimle terrasse 3. Idag eier staten bare Gimle terrasse 5 og 7, som utgjør to oppganger i et sammenhengende gårdskompleks. | På 1990-tallet seksjonerte staten opp eiendommen og solgte de fleste leilighetene, og de siste ble solgt i 2001 og var i Gimle terrasse 3. Idag eier staten bare Gimle terrasse 5 og 7, som utgjør to oppganger i et sammenhengende gårdskompleks. | ||
Bygningskomplekset er kommunalt listeført som | Bygningskomplekset er kommunalt listeført som verneverdig. | ||
== Bygningene == | == Bygningene == | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
{{Artikkelkoord|59.91718|N|10.70632|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.91718|N|10.70632|Ø}} | ||
[[Kategori:Boliger]] | [[Kategori:Boliger]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1910-åra]] | [[Kategori:Bygninger fra 1910-åra]] | ||