Gimsøy kloster: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
:''For industrivirksomheten med samme navn: [[Gimsøy Kloster a/s]].''
:''For industrivirksomheten med samme navn: [[Gimsøy Kloster a/s]].''


'''[[Gimsøy kloster]]''', kloster for [[Benediktinerordenen|benediktinernonner]] på [[Klosterøy]] i [[Skienselva]]. Ifølge tradisjonen stiftet like før midten av 1100-tallet av lendmann [[Dag Eilivsson]] med hans datter [[Baugeid Dagsdotter]] som første abbedisse. Også sønnen [[Gregorius Dagsson]] er nevnt som grunnlegger. Klosteret ervervet betydelige jordegods, og Skiens borgere klagde på 1300-tallet over søstrenes omfattende handelsvirksomhet.
'''[[Gimsøy kloster]]''' var et kloster for [[Benediktinerordenen|benediktinernonner]] på [[Klosterøy]] i [[Skienselva]]. Ifølge tradisjonen stiftet like før midten av 1100-tallet av lendmann [[Dag Eilivsson]] med hans datter [[Baugeid Dagsdotter]] som første abbedisse. Også sønnen [[Gregorius Dagsson]] er nevnt som grunnlegger. Klosteret ervervet betydelige jordegods, og Skiens borgere klagde på 1300-tallet over søstrenes omfattende handelsvirksomhet.


Gimsøy kloster ble før 1520 sekularisert av [[Christian II]], og på ny av [[Frederik I]] i 1529. Etter at selve klosteranlegget brant 1546, ble Gimsøy underlagt [[Bratsberg len]]. [[Gimsøy hovedgård]] ble lensherrens residens, men gikk ca. 1670 over til [[Cort Adeler|Cort Sivertssøn Adeler]]. 1823–98 var klosteret i slekten [[Cappelen]]s eie. Området er nå industriområde.
Gimsøy kloster ble før 1520 sekularisert av [[Christian II]], og på ny av [[Frederik I]] i 1529. Etter at selve klosteranlegget brant 1546, ble Gimsøy underlagt [[Bratsberg len]]. [[Gimsøy hovedgård]] ble lensherrens residens, men gikk ca. 1670 over til [[Cort Adeler|Cort Sivertssøn Adeler]]. 1823–98 var klosteret i slekten [[Cappelen]]s eie. Området er nå industriområde.