Gimsøy kloster: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
(Enhetlig språk) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
:'' | :''For industrivirksomheten med samme navn: [[Gimsøy Kloster a/s]].'' | ||
'''[[Gimsøy kloster]]''', kloster for [[Benediktinerordenen|benediktinernonner]] på [[Klosterøy]] i [[Skienselva]]. Ifølge tradisjonen stiftet like før midten av 1100-tallet av lendmann [[Dag Eilivsson]] med hans datter [[Baugeid Dagsdotter]] som første abbedisse. Også sønnen [[Gregorius Dagsson]] er nevnt som grunnlegger. Klosteret ervervet betydelige jordegods, og Skiens borgere klagde på 1300-tallet over søstrenes omfattende handelsvirksomhet. | '''[[Gimsøy kloster]]''', kloster for [[Benediktinerordenen|benediktinernonner]] på [[Klosterøy]] i [[Skienselva]]. Ifølge tradisjonen stiftet like før midten av 1100-tallet av lendmann [[Dag Eilivsson]] med hans datter [[Baugeid Dagsdotter]] som første abbedisse. Også sønnen [[Gregorius Dagsson]] er nevnt som grunnlegger. Klosteret ervervet betydelige jordegods, og Skiens borgere klagde på 1300-tallet over søstrenes omfattende handelsvirksomhet. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
[[Kategori:Etableringer på 1100-tallet]] | [[Kategori:Etableringer på 1100-tallet]] | ||
[[Kategori:Opphør på 1500-tallet]] | [[Kategori:Opphør på 1500-tallet]] | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 18. apr. 2018 kl. 12:39
- For industrivirksomheten med samme navn: Gimsøy Kloster a/s.
Gimsøy kloster, kloster for benediktinernonner på Klosterøy i Skienselva. Ifølge tradisjonen stiftet like før midten av 1100-tallet av lendmann Dag Eilivsson med hans datter Baugeid Dagsdotter som første abbedisse. Også sønnen Gregorius Dagsson er nevnt som grunnlegger. Klosteret ervervet betydelige jordegods, og Skiens borgere klagde på 1300-tallet over søstrenes omfattende handelsvirksomhet.
Gimsøy kloster ble før 1520 sekularisert av Christian II, og på ny av Frederik I i 1529. Etter at selve klosteranlegget brant 1546, ble Gimsøy underlagt Bratsberg len. Gimsøy hovedgård ble lensherrens residens, men gikk ca. 1670 over til Cort Sivertssøn Adeler. 1823–98 var klosteret i slekten Cappelens eie. Området er nå industriområde.