Skribenter
87 027
redigeringer
→Karriere
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
I 1882 tok [[Cecilie Thoresen]] som første kvinne i Norge [[examen artium]]. Gina Krog og [[Agnes Lie]] hadde samarbeide med henne for at hun skulle nå dette målet. Thoresen ble senere gift med Gina Krogs bror Fredrik. | I 1882 tok [[Cecilie Thoresen]] som første kvinne i Norge [[examen artium]]. Gina Krog og [[Agnes Lie]] hadde samarbeide med henne for at hun skulle nå dette målet. Thoresen ble senere gift med Gina Krogs bror Fredrik. | ||
Den første store saken for Gina Krog ble kvinners stemmerett. Her krevde hun at kvinner skulle få samme rettigheter som menn. [[Norsk Kvinnesaksforening]] ble grunnlagt den 28. juni 1884. Gina Krog fikk flest stemmer av de som ble valgt inn i styret, men [[Hagbard E. Berner]] tok styringa og ble foreningas første formann. Han la fram en formålsparagraf som ikke inneholdt noe om stemmerett. Dette falt naturlig nok Krog tungt for brystet, og senere samme år skrev hun en lengre artikkel i ''[[Nyt Tidsskrift]]'' der hun oppfordra kvinner til å ta ledelsen sjøl. Hun oppfordra også til å få inn en sak for [[Stortinget]] om kvinnelig stemmerett både i lokale og nasjonale valg. Det kan bemerkes at dette ikke betydde universell stemmerett; det var inntekst- og eiendomskrav for menn, og det samme ville da gjelde for kvinner. | Den første store saken for Gina Krog ble kvinners stemmerett. Her krevde hun at kvinner skulle få samme rettigheter som menn. [[Norsk Kvinnesaksforening]] ble grunnlagt den 28. juni 1884. Gina Krog fikk flest stemmer av de som ble valgt inn i styret, men [[Hagbard Emanuel Berner|Hagbard E. Berner]] tok styringa og ble foreningas første formann. Han la fram en formålsparagraf som ikke inneholdt noe om stemmerett. Dette falt naturlig nok Krog tungt for brystet, og senere samme år skrev hun en lengre artikkel i ''[[Nyt Tidsskrift]]'' der hun oppfordra kvinner til å ta ledelsen sjøl. Hun oppfordra også til å få inn en sak for [[Stortinget]] om kvinnelig stemmerett både i lokale og nasjonale valg. Det kan bemerkes at dette ikke betydde universell stemmerett; det var inntekst- og eiendomskrav for menn, og det samme ville da gjelde for kvinner. | ||
Den 27. september 1885 holdt Gina Krog et foredrag med tittelen «Stemmeret for Kvinder» i Kvinnesaksforeninga. Dette førte til at Berner gikk av som formann. På et medlemsmøte noen dager senere fikk et forslag fra Krog overveldende flertall, men hun valgte allikevel å gå en annen vei. I desember 1885 stifta hun sammen med ni andre kvinner [[Kvinnestemmerettsforeningen]] (KSF). Menn fikk ikke være medlem i denne foreningen; kvinnene skulle nå føre sin egen kamp. På et punkt var man allikevel avhengig av menn, for noen måtte legge det fram for Stortinget - og mennene på Stortinget måtte stille seg bak det. [[Viggo Ullmann]], som representerte [[Venstre]], hadde allerede før stiftelsen lovet å fremme forslag om endring av [[Grunnloven]]. | Den 27. september 1885 holdt Gina Krog et foredrag med tittelen «Stemmeret for Kvinder» i Kvinnesaksforeninga. Dette førte til at Berner gikk av som formann. På et medlemsmøte noen dager senere fikk et forslag fra Krog overveldende flertall, men hun valgte allikevel å gå en annen vei. I desember 1885 stifta hun sammen med ni andre kvinner [[Kvinnestemmerettsforeningen]] (KSF). Menn fikk ikke være medlem i denne foreningen; kvinnene skulle nå føre sin egen kamp. På et punkt var man allikevel avhengig av menn, for noen måtte legge det fram for Stortinget - og mennene på Stortinget måtte stille seg bak det. [[Viggo Ullmann]], som representerte [[Venstre]], hadde allerede før stiftelsen lovet å fremme forslag om endring av [[Grunnloven]]. | ||