Giord Andersen (1651–1720): Forskjell mellom sideversjoner

→‎Politisk aktør: Presiserte referansen.
(→‎Politisk aktør: Presiserte referansen.)
 
(10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|GA.jpg|Giord Andersens selvsikre signatur i ''Fogderegnskap Aker og Follo, 1699'', side 205.|[[Riksarkivet]]}}
{{thumb|GA.jpg|Giord Andersens selvsikre signatur i ''Fogderegnskap Aker og Follo, 1699'', side 205.|[[Riksarkivet]]}}
'''[[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen]]''', også stavet '''Gjord''' (''Georg'') (født [[5. mars]] [[1651]], ukjent sted, sannsynlig på [[Jylland]], død [[19. april]] [[1720]] i [[Christiania]]) var [[assessor]] i [[Overhoffretten]], tollforpakter og generaltollforvalter og handelsmann i Christiania.
'''[[Giord Andersen (1651–1720)|Giord Andersen]]''' (født [[5. mars]] [[1651]], ukjent sted, sannsynlig på [[Jylland]], død [[19. april]] [[1720]] i [[Christiania]]) var [[assessor]] i [[Overhoffretten]], tollforpakter og generaltollforvalter og handelsmann i Christiania.


Andersen var sentral innen handelseliten i Christiania rundt 1700, og huskes i ettertiden særlig for den rollen hans spilte i «det store tollsviket i Christiania», det største organiserte tollsviket som er avslørt i norsk historie.
Andersen var sentral innen handelseliten i Christiania rundt 1700, og huskes i ettertiden særlig for den rollen hans spilte i «det store tollsviket i Christiania», det største organiserte tollsviket som er avslørt i norsk historie.
Linje 6: Linje 6:
== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==


Hans familiebakgrunn er ukjent, men han må ha kommet ganske ung til Norge, som en av mange [[Jylland|jyder]] som kom til Norge på den tiden og arbeidet innen handel og som embetsmenn. Han er første gang nevnt i norske kilder da han 26/27 år gammel i 1678 giftet seg med [[Elisabeth Trane (1650–1713)|Elisabeth Trane]] (1650-1713), datter av sogneprest til [[Nes prestegjeld (Akershus)|Nes på Romerike]] [[Samuel Povelsen Trane (d. 1677)|Samuel Povelsen Trane]] (ca 1617–1677) og [[Bente Jacobsdatter Hjort (1621–1691)|Bente Jacobsdatter Hjort]] (1621-1691).
Hans familiebakgrunn er ukjent, men han må ha kommet ganske ung til Norge, som en av mange [[Jylland|jyder]] som kom til Norge på den tiden og arbeidet innen handel og som embetsmenn. Han er første gang nevnt i norske kilder da han 26/27 år gammel i 1678 giftet seg med [[Elisabeth Trane (1650–1713)|Elisabeth Trane]] (1650-1713), datter av sogneprest til [[Nes prestegjeld (Akershus)|Nes på Romerike]] [[Samuel Povelsen Trane (d. 1677)|Samuel Povelsen Trane]] (ca 1617–1677) og [[Bente Jacobsdatter Hjort (1621–1691)|Bente Jacobsdatter Hjort]] (1621-1691): se [[Thrane]].  


Året etter han ble gift, fikk han [[borgerskap]] i Christiania, og kunne da begynne oppbyggingen av sitt handelshus som baserte sin virksomhet på importvarer og eksport av trelast til [[Amsterdam]], [[London]], [[København]] og andre havner. Han ble i 1692 [[stadshauptmann]] og sjef for byens [[borgervæpning]].
Året etter han ble gift, fikk han [[borgerskap]] i Christiania, og kunne da begynne oppbyggingen av sitt handelshus som baserte sin virksomhet på importvarer og eksport av trelast til [[Amsterdam]], [[London]], [[København]] og andre havner. Han ble i 1692 [[stadshauptmann]] og sjef for byens [[Christiania Borgervæpning|borgervæpning]].


== Handelshus ==
== Handelshus ==
Linje 15: Linje 15:
Med utgangspunkt i eiendommer på [[Romerike]] hvor hans hustru var fra og hvor han fikk et stort nettverk blant viktige personer, kjøpte han opp eiendommer som ga ham kontroll på ressursene i skogene og sager hvor han kunne skjære eget tømmer eller tømmer kjøpt fra bønder. Fra 1693 forpaktet han Stockfleth-godset i [[Fet]] på Romerike med tre sager i [[Glomma]] og deres eksportkvoter. Han begynte i løpet av dette siste tiåret av 1600-tallet å kjøpe opp gårder med skog og sager langs [[Akerselva]].  
Med utgangspunkt i eiendommer på [[Romerike]] hvor hans hustru var fra og hvor han fikk et stort nettverk blant viktige personer, kjøpte han opp eiendommer som ga ham kontroll på ressursene i skogene og sager hvor han kunne skjære eget tømmer eller tømmer kjøpt fra bønder. Fra 1693 forpaktet han Stockfleth-godset i [[Fet]] på Romerike med tre sager i [[Glomma]] og deres eksportkvoter. Han begynte i løpet av dette siste tiåret av 1600-tallet å kjøpe opp gårder med skog og sager langs [[Akerselva]].  
{{thumb|Fossesholm.jpg|Andersen eide [[Fossesholmgodset]] fra 1697 til 1710.|Eao|2006}}
{{thumb|Fossesholm.jpg|Andersen eide [[Fossesholmgodset]] fra 1697 til 1710.|Eao|2006}}
I 1697 kjøpte han seg også opp langs et tredje vassdrag, da han sammen med kjøpmannen sammmen med Jørgen Poulsen (Neumann) (1653-1709) kjøpte [[Fossesholmgodset]] på [[Eiker]], og med dette kjøpet fulgte også fem sager ved [[Drammenselva]].
I 1697 kjøpte han seg også opp langs et tredje vassdrag, da han sammen med kjøpmannen Jørgen Poulsen (Neumann) (1653-1709) kjøpte [[Fossesholmgodset]] på [[Eiker]], og med dette kjøpet fulgte også fem sager ved [[Drammenselva]].


I 1699 ble han utnevnt til [[kommerseråd]]. Året etter tok han sin største investering, da han kjøpte av enken etter justitiarius Christian Lund tre sager i Akerselva, flere gårder og nær 90 000 mål skog, dette var halvparten av det som senere ble kjent som [[Nordmarksgodset]]. I Christiania eide han allerede en stor bygård med krambod i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 20, flere sjøboder, en lysthave og lystgården [[Bislett (løkke)|Bislet]] utenfor byen. Han sikret seg også storgårdene [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]] og [[Disen (Vang på Hedmarken)|Disen]] i [[Vang i Hedmark]]. I 1705 var han en av byens og landets rikeste menn.
I 1699 ble han utnevnt til [[kommerseråd]]. Året etter tok han sin største investering, da han kjøpte av enken etter justitiarius Christian Lund tre sager i Akerselva, flere gårder og nær 90 000 mål skog, dette var halvparten av det som senere ble kjent som [[Nordmarksgodset]]. I Christiania eide han allerede en stor bygård med krambod i [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] 20, flere sjøboder, en lysthave og lystgården [[Bislett (løkke)|Bislet]] utenfor byen. Han sikret seg også storgårdene [[Åker (Vang på Hedmarken)|Åker]] og [[Disen (Vang på Hedmarken)|Disen]] i [[Vang i Hedmark]]. I 1705 var han en av byens og landets rikeste menn.
Linje 22: Linje 22:


== Politisk aktør ==
== Politisk aktør ==
Andersen var en svært dyktig nettverksbygger og opparbeidet seg et stort sosialt og politisk kontaktnett med folk av betydning og myndighet innen handel og embetsverket, både i Christiania og i København som var stedet for alle viktige beslutninger i det sentraliserte [[enevelde]]t [[Danmark-Norge]].  
Andersen var en svært dyktig nettverksbygger og opparbeidet seg et stort sosialt og politisk kontaktnett med folk av betydning og myndighet innen handel og embetsverket, både i Christiania og i København som var stedet for alle viktige beslutninger i det sentraliserte [[enevelde]]t [[Danmark-Norge]]. Wilhelm Edinger(1659-1733), vinhandler i København og direktør for Der Ostindiske Komp. (og gift fra 1686 med Else Margrethe Wigand Michelbecker [1668-1720]) «må ha vært Andersens vekselmegler i København, i hvert fall inntil 1709», skriver Ola Teige i sin studie av 2008, «Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750», på s. 184.  


Han var derfor mye i København som representant og talsmann for den sosiale, økonomiske og politiske eliten i Christiania og fungerte som en uformelle leder for denne og var fast førsteunderskriver på [[supplikk]]er til kongen.
Han var derfor mye i København som representant og talsmann for den sosiale, økonomiske og politiske eliten i Christiania og fungerte som en uformelle leder for denne og var fast førsteunderskriver på [[supplikk]]er til kongen.
Linje 51: Linje 51:


== Etterkommere ==
== Etterkommere ==
Andersen hadde to sønner, Jacob Gjordsen (1688–1718) og Anders Gjordsen (1680– cirka 1721) som begge ble offiserer, men som også døde unge.
Andersen hadde to sønner, Jacob Giordsen (1688–1718) og Anders Giordsen (1680– cirka 1721) som begge ble offiserer, men som også døde unge.


Hans to døtre ektet også offiserer, som med tiden hadde fått så høy rang at det fulgte adelsskap med:
Hans to døtre ektet også offiserer:


Datteren [[Benedicte Dorothea Giords (1684–1752)|Benedicte Dorothea Giords]] (Gjords, Gjordsdatter) (1684-1752) ble i 1704 gift i Christiania med daværende major, senere generalløytnant og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, [[Hans Heinrich Scheel (1668–1738)|Hans Heinrich Scheel]] (1668–1738).  
Datteren [[Benedicte Dorothea Giords (1684–1752)|Bente Giords]] (Giordsdatter) (1684-1752) ble i 1704 gift i Christiania med daværende major, senere generalløytnant og overgeneraldirektør for fortifikasjonene i Danmark-Norge og hertugdømmene, [[Hans Heinrich Scheel (1668–1738)|Hans Heinrich Scheel]] (1668–1738): se [[Scheel (utdypende artikkel)]].  


Datteren [[Dorthe Gjords]] (1686-) ble i 1728 gift med daværende oberstløytnant, senere [[stiftamtmann]] i [[Akershus stiftamt]] fra 1740 til 1750. og overpresident i København, [[Frederik Otto von Rappe]]<ref>{{Weidling 2000}}, s. 269.</ref>.  
Datteren [[Dorthe Gjords|Dorothea Giords]] (1686-1742) ble i 1728 gift med daværende oberstløytnant, senere [[stiftamtmann]] i [[Akershus stiftamt]] fra 1740 til 1750 og deretter overpresident i København, [[Frederik Otto von Rappe]]<ref>{{Weidling 2000}}, s. 269.</ref>.  


Døtrene med ektemenn arvet Andersen, og det store [[Nordmarksgodset]] ble solgt til kjøpmann Peder Eriksen Grøn (1682-1737) i Christiania.
Døtrene med ektemenn arvet Giord Andersen, og det store [[Nordmarksgodset]] ble solgt til kjøpmann Peder Eriksen Grøn (1682-1737) i Christiania.


==Referanser==
==Referanser==


<references/>
<references />


==Kilder==
==Kilder==
Linje 76: Linje 76:
[[kategori:Handelsfolk]]
[[kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Trelasthandlere]]
[[Kategori:Trelasthandlere]]
[[Kategori:Stadshauptmenn]]
[[Kategori:Tollere]]
[[Kategori:Tollere]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Oslo kommune]]
Skribenter
20 170

redigeringer