291 440
redigeringer
overskrifter og lenkefiks
Ingen redigeringsforklaring |
(overskrifter og lenkefiks) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Trelastbedriften [[Gjøvik Bruk|Gjøvik Bruk A/S]] ble stiftet i konstituerende generalforsamling 30. november 1929 og var i drift til 1984. Trelasthandelen fortsatte deretter som forretninger med trelast og byggevarer innen [[Mathiesen-Eidsvoll Værk]]. | Trelastbedriften [[Gjøvik Bruk|Gjøvik Bruk A/S]] ble stiftet i konstituerende generalforsamling 30. november 1929 og var i drift til 1984. Trelasthandelen fortsatte deretter som forretninger med trelast og byggevarer innen [[Mathiesen-Eidsvoll Værk]]. | ||
== Forhistorie == | |||
Den første bedriften på tomta nord for bryggene i [[Gjøvik]] var det overrettssakfører [[M. E. Hoff]] som sto bak: Sagbruket [[Gjøvik Dampsag og Høvleri]], populært kalt «Hoff-saga». Den kom i gang 1875, men gikk konkurs i 1878 på grunn av overkapasitet i bransjen, økte produksjonskostnader og sterk økning i tømmerprisene. Driften startet opp igjen i 1880 i mindre målestokk og nedlagt igjen i 1883. Da ble sagbruket solgt til Lillestrøm. Fyrhuset ble solgt til garver [[Alfstad]] som satte det opp til fjøs på [[Bjørnsveen]]. | Den første bedriften på tomta nord for bryggene i [[Gjøvik]] var det overrettssakfører [[M. E. Hoff]] som sto bak: Sagbruket [[Gjøvik Dampsag og Høvleri]], populært kalt «Hoff-saga». Den kom i gang 1875, men gikk konkurs i 1878 på grunn av overkapasitet i bransjen, økte produksjonskostnader og sterk økning i tømmerprisene. Driften startet opp igjen i 1880 i mindre målestokk og nedlagt igjen i 1883. Da ble sagbruket solgt til Lillestrøm. Fyrhuset ble solgt til garver [[Alfstad]] som satte det opp til fjøs på [[Bjørnsveen]]. | ||
Etter noen år kom kjøpmann [[Fischer]] til byen. Han tok i 1888 initiativ til ny drift på tomta etter Hoff-saga. Anlegget ble totalskadet i en brann i 1916 og ble bygd opp igjen som en storstilt bedrift: [[Fischers Bruk]] som nå ble organisert som et aksjeselskap fra 1. januar 1919. | Etter noen år kom kjøpmann [[Fredrik Fischer]] til byen. Han tok i 1888 initiativ til ny drift på tomta etter Hoff-saga. Anlegget ble totalskadet i en brann i 1916 og ble bygd opp igjen som en storstilt bedrift: [[Fischers Bruk]] som nå ble organisert som et aksjeselskap fra 1. januar 1919. | ||
[[Fischers bruk]] holdt det gående til 1928, da hadde sviktende konjunkturer ført til økonomiske problemer. Bruket ble lagt ut på auksjon, men ingen løsning ble oppnådd. Første prioritets panthaver, Riksforsikringsanstalten, ville selge maskiner og rekvisita og derved rasere bedriften. Men omsider greide en rekke av byens bedriftsledere, kjøpmenn og skogeiere å skaffe et beløp som de kunne overta bedriften med. De organiserte en aksjeinnbydelse og fikk bedriften på fote igjen ved konstituerende generalforsamling 30.11.1929. Derved var Gjøvik Bruk en realitet. | [[Fischers bruk]] holdt det gående til 1928, da hadde sviktende konjunkturer ført til økonomiske problemer. Bruket ble lagt ut på auksjon, men ingen løsning ble oppnådd. Første prioritets panthaver, Riksforsikringsanstalten, ville selge maskiner og rekvisita og derved rasere bedriften. Men omsider greide en rekke av byens bedriftsledere, kjøpmenn og skogeiere å skaffe et beløp som de kunne overta bedriften med. De organiserte en aksjeinnbydelse og fikk bedriften på fote igjen ved konstituerende generalforsamling 30.11.1929. Derved var Gjøvik Bruk en realitet. | ||
== Gjøvik bruk 1929–1984 == | |||
Gjøvik Bruk ble i perioden 1929 til 1961 ledet av [[Sigv. Aannestad]]. Da ble ledelsen overlatt til [[Erling Teigen]]. Oppfylling i [[Mjøsa]] forøkte brukets areal. Dette ble solgt for oppbygging av [[CC Mart’n]]. «Sagbygningen» ble noe senere solgt og ombygd til [[handelssenteret City]]. | Gjøvik Bruk ble i perioden 1929 til 1961 ledet av [[Sigv. Aannestad]]. Da ble ledelsen overlatt til [[Erling Teigen]]. Oppfylling i [[Mjøsa]] forøkte brukets areal. Dette ble solgt for oppbygging av [[CC Mart’n]]. «Sagbygningen» ble noe senere solgt og ombygd til [[handelssenteret City]]. | ||
| Linje 16: | Linje 18: | ||
Gjøvik Bruk ville da i 1980 fortsette de andre produksjonene på [[Gjøvik]], men kjøpe skurlast i steet for å skjære tømmeret selv. Driften av høvleriet fortsatte, antall ansatte var da nede i 35 + funksjonærer. | Gjøvik Bruk ville da i 1980 fortsette de andre produksjonene på [[Gjøvik]], men kjøpe skurlast i steet for å skjære tømmeret selv. Driften av høvleriet fortsatte, antall ansatte var da nede i 35 + funksjonærer. | ||
== Videre historie og andre foretak == | |||
Også høvlerivirksomheten var opphørt i september 1984. Da meldte OA at aksjemajoriteten nettopp var solgt til [[Mathiesen-Eidsvold Værk]]. Det var snakk om et antall av 13 utsalg av trelast og byggevarer. I samme utgave av OA ble det beskrevet et nytt kjøpesenter på tomta mellom gamle Gjøvik Bruk og den planlagte nye veien langs Mjøs-stranda: [[CC-Mart’n]]. Samtidig var det planlagt en parkeringsplass til 700 biler og et møbelsenter i Gjøvik Bruks lagerhus. Gravearbeidene til kjøpesenteret kom i gang april 1985 og det sto ferdig til åpning oktober året etter. | Også høvlerivirksomheten var opphørt i september 1984. Da meldte OA at aksjemajoriteten nettopp var solgt til [[Mathiesen-Eidsvold Værk]]. Det var snakk om et antall av 13 utsalg av trelast og byggevarer. I samme utgave av OA ble det beskrevet et nytt kjøpesenter på tomta mellom gamle Gjøvik Bruk og den planlagte nye veien langs Mjøs-stranda: [[CC-Mart’n]]. Samtidig var det planlagt en parkeringsplass til 700 biler og et møbelsenter i Gjøvik Bruks lagerhus. Gravearbeidene til kjøpesenteret kom i gang april 1985 og det sto ferdig til åpning oktober året etter. | ||