Gjøvik Bruk: Forskjell mellom sideversjoner

(setter inn bilde)
Linje 3: Linje 3:


== Forhistorie ==
== Forhistorie ==
Den første bedriften på tomta nord for bryggene i [[Gjøvik]] var det overrettssakfører [[M. E. Hoff]] som sto bak: Sagbruket [[Gjøvik Dampsag og Høvleri]], populært kalt «Hoff-saga». Den kom i gang 1875, men gikk konkurs i 1878 på grunn av overkapasitet i bransjen, økte produksjonskostnader og sterk økning i tømmerprisene. Driften startet opp igjen i 1880 i mindre målestokk og nedlagt igjen i 1883. Da ble sagbruket solgt til Lillestrøm. Fyrhuset ble solgt til garver [[Alfstad]] som satte det opp til fjøs på [[Bjørnsveen]].
Den første bedriften på tomta nord for bryggene i [[Gjøvik]] var det overrettssakfører [[M. E. Hoff]] som sto bak: Sagbruket [[Gjøvik Dampsag og Høvleri]], populært kalt «Hoff-saga». Den kom i gang 1875, men gikk konkurs i 1878 på grunn av overkapasitet i bransjen, økte produksjonskostnader og sterk økning i tømmerprisene. Driften startet opp igjen i 1880 i mindre målestokk og nedlagt igjen i 1883. Da ble sagbruket solgt til Lillestrøm. Fyrhuset ble solgt til garver [[Hans Alfstad]], som satte det opp til fjøs på [[Bjørnsveen (Vardal)|Bjørnsveen]].


Etter noen år kom kjøpmann [[Fredrik Fischer]] til byen. Han tok i 1888 initiativ til ny drift på tomta etter Hoff-saga. Anlegget ble totalskadet i en brann i 1916 og ble bygd opp igjen som en storstilt bedrift: [[Fischers Bruk]] som nå ble organisert som et aksjeselskap fra 1. januar 1919.
Etter noen år kom kjøpmann [[Fredrik Fischer]] til byen. Han tok i 1888 initiativ til ny drift på tomta etter Hoff-saga. Anlegget ble totalskadet i en brann i 1916 og ble bygd opp igjen som en storstilt bedrift: [[Fischers Bruk]] som nå ble organisert som et aksjeselskap fra 1. januar 1919.


[[Fischers bruk]] holdt det gående til 1928, da hadde sviktende konjunkturer ført til økonomiske problemer. Bruket ble lagt ut på auksjon, men ingen løsning ble oppnådd. Første prioritets panthaver, Riksforsikringsanstalten, ville selge maskiner og rekvisita og derved rasere bedriften. Men omsider greide en rekke av byens bedriftsledere, kjøpmenn og skogeiere å skaffe et beløp som de kunne overta bedriften med. De organiserte en aksjeinnbydelse og fikk bedriften på fote igjen ved konstituerende generalforsamling 30.11.1929. Derved var Gjøvik Bruk en realitet. Driften kom i gang i 1930.
Fischers Bruk holdt det gående til 1928, da hadde sviktende konjunkturer ført til økonomiske problemer. Bruket ble lagt ut på auksjon, men ingen løsning ble oppnådd. Første prioritets panthaver, Riksforsikringsanstalten, ville selge maskiner og rekvisita og derved rasere bedriften. Men omsider greide en rekke av byens bedriftsledere, kjøpmenn og skogeiere å skaffe et beløp som de kunne overta bedriften med. De organiserte en [[Kjeldearkiv:Aktieinnbydelse (Gjøvik Bruk)|aksjeinnbydelse]] og fikk bedriften på fote igjen ved konstituerende generalforsamling 30.11.1929. Derved var Gjøvik Bruk en realitet. Driften kom i gang i 1930.


== Gjøvik bruk 1929–1984 ==
== Gjøvik bruk 1929–1984 ==
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer