Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
(ny kategori (Kalkverk)) |
(noe utbygging, basert på Aftenpostens digitale arkiv) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Gjovik Kalkfabrik 1900.jpg|«Kalken» ca. 1900. Foto: Hilda Julin/Mjøsmuseet}}'''[[Gjøvik Kalkfabrik]]''' (lokalt bare kalt «Kalken») lå ved [[Vestre Totenveg]] i gamle [[Vardal kommune]], om lag fire kilometer sørvest for [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik by]]. Fabrikken var i drift fra 1897 til ca. 1923/24, da den gikk konkurs. Bedriften lå på garden [[Østby (Gjøvik)|Østbys]] grunn. Der var det ifølge bedriftens egenreklame «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker Schmelks analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær enestående.» | {{thumb høyre|Gjovik Kalkfabrik 1900.jpg|«Kalken» ca. 1900. Foto: Hilda Julin/Mjøsmuseet}}'''[[Gjøvik Kalkfabrik]]''' (lokalt bare kalt «Kalken») lå ved [[Vestre Totenveg]] i gamle [[Vardal kommune]], om lag fire kilometer sørvest for [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik by]]. Fabrikken var i drift fra 1897 til ca. 1923/24, da den gikk konkurs. Bedriften lå på garden [[Østby (Gjøvik)|Østbys]] grunn. Der var det ifølge bedriftens egenreklame «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker Schmelks analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær enestående.» | ||
== Historie == | |||
Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører [[Adolf Skattum]], vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]] og gardbruker [[Ole Østbye]]. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med [[Gjøvik vognfabrik (H. H. Lingjerde)|Gjøvik vognfabrik]]s utsalg i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]]. | Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører [[Adolf Skattum]], vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]] og gardbruker [[Ole Østbye]]. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med [[Gjøvik vognfabrik (H. H. Lingjerde)|Gjøvik vognfabrik]]s utsalg i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]]. | ||
Linje 6: | Linje 8: | ||
Mye av kalken ble kjørt til [[Hunndalen]]. Bedriftens største kunde var nemlig [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]]. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde fabrikken i 1902 for egen regning den 3 kilometer lange [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]]. | Mye av kalken ble kjørt til [[Hunndalen]]. Bedriftens største kunde var nemlig [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]]. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde fabrikken i 1902 for egen regning den 3 kilometer lange [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]]. | ||
I 1921 ble kalkfabrikken en del av det nystarta aksjeselskapet [[Norske Kalkfabriker]], som også eide [[Hole kalkverk]] i [[Vestre Toten]] og et kalksteinbrudd på [[Raufoss]]. Bak det nye selskapet sto brukseier J. Møller-Henrichsen på Gjøvik. Kort tid etter gikk dette «kalkkonglomeratet» konkurs, og i 1924 ble Møller-Henrichsen dømt til 15 måneders fengsel for økonomisk kriminalitet. | |||
På 1980-tallet var minst ett av steinbrudda ved Vestre Totenveg fortsatt synlig i landskapet, tvers ovafor fabrikktomta. | På 1980-tallet var minst ett av steinbrudda ved Vestre Totenveg fortsatt synlig i landskapet, tvers ovafor fabrikktomta. | ||
Linje 11: | Linje 15: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[[Aftenposten]], 15. april 1925: «Et merkelig aktieselskap fra 'efterkrigstiden'». | |||
*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00527&gardpostnr=425&merk=425#ovre Folketellinga i 1900 for Vardal (Paulsberg)] | *[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00527&gardpostnr=425&merk=425#ovre Folketellinga i 1900 for Vardal (Paulsberg)] | ||
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036440005743/ Folketellinga i 1910 for Vardal] | *[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036440005743/ Folketellinga i 1910 for Vardal] |