Gjøvik Kalkfabrik: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''A/S Gjøvik kalkfabrikk''' lå i [[Vestre Totenveg]] i gamle [[Vardal kommune]], om lag fire kilometer sørvest for [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik by]]. Fabrikken lå på garden [[Østby (Vardal)|Østbys]] grunn. Der var det «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker Schmelks analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær enestående.»
'''A/S Gjøvik kalkfabrikk''' (lokalt bare kalt "Kalken") ved [[Vestre Totenveg]] i gamle [[Vardal kommune]], om lag fire kilometer sørvest for [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik by]]. Fabrikken var i drift fra 1897 til ca. 1923/24, da den gikk konkurs. Bedriften lå på garden [[Østby (Vardal)|Østbys]] grunn. Der var det ifølge bedriftens egenreklame «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker Schmelks analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær enestående.»


Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører [[Adolf Skattum]], vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]] og gardbruker [[Ole Østbye]]. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med [[Gjøvik vognfabrik (H. H. Lingjerde)|Gjøvik vognfabrik]]s utsalg i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]]. I 1914 beskjeftiga fabrikken 18 mann, samt "8 heste"!
Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører [[Adolf Skattum]], vognfabrikant [[Hans H. Lingjerde]] og gardbruker [[Ole Østbye]]. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. Bedriftens lager og kontor ble lokalisert sammen med [[Gjøvik vognfabrik (H. H. Lingjerde)|Gjøvik vognfabrik]]s utsalg i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]]. Foruten kalkbrennere sysselsatte "Kalken" også mange kalkkjørere. I 1914 beskjeftiga fabrikken 18 mann, samt "8 heste"!  


Bedriftens største kunde var [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]]. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde fabrikken for egen regning den 3 kilometer lange [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]].
Bedriftens største kunde var nemlig [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]]. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde fabrikken i 1902 for egen regning den 3 kilometer lange [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]].
 
På 1980-tallet var minst ett av steinbrudda ved Vestre Totenveg fortsatt synlig i landskapet, tvers ovafor fabrikktomta.




Linje 10: Linje 12:


*''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 26.
*''Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914'', s. 26.
*Eike, Christine: "Kopperud - fra gårdsdrift til drabantby", i ''Årbok for Gjøvik historielag 1984'', s. 21-22.




[[Kategori:Bedrifter i Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Bedrifter i Gjøvik kommune]]
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer