Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
(noe utbygging, basert på Aftenpostens digitale arkiv) |
(→Historie: korr.) |
||
Linje 7: | Linje 7: | ||
Fabrikken sysselsatte en del kalkbrennere. En av disse var Petter Jørgensen på småbruket [[Paulsberg (Gjøvik)|Paulsberg]], som ifølge folketellinga for 1900 hadde kalkbrenning som attåtnæring. I tillegg til brennerne ansatte «Kalken» også mange kalkkjørere. I 1914 beskjeftiga fabrikken 18 mann, samt «8 heste»! | Fabrikken sysselsatte en del kalkbrennere. En av disse var Petter Jørgensen på småbruket [[Paulsberg (Gjøvik)|Paulsberg]], som ifølge folketellinga for 1900 hadde kalkbrenning som attåtnæring. I tillegg til brennerne ansatte «Kalken» også mange kalkkjørere. I 1914 beskjeftiga fabrikken 18 mann, samt «8 heste»! | ||
Mye av kalken ble kjørt til [[Hunndalen]]. Bedriftens største kunde var nemlig [[Toten Cellulose | Mye av kalken ble kjørt til [[Hunndalen]]. Bedriftens største kunde var nemlig [[Toten Cellulose]]. Av en daglig produksjon på 140 hl. kalk gikk hele 100 hl. dit. For å lette transporten til «Cellulosen» bygde fabrikken i 1902 for egen regning den 3 kilometer lange [[Kalkvegen (Gjøvik)|Kalkvegen]]. | ||
I 1921 ble kalkfabrikken en del av det nystarta aksjeselskapet [[Norske Kalkfabriker]], som også eide [[Hole kalkverk]] i [[Vestre Toten]] og et kalksteinbrudd på [[Raufoss]]. Bak det nye selskapet sto brukseier J. Møller-Henrichsen på Gjøvik. Kort tid etter gikk dette «kalkkonglomeratet» konkurs, og i 1924 ble Møller-Henrichsen dømt til 15 måneders fengsel for økonomisk kriminalitet. | I 1921 ble kalkfabrikken en del av det nystarta aksjeselskapet [[Norske Kalkfabriker]], som også eide [[Hole kalkverk]] i [[Vestre Toten]] og et kalksteinbrudd på [[Raufoss]]. Bak det nye selskapet sto brukseier J. Møller-Henrichsen på Gjøvik. Kort tid etter gikk dette «kalkkonglomeratet» konkurs, og i 1924 ble Møller-Henrichsen dømt til 15 måneders fengsel for økonomisk kriminalitet. |