Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(lenker til Viken) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Gjovik Meieri Vikodden.jpg|Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Foto fra rundt 1953, da drifta kom i gang (ukjent opphavsmann/Mjøsmuseet).}}'''[[Gjøvik Meieri]]''' ble grunnlagt i 1870 av bønder fra nedre del av [[Vardal]], med lensmann Andreas Mjølstad og Christian Braastad som pådrivere. De bygde først et enkelt meieri på vestsida av [[Hunnsvegen]], med utsalg av mjølk, ost og prim. Da folketallet på [[Gjøvik]] og i [[Hunndalen]] økte kraftig på slutten av 1800-tallet, ble det behov for bedre lokaler og produksjonsutstyr, og andelslaget bygde i 1891 et større meieri på andre sida av vegen. I 1920 gikk også leverandørene ved [[Vardal Meieri]], i Kjerkebygda, inn som andelseiere i Gjøvik-meieriet, i 1932 dessuten [[Redalen Meieri]]. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Gjovik Meieri Vikodden.jpg|Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Foto fra rundt 1953, da drifta kom i gang (ukjent opphavsmann/Mjøsmuseet).}} | ||
'''[[Gjøvik Meieri]]''' ble grunnlagt i 1870 av bønder fra nedre del av [[Vardal]], med lensmann Andreas Mjølstad og Christian Braastad som pådrivere. De bygde først et enkelt meieri på vestsida av [[Hunnsvegen]], med utsalg av mjølk, ost og prim. Da folketallet på [[Gjøvik]] og i [[Hunndalen]] økte kraftig på slutten av 1800-tallet, ble det behov for bedre lokaler og produksjonsutstyr, og andelslaget bygde i 1891 et større meieri på andre sida av vegen. I 1920 gikk også leverandørene ved [[Vardal Meieri]], i Kjerkebygda, inn som andelseiere i Gjøvik-meieriet, i 1932 dessuten [[Redalen Meieri]]. | |||
På 1920-tallet begynte konkurransen fra andre distrikter å merkes på Gjøvik. En vare som mjølk hadde høy egenvekt i forhold til verdien, og den var derfor ikke lønnsom å transportere langt med hest og kjerre. Lastebiltransport gjorde imidlertid at meieriene på Raufoss og [[Gaupen Meieri|Gaupen]] i [[Ringsaker]] prøvde å få innpass på Gjøvik. Økt konkurranse i kombinasjon med nedgangstider gjorde at prisene falt, og meieriet på Gjøvik måtte prøve å lede mjølkeflommen unna reviret sitt.</onlyinclude> De klarte i hvert fall å slutte en overenskomst med [[Korterud Meieri]] på [[Raufoss]], som gikk ut på at Korterud ikke oppretta utsalg i Hunndalen, mens Gjøvik til gjengjeld ikke skulle selge mjølk på Raufoss. | På 1920-tallet begynte konkurransen fra andre distrikter å merkes på Gjøvik. En vare som mjølk hadde høy egenvekt i forhold til verdien, og den var derfor ikke lønnsom å transportere langt med hest og kjerre. Lastebiltransport gjorde imidlertid at meieriene på Raufoss og [[Gaupen Meieri|Gaupen]] i [[Ringsaker]] prøvde å få innpass på Gjøvik. Økt konkurranse i kombinasjon med nedgangstider gjorde at prisene falt, og meieriet på Gjøvik måtte prøve å lede mjølkeflommen unna reviret sitt.</onlyinclude> De klarte i hvert fall å slutte en overenskomst med [[Korterud Meieri]] på [[Raufoss]], som gikk ut på at Korterud ikke oppretta utsalg i Hunndalen, mens Gjøvik til gjengjeld ikke skulle selge mjølk på Raufoss. | ||