Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
På 1920-tallet begynte konkurransen fra andre distrikter å merkes på Gjøvik. En vare som mjølk hadde høy egenvekt i forhold til verdien, og den var derfor ikke lønnsom å transportere langt med hest og kjerre. Lastebiltransport gjorde imidlertid at meieriene på Raufoss og [[Gaupen Meieri|Gaupen]] i [[Ringsaker]] prøvde å få innpass på Gjøvik. Økt konkurranse i kombinasjon med nedgangstider gjorde at prisene falt, og meieriet på Gjøvik måtte prøve å lede mjølkeflommen unna deres revir. De klarte i hvert fall å slutte en overenskomst med [[Korterud Meieri]] på [[Raufoss]], som gikk ut på at Korterud ikke oppretta utsalg i Hunndalen, mens Gjøvik til gjengjeld ikke skulle selge mjølk på Raufoss. | På 1920-tallet begynte konkurransen fra andre distrikter å merkes på Gjøvik. En vare som mjølk hadde høy egenvekt i forhold til verdien, og den var derfor ikke lønnsom å transportere langt med hest og kjerre. Lastebiltransport gjorde imidlertid at meieriene på Raufoss og [[Gaupen Meieri|Gaupen]] i [[Ringsaker]] prøvde å få innpass på Gjøvik. Økt konkurranse i kombinasjon med nedgangstider gjorde at prisene falt, og meieriet på Gjøvik måtte prøve å lede mjølkeflommen unna deres revir. De klarte i hvert fall å slutte en overenskomst med [[Korterud Meieri]] på [[Raufoss]], som gikk ut på at Korterud ikke oppretta utsalg i Hunndalen, mens Gjøvik til gjengjeld ikke skulle selge mjølk på Raufoss. | ||
Gjøvik Meieri var en av de første bedriftene på Gjøvik som flytta virksomheten ut av bykjernen. Mjølk var en transportkrevende vare som ble håndtert med lastebiler, og | Gjøvik Meieri var en av de første bedriftene på Gjøvik som flytta virksomheten ut av bykjernen. Mjølk var en transportkrevende vare som ble håndtert med lastebiler, og ei trang bytomt egna seg dårlig til dette. Meieriet måtte også ha mer lagerplass til kunstgjødsel og kraftfôr, som ble solgt av innkjøpslaget på meieriet. Alt i 1938 kjøpte bedriften derfor ei tomt på 18 mål fra garden [[Viken (gard i Vardal)|Viken]], en kilometer sør for sentrum. I 1953 begynte drifta i det nye meieriet. Gamlemeieriet inni byen fikk nye oppgaver, som utsalg og restaurant [[Melkebaren]]. | ||
På 1960-tallet var det to store spørsmål som dominerte meieribransjen: gardstanksystemet og salg av mjølk i kartonger. I 1966/1967 ble disse nyvinningene innført på Gjøvik. Samtidig vokste meieriets leverandørkrets, da mjølka fra [[Biri Meieri]] i 1969 ble overført til Gjøvik. | På 1960-tallet var det to store spørsmål som dominerte meieribransjen: gardstanksystemet og salg av mjølk i kartonger. I 1966/1967 ble disse nyvinningene innført på Gjøvik. Samtidig vokste meieriets leverandørkrets, da mjølka fra [[Biri Meieri]] i 1969 ble overført til Gjøvik. | ||