Gjøvik Skifabrikk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
({{bm}})
(12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Gjøvik Skifabrikk]]''' ble grunnlagt i mars 1938 og lagt ned 1980. Ti tidligere [[Madshus]]-arbeidere, inkludert kombinertløperen [[Olaf Hoffsbakken]], sikra seg i 1938 lokaler på [[Gjøvik Bruk]] i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]] 23. Etter at Madshus-fabrikken på Gjøvik brant i 1936, flytta bedriften til [[Lillehammer]]. Mange av arbeiderne, med bolig på Gjøvik, syntes reisevegen til dølabyen ble for lang og ville heller satse for seg sjøl. Skifabrikkens merkenavn gjennom mange år ble [[Toppenskia]]. Bedriften på Gjøvik var en av de få skifabrikkene som kun dreiv med nettopp ski. Mange skifabrikker produserte bare i vintersesongen, og resten av året var de ansatte enten permittert eller gjorde annet arbeid i fabrikken. Mange laga f.eks. møbler og likkister om sommeren.  
'''[[Gjøvik Skifabrikk]]''' ble grunnlagt i mars 1938 og lagt ned 1980. Ti tidligere [[Madshus]]-arbeidere, inkludert kombinertløperen [[Olaf Hoffsbakken]], sikra seg i 1938 lokaler på [[Gjøvik Bruk]] i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]] 23. Etter at Madshus-fabrikken på Gjøvik brant i 1936, flytta bedriften til [[Lillehammer]]. Mange av arbeiderne, med bolig på Gjøvik, syntes reisevegen til dølabyen ble for lang og ville heller satse for seg sjøl. Skifabrikkens merkenavn gjennom mange år ble [[Toppenskia]]. Bedriften på Gjøvik var en av de få skifabrikkene som kun dreiv med nettopp ski. Mange skifabrikker produserte bare i vintersesongen, og resten av året var de ansatte enten permittert eller gjorde annet arbeid i fabrikken. Mange laga f.eks. møbler og likkister om sommeren.  


På 1950-tallet ble konkurrenten på Gjøvik, [[Johs. Engeliens Skifabrik]], slått sammen med Gjøvik Skifabrik. Bedriftens disponent gjennom 26 år, fra 1954 til 1980, var den tidligere storhopperen [[Per Dalby]] fra [[Hov i Land]]. I Dalbys disponentperiode, på slutten av 1960-tallet, ble bedriften flytta til industriområdet på [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]], med adresse [[Hadelandsvegen (Gjøvik)|Hadelandsvegen]] 6.
På 1950-tallet ble konkurrenten på Gjøvik, [[Johs. Engeliens Skifabrik]], slått sammen med Gjøvik Skifabrik. Bedriftens disponent på denne tida var [[Ole Kolberg]], som var med over fra Madhus i 1938. Bedriftens neste disponent gjennom de 26 årene fra 1954 til 1980 var den tidligere storhopperen [[Per Dalby]] fra [[Hov i Land]].


I februar 1980 fikk de 15 ansatte varsel om oppsigelse. Bedriften hadde gått med underskudd i flere år. Gjøvik Skifabrikk hadde fortsatt å satse treski etter at glassfiberskia begynte å bli de mest populære.
Midt i Dalbys disponentperiode, rundt 1968, ble bedriften flytta til industriområdet på [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]], med adresse [[Hadelandsvegen (Gjøvik)|Hadelandsvegen]] 6. Aftenposten skreiv 7. oktober 1968 at skifabrikken hadde tatt i bruk en ny produksjonshall "som dekker 1000 kvm og har alt maskineri på ett gulv. Her vil det bli laget 35 000 par ski årlig, vesentlig langrennski og lette turski som bedriften har spesialisert seg på."


I februar 1980 fikk de 15 ansatte varsel om oppsigelse. Bedriften hadde gått med underskudd i flere år. Gjøvik Skifabrikk hadde fortsatt å satse på treski etter at glassfiberskia begynte å bli de mest populære. Så seint som i juli 1979 undertegna bedriften imidlertid en kontrakt med Forsvaret på 1000 par treski, som ifølge disponent Dalby var "det eneste som holder der. Spesielt på dårlig føre, på veier og dårlig underlag er det bare treski som holder stand."


Sia 2008 har [[Grønsås Vikleverksted]] holdt til i de tidligere skifabrikklokalene i Hadelandsvegen.
== Antall ansatte ==
*1980: 15


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
 
*''Næringslivets menn i Norden'' (1950), s. 769
*Aftenposten, 7. oktober 1968: "35 000 par ski i året".
*Aftenposten, 7. juli 1979: "1 000 par treski til Forsvaret".
*Aftenposten, 5. februar 1980: "Skifabrikk skal stanse" (med henvisning til artikkel i Oppland Arbeiderblad).
*Aftenposten, 5. februar 1980: "Skifabrikk skal stanse" (med henvisning til artikkel i Oppland Arbeiderblad).
*Gotaas, Thor: ''Skimakerne - Historien om norske ski'', Oslo 2007, s. 167, 168, 169, 176, 184, 227, 229, 272, 284, 289, 314, 330, 351, 359, 362, 389.
*Gotaas, Thor: ''Skimakerne - Historien om norske ski'', Oslo 2007, s. 167, 168, 169, 176, 184, 227, 229, 272, 284, 289, 314, 330, 351, 359, 362, 389.
*[http://www.mamut.net/gronsas/subdet2.htm Grønsås Vikleverksted (hjemmeside)]
*''Telefonkatalogen for Hedmark og Oppland'', 1964, 1970 og 1977.
*''Telefonkatalogen for Hedmark og Oppland'', 1964, 1970 og 1977.




[[Kategori:Skifabrikker]]
[[Kategori:Skiproduksjon]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1938]]
[[Kategori:Opphør i 1980]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 25. nov. 2020 kl. 12:58

Gjøvik Skifabrikk ble grunnlagt i mars 1938 og lagt ned 1980. Ti tidligere Madshus-arbeidere, inkludert kombinertløperen Olaf Hoffsbakken, sikra seg i 1938 lokaler på Gjøvik Bruk i Strandgata 23. Etter at Madshus-fabrikken på Gjøvik brant i 1936, flytta bedriften til Lillehammer. Mange av arbeiderne, med bolig på Gjøvik, syntes reisevegen til dølabyen ble for lang og ville heller satse for seg sjøl. Skifabrikkens merkenavn gjennom mange år ble Toppenskia. Bedriften på Gjøvik var en av de få skifabrikkene som kun dreiv med nettopp ski. Mange skifabrikker produserte bare i vintersesongen, og resten av året var de ansatte enten permittert eller gjorde annet arbeid i fabrikken. Mange laga f.eks. møbler og likkister om sommeren.

På 1950-tallet ble konkurrenten på Gjøvik, Johs. Engeliens Skifabrik, slått sammen med Gjøvik Skifabrik. Bedriftens disponent på denne tida var Ole Kolberg, som var med over fra Madhus i 1938. Bedriftens neste disponent gjennom de 26 årene fra 1954 til 1980 var den tidligere storhopperen Per Dalby fra Hov i Land.

Midt i Dalbys disponentperiode, rundt 1968, ble bedriften flytta til industriområdet på Kirkeby, med adresse Hadelandsvegen 6. Aftenposten skreiv 7. oktober 1968 at skifabrikken hadde tatt i bruk en ny produksjonshall "som dekker 1000 kvm og har alt maskineri på ett gulv. Her vil det bli laget 35 000 par ski årlig, vesentlig langrennski og lette turski som bedriften har spesialisert seg på."

I februar 1980 fikk de 15 ansatte varsel om oppsigelse. Bedriften hadde gått med underskudd i flere år. Gjøvik Skifabrikk hadde fortsatt å satse på treski etter at glassfiberskia begynte å bli de mest populære. Så seint som i juli 1979 undertegna bedriften imidlertid en kontrakt med Forsvaret på 1000 par treski, som ifølge disponent Dalby var "det eneste som holder der. Spesielt på dårlig føre, på veier og dårlig underlag er det bare treski som holder stand."

Sia 2008 har Grønsås Vikleverksted holdt til i de tidligere skifabrikklokalene i Hadelandsvegen.

Antall ansatte

  • 1980: 15

Kilder og litteratur

  • Næringslivets menn i Norden (1950), s. 769
  • Aftenposten, 7. oktober 1968: "35 000 par ski i året".
  • Aftenposten, 7. juli 1979: "1 000 par treski til Forsvaret".
  • Aftenposten, 5. februar 1980: "Skifabrikk skal stanse" (med henvisning til artikkel i Oppland Arbeiderblad).
  • Gotaas, Thor: Skimakerne - Historien om norske ski, Oslo 2007, s. 167, 168, 169, 176, 184, 227, 229, 272, 284, 289, 314, 330, 351, 359, 362, 389.
  • Grønsås Vikleverksted (hjemmeside)
  • Telefonkatalogen for Hedmark og Oppland, 1964, 1970 og 1977.