Gjøvik bibliotek: Forskjell mellom sideversjoner

Meråpent, ekstern lenke, {{bm}}
(→‎Prosjekter: Bokomaten i 2006)
(Meråpent, ekstern lenke, {{bm}})
 
(6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Hele_Gjøvik_leser_inngangsparti.jpg|Gjøvik bibliotek i juni 2011, da prosjektet [[Hele Gjøvik leser]] ble lansert. Borggården var pyntet til fest.|[[Bruker:Solbra|Solfrid Braastad]]}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Hele_Gjøvik_leser_inngangsparti.jpg|Gjøvik bibliotek i juni 2011, da prosjektet [[Hele Gjøvik leser]] ble lansert. Borggården var pyntet til fest.|[[Bruker:Solbra|Solfrid Braastad]]}}
'''[[Gjøvik bibliotek]]''' har vært kommunalt bibliotek siden 1912. Folkebiblioteket er en videreføring av Arbeidersamfundets bibliotek som startet sin virksomhet i 1875. Gjøvik bibliotek ble i 1947 tildelt rollen som sentralbibliotek for fylket, og fra 1973 har [[Oppland fylkesbibliotek]] vært en fylkeskommunal institusjon samlokalisert med Gjøvik bibliotek. I 2013 ble ''Gjøvik bibliotek og litteraturhus'' det offisielle navnet.  
'''[[Gjøvik bibliotek]]''' har vært kommunalt bibliotek siden 1912. Folkebiblioteket er en videreføring av Arbeidersamfundets bibliotek som startet sin virksomhet i 1875. Gjøvik bibliotek ble i 1947 tildelt rollen som sentralbibliotek for fylket, og fra 1973 har [[Oppland fylkesbibliotek]] vært en fylkeskommunal institusjon samlokalisert med Gjøvik bibliotek. I 2013 ble ''Gjøvik bibliotek og litteraturhus'' det offisielle navnet. I 2022 ble biblioteket [[meråpent]].


Biblioteket har gjennom sin historie byttet lokaler flere ganger. I 1927 flyttet det fra [[Gjøvik Arbeidersamfund|Arbeidersamfundet]] til 3.etasje i [[Gjøviks gamle rådhus|Gjøvik rådhus]], i krysset [[Øvre Torvgate]]/[[Hunnsvegen]]. I 1951 ble biblioteket flyttet ned i underetasjen i rådhuset med inngang fra gatenivå, og i 1961 flyttet det inn ved siden av kinoens lokaler i tilknytning til [[Strand Hotel (Gjøvik)|Strand Hotel]]. Siden 1980 har Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek hatt lokaler i [[Gjøvik rådhus|byens nye rådhus]]. </onlyinclude>  
Biblioteket har gjennom sin historie byttet lokaler flere ganger. I 1927 flyttet det fra [[Gjøvik Arbeidersamfund|Arbeidersamfundet]] til 3.etasje i [[Gjøviks gamle rådhus|Gjøvik rådhus]], i krysset [[Øvre Torvgate]]/[[Hunnsvegen]]. I 1951 ble biblioteket flyttet ned i underetasjen i rådhuset med inngang fra gatenivå, og i 1961 flyttet det inn ved siden av kinoens lokaler i tilknytning til [[Strand Hotel (Gjøvik)|Strand Hotel]]. Siden 1980 har Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek hatt lokaler i [[Gjøvik rådhus|byens nye rådhus]]. </onlyinclude>  
Linje 58: Linje 58:


== Et paradigmeskifte for Oppland fylkesbibliotek og Gjøvik bibliotek ==
== Et paradigmeskifte for Oppland fylkesbibliotek og Gjøvik bibliotek ==
 
{{thumb|Oppland fylkesbibliotek Aalstad.jpg|Biblioteksjef Gunhild Aalstad.|Oppland fylkesbibliotek}}
I [[1999]] fikk de to bibliotekene hver sin sjef i 100 % stilling. Oppland fylkesbibliotek ble en egen fagenhet i Oppland fylkeskommune fra [[2001]], noe som innebar et vendepunkt for fylkesbiblioteket. Fra da av inngikk fylkesbiblioteket som en del av fylkeskommunens øvrige virksomhet, og bibliotekene fikk en tydeligere rolle i regional utvikling. Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek er to adskilte organisasjoner med forskjellige oppgaver og mål for virksomhetene. Det er nasjonale føringer og fylkeskommunens overordnede mål og strategier som er førende for fylkesbibliotekets virksomhet.  
I [[1999]] fikk de to bibliotekene hver sin sjef i 100 % stilling. Oppland fylkesbibliotek ble en egen fagenhet i Oppland fylkeskommune fra [[2001]], noe som innebar et vendepunkt for fylkesbiblioteket. Fra da av inngikk fylkesbiblioteket som en del av fylkeskommunens øvrige virksomhet, og bibliotekene fikk en tydeligere rolle i regional utvikling. Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek er to adskilte organisasjoner med forskjellige oppgaver og mål for virksomhetene. Det er nasjonale føringer og fylkeskommunens overordnede mål og strategier som er førende for fylkesbibliotekets virksomhet.  


Linje 78: Linje 78:
I [[2005]] deltok Gjøvik bibliotek i prosjektet BLEST, et samarbeidsprosjekt mellom bibliotekene i Gjøvik-regionen, fylkesbiblioteket, og med Biblioteksentralen AL som prosjektleder. En del av prosjektet resulterte i en Bokomat på [[CC Gjøvik|kjøpesenteret CC]] på Gjøvik. Her var det selvbetjent utlån og innlevering av bøker på en automat, den første i Norge. Bokomaten åpnet i 2006.
I [[2005]] deltok Gjøvik bibliotek i prosjektet BLEST, et samarbeidsprosjekt mellom bibliotekene i Gjøvik-regionen, fylkesbiblioteket, og med Biblioteksentralen AL som prosjektleder. En del av prosjektet resulterte i en Bokomat på [[CC Gjøvik|kjøpesenteret CC]] på Gjøvik. Her var det selvbetjent utlån og innlevering av bøker på en automat, den første i Norge. Bokomaten åpnet i 2006.


I [[2011]] feiret Gjøvik by 150 år, og prosjektet [[Hele Gjøvik leser]] ble gjennomført i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Oppland fylkesbibliotek. 4000 eksemplarer av en spesialutgave av [[Bjørnstjerne Bjørnsons]] ''En glad gutt'' ble delt ut gratis til byens befolkning.
I [[2011]] feiret Gjøvik by 150 år, og prosjektet [[Hele Gjøvik leser]] ble gjennomført i samarbeid med Nasjonalbiblioteket og Oppland fylkesbibliotek. 4000 eksemplarer av en spesialutgave av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s ''En glad gutt'' ble delt ut gratis til byens befolkning.


== Gjøvik bibliotek og litteraturhus ==
== Gjøvik bibliotek og litteraturhus ==
 
{{thumb|Gjøvik bibliotek 100 år.jpg|Biblioteket feiret i 2012 at det var 100 år.|Trond Nygård}}
Folkebibliotekene er det offentlige tilbudet innbyggerne er mest fornøyd med, foran fastlegeordningen. De siste årene har Gjøvik bibliotek hatt i overkant av 100 000 besøk pr. år, og et gjennomsnittlig utlån på ca. 3,6 bøker/medier per innbygger per år. Brukerundersøkelse gjennomført høsten 2011 viser at de fleste er meget fornøyd med bibliotekets tilbud og service. Stadig flere bruker biblioteket som møteplass, og bibliotekutviklingen går mer i retning av møteplass og kulturarrangør.
Folkebibliotekene er det offentlige tilbudet innbyggerne er mest fornøyd med, foran fastlegeordningen. De siste årene har Gjøvik bibliotek hatt i overkant av 100 000 besøk pr. år, og et gjennomsnittlig utlån på ca. 3,6 bøker/medier per innbygger per år. Brukerundersøkelse gjennomført høsten 2011 viser at de fleste er meget fornøyd med bibliotekets tilbud og service. Stadig flere bruker biblioteket som møteplass, og bibliotekutviklingen går mer i retning av møteplass og kulturarrangør.


Linje 101: Linje 101:
*[[Else Qvale]] 1949-73
*[[Else Qvale]] 1949-73
*[[Anna Clementz]] 1973-89
*[[Anna Clementz]] 1973-89
*[[Sissel Solem]] 1991-94
*[[Sissel G. Solem]] 1991-94
*[[Gunhild Aalstad]] 1995-99
*[[Gunhild Aalstad]] 1995-99
*[[Ingrid Lindseth]] 1999-05
*[[Ingrid Lindseth]] 1999-05
*[[Ann-Katrin Yri]] 2005-07
*[[Ann-Katrin Yri]] 2005-07
*[[Kristin Aldo]] 2007-10 og 2014-
*[[Kristin Aldo]] 2007-10
*[[Tone Nyseter]] 2010-14
*[[Tone Nyseter]] 2010-14
*Kristin Aldo 2014-17
*Hanne Blien 2017-


== Biblioteket i tall (navneendringer, antall medier, antall utlån) ==
== Biblioteket i tall (navneendringer, antall medier, antall utlån) ==
Linje 213: Linje 215:
*[http://www.oa.no/kultur/article6718779.ece oa.no, 20. juni 2013: «Gjøvik bibliotek blir landets nyeste litteraturhus».]
*[http://www.oa.no/kultur/article6718779.ece oa.no, 20. juni 2013: «Gjøvik bibliotek blir landets nyeste litteraturhus».]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/e00c34f57f18c7aa19dcd2c217f21ac8.nbdigital?lang=no#43, «Tenk 50 år ung! Oppland biblioteklag 1935-1985»]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/e00c34f57f18c7aa19dcd2c217f21ac8.nbdigital?lang=no#43, «Tenk 50 år ung! Oppland biblioteklag 1935-1985»]
== Eksterne lenker ==
*[https://www.gjovik.kommune.no/gbiblit/ Hjemmeside]


{{artikkelkoord|60.7947542|N|10.6926594|Ø}}
{{artikkelkoord|60.7947542|N|10.6926594|Ø}}
Linje 221: Linje 227:
[[Kategori:Etableringer i 1912]]
[[Kategori:Etableringer i 1912]]
{{F2}}
{{F2}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer