514
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | |||
{{thumb høyre|Gjøvik gård 2006.jpg|Gjøvik gård i 2006.|Mahlum.}} | {{thumb høyre|Gjøvik gård 2006.jpg|Gjøvik gård i 2006.|Mahlum.}} | ||
'''[[Gjøvik gård]]''', tidligere kalt ''Nedre Gjøvik'' og ''Ner-Gjøvik'', er en tidligere gard i [[Gjøvik kommune]] (gnr. 61). Eiendommen har gitt navn til byen [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]], og deler av [[Sørbyen (Gjøvik)|Sørbyen]] er bygd på gardens grunn. | '''[[Gjøvik gård]]''', tidligere kalt ''Nedre Gjøvik'' og ''Ner-Gjøvik'', er en tidligere gard i [[Gjøvik kommune]] (gnr. 61). Eiendommen har gitt navn til byen [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]], og deler av [[Sørbyen (Gjøvik)|Sørbyen]] er bygd på gardens grunn. Gjøvik gård er i dag en viktig bypark med museum, konserthall, lekeplass og kafe. Hele eiendommen med bygninger og park er fredet. Parken er åsted for [[Gjøvikmarken]], som arrangeres ei uke i september. | ||
Gjøviks gamle navn var Djupvik (den djupe vika) og nevnes første gang i 1432. Nedre Gjøvik ble seinere skilt fra Øvre Gjøvik og fikk en viktig ressurs i grense og bruksrett til Hunnselva og Mjøsa. Forpakter på Biri Glassverk, Caspar Kauffeldt, kjøpte Nedre Gjøvik i 1804 Han etablerte Gjøvigs Glasværk i 1807 - Norges første privateide glassverk - på nordsiden av Hunnselva. Kauffeldt rev de små og gamle bygningene på Nedre Gjøvik og bygde nye etter tidens mote ute i Europa. Hovedbygningen i tidlig empirestil stod ferdig i 1810 og Caspar, Ingeborg og tre barn flyttet inn. Sønnen Wexel Hansen Kauffeldt testamenterte alle sine verdier i 1857 og dette var en viktig grunn til at Gjøvik fikk bystatus i 1861. | |||
Statsagronom Niels Hansen og lensmann Jon Mjøen kjøpte Nedre Gjøvik på auksjonen etter Wexel Hansen Kauffeldt i 1861. Hansen var gift med Mjøens datter [[Augusta Mjøen|Augusta]]. Med Hansen kom en landbruksinteressert kar til garden. Ny mølle stod ferdig i 1862. Gården ble skysstasjon i 1867. Dagens låve ble flyttet og påbygd i 1870-åra. Generalkrigskommisær [[Alf Mjøen]] overtok gården i 1894. Han var stortingsmann for [[Arbeiderdemokratene]] først på 1900-tallet. Alf Mjøen testamenterte Gjøvik gård til Gjøvik kommune i 1952 med ønske om at gårdens tradisjoner som et kultursenter skulle komme byens befolkning til gode. Eiendommen skulle betegnes Gjøvik gårds kultursenter, grunnlagt av generalkrigskommisær Alf Mjøen. Gjøvik kommune overtok eiendommen i 1956 da Mjøen døde. | |||
== Gjøvik gård var en stor arbeidsplass== | |||
Garden var med alle sine sidevirksomheter en stor arbeidsgiver. I 1910 var det 17 personer som bodde her, alle med arbeid på garden. Det var gardsbestyrer, agronom, underagronom, sveiser, griskokk, innejenter, kontordamer og kjørekarer. Ei stund var det stort grisefjøs her. I 1923 skreiv [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad#Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad 12. mars 1923|Jørgine Fjeldstad i Nordlia]] at de hadde mista en arbeidskar til Alf Mjøen: "Lars skulde gravet her men nu skal han flytte til Mjøn i Gjøvik og stelle 160 svin og 5 kuer, saa nu vet jeg ikke hvem vi faar til at grave." | Garden var med alle sine sidevirksomheter en stor arbeidsgiver. I 1910 var det 17 personer som bodde her, alle med arbeid på garden. Det var gardsbestyrer, agronom, underagronom, sveiser, griskokk, innejenter, kontordamer og kjørekarer. Ei stund var det stort grisefjøs her. I 1923 skreiv [[Kjeldearkiv:Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad#Brev fra Jørgine til Magnhild Fjeldstad 12. mars 1923|Jørgine Fjeldstad i Nordlia]] at de hadde mista en arbeidskar til Alf Mjøen: "Lars skulde gravet her men nu skal han flytte til Mjøn i Gjøvik og stelle 160 svin og 5 kuer, saa nu vet jeg ikke hvem vi faar til at grave." | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||