514
redigeringer
→Fra glassverkseierresidens til offentlig park og kultursenter
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Gjøviks gamle navn var Djupvik (den djupe vika) og nevnes første gang i 1432. Nedre Gjøvik ble seinere skilt fra [[Øvre Gjøvik (gard)|Øvre Gjøvik]] og fikk en viktig ressurs i grense og bruksrett til [[Hunnselva]] og [[Mjøsa]]. Forpakter på [[Biri Glassverk]], [[Caspar Kauffeldt]], kjøpte Nedre Gjøvik i 1804. Han etablerte [[Gjøvigs Glasværk]], Norges første privateide glassverk, på naboeiendommen som tilhørte storgården [[Hunn]] på nordsiden av Hunnselva i 1807. Kauffeldt rev de små og gamle bygningene på Nedre Gjøvik og bygde nye etter tidens mote ute i Europa. Hovedbygningen i tidlig [[empirestil]] stod ferdig i 1810 og Caspar, [[Ingeborg g. Lysgaard]] og tre barn flyttet inn. Sønnen [[Wexel Hansen Kauffeldt]] testamenterte i 1857 alle sine verdier til kommunen dersom det lille tettstedet der glassverket lå, fikk kjøpstadsrettigheter og ble by innen fem år. Dette var en viktig grunn til at Gjøvik fikk bystatus i 1861. | Gjøviks gamle navn var Djupvik (den djupe vika) og nevnes første gang i 1432. Nedre Gjøvik ble seinere skilt fra [[Øvre Gjøvik (gard)|Øvre Gjøvik]] og fikk en viktig ressurs i grense og bruksrett til [[Hunnselva]] og [[Mjøsa]]. Forpakter på [[Biri Glassverk]], [[Caspar Kauffeldt]], kjøpte Nedre Gjøvik i 1804. Han etablerte [[Gjøvigs Glasværk]], Norges første privateide glassverk, på naboeiendommen som tilhørte storgården [[Hunn]] på nordsiden av Hunnselva i 1807. Kauffeldt rev de små og gamle bygningene på Nedre Gjøvik og bygde nye etter tidens mote ute i Europa. Hovedbygningen i tidlig [[empirestil]] stod ferdig i 1810 og Caspar, [[Ingeborg g. Lysgaard]] og tre barn flyttet inn. Sønnen [[Wexel Hansen Kauffeldt]] testamenterte i 1857 alle sine verdier til kommunen dersom det lille tettstedet der glassverket lå, fikk kjøpstadsrettigheter og ble by innen fem år. Dette var en viktig grunn til at Gjøvik fikk bystatus i 1861. | ||
Statsagronom Niels Hansen og lensmann Jon Mjøen kjøpte Nedre Gjøvik på auksjonen etter Kauffeldt i 1861. Hansen var gift med Mjøens datter [[Augusta Mjøen|Augusta]]. Med Hansen kom en landbruksinteressert kar til garden. Ny mølle stod ferdig i 1862. Gården ble skysstasjon i 1867. Dagens låve ble flyttet og påbygd i 1870-åra. [[Generalkrigskommissær]] [[Alf Mjøen]] overtok gården i 1894. Han var stortingsmann for [[Arbeiderdemokratene]] først på 1900-tallet. Alf Mjøen testamenterte Gjøvik gård til Gjøvik kommune i 1952 med ønske om at gårdens tradisjoner som et kultursenter skulle komme byens befolkning til gode. Eiendommen skulle ha navnet "Gjøvik gårds kultursenter, grunnlagt av generalkrigskommissær Alf Mjøen". Gjøvik kommune overtok eiendommen i 1956 da Mjøen døde. | Statsagronom [[Niels Hansen]] og lensmann Jon Mjøen kjøpte Nedre Gjøvik på auksjonen etter Kauffeldt i 1861. Hansen var gift med Mjøens datter [[Augusta Mjøen|Augusta]]. Med Hansen kom en landbruksinteressert kar til garden. Ny mølle stod ferdig i 1862. Gården ble skysstasjon i 1867. Dagens låve ble flyttet og påbygd i 1870-åra. [[Generalkrigskommissær]] [[Alf Mjøen]] overtok gården i 1894. Han var stortingsmann for [[Arbeiderdemokratene]] først på 1900-tallet. Alf Mjøen testamenterte Gjøvik gård til Gjøvik kommune i 1952 med ønske om at gårdens tradisjoner som et kultursenter skulle komme byens befolkning til gode. Eiendommen skulle ha navnet "Gjøvik gårds kultursenter, grunnlagt av generalkrigskommissær Alf Mjøen". Gjøvik kommune overtok eiendommen i 1956 da Mjøen døde. | ||
== Parken - tre epoker med spor av europeisk hagekunst == | == Parken - tre epoker med spor av europeisk hagekunst == | ||