Gjøvik kirkegård og gravkapell: Forskjell mellom sideversjoner

mIngen redigeringsforklaring
 
(13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Gjøvik kirkegård og gravkapell''' ligger i [[Vikenområdet]], mellom Mjøsa og [[Østre Totenveg]]. Gravlunden ble innvia i 1906, etter at kommunen hadde kjøpt eiendommen [[Vikengen]]. Kapellet ble deretter reist, vesentlig for pengegavene firmaene [[H.B. Falk]] og [[H. Skattum]] hadde gitt ved deres 50-årsjubileer. Bygget var tegna av stadsingeniør Rosendahl, i stavkirkeinspirert stil. Det sto ferdig i 1911.
{{thumb høyre|Gjøvik_kirkegård_og_gravkapell.jpg|Gjøvik kirkegård og gravkapell ligger vakkert til ved [[Mjøsa]].|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2012)}}
'''[[Gjøvik kirkegård og gravkapell]]''' ligger på nersida av [[Østre Totenveg]], rett sør for [[Gjøvik|Gjøvik sentrum]]. Gravlunden ble innvia 4. desember 1906, etter at kommunen hadde kjøpt eiendommen [[Vikengen]]. Samme dag fant den første begravelsen sted. Redaktør og boktrykker [[F. O. Lange]]s 13 år gamle datter, Marit, «havde ytret ønske om at bli jordfæstet her».


De første tiåra etter at Gjøvik ble by (1861), hadde den hadde hatt [[Hunn kirkegård]] sammen med [[Vardal]]. Men mot slutten av 1800-tallet begynte det å bli trangt på den gamle gravplassen, og Gjøvik begynte å vurdere eiendommer som kunne egne seg til egen kirkegård for byen. Bystyreflertallet ville ca. 1903 kjøpe deler av garden [[Rambekk (Gjøvik)|Rambekk]] til gravlund, men mindretallet anka avgjørelsen inn til Kirkedepartementet. Mindretallet mente at Rambekk lå for langt fra byen, og at dette alternativet var det mest kostbare. Departementet støtta dette synet, og i 1904 vedtok bystyret med knapt flertall at bruket Vikengen skulle kjøpes inn til kirkegård.
Kapellet ble deretter reist, vesentlig for pengegavene firmaene [[H.B. Falk]] og [[H. Skattum]] hadde gitt ved deres 50-årsjubileer. Bygget var tegna av stadsingeniør [[Peter Rosendahl]], i stavkirkeinspirert stil. Det sto ferdig i 1911.


De første tiåra etter at Gjøvik ble by (1861), hadde den hadde hatt [[Hunn kirkegård]] sammen med [[Vardal]]. Men mot slutten av 1800-tallet begynte det å bli trangt på den gamle gravplassen, og Gjøvik begynte å vurdere eiendommer som kunne egne seg til egen kirkegård for byen. Bystyreflertallet ville ca. 1903 kjøpe deler av garden [[Rambekk (gard i Vardal)|Rambekk]] til gravlund, men mindretallet anka avgjørelsen inn til Kirkedepartementet. Mindretallet mente at Rambekk lå for langt fra byen, og at dette alternativet var det mest kostbare. Departementet støtta dette synet, og i 1904 vedtok bystyret med knapt flertall at bruket Vikengen skulle kjøpes inn til kirkegård.
== Gravminner ==
<gallery>
Fil:Kasper Andresen mfl, Gjøvik kirkegård.JPG|Bakermester [[Kasper Andresen]] familiegrav.
Fil:Martin Dehli, Gjøvik kirkegård.JPG|Lektor og historiker [[Martin Dehli]].
Fil:Lars Hasselknippe, Gjøvik kirkegård.JPG|Bilpioneren [[Lars Hasselknippe]] og kona Paula.
Fil:Gravminne Gjøvik kirkegård Holvik.jpg|Fotograf [[Johan Holvik]] og kona Magnhild.
Fil:Klevenberg, Gjøvik kirkegård.JPG|Kjøpmann [[W. M. Klevenberg]] og Mathilde f. Amsrud.
Fil:Gravminne Gjøvik Løfgren.jpg|Helene og [[Johan Løfgren]], som grunnla [[J. Løfgrens Handelsgartneri]].
Fil:Russisk gravminne, Gjøvik kirkegård.JPG|To russiske soldater som ble skutt av tyskerne i 1944.
</gallery>


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', s. 240 og 280.
*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 240 og 280.
*''[[Samhold (avis)|Samhold]]'', 5. desember 1906.


[[Kategori: Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Gravlunder]]
[[Kategori:Gravlunder]]
[[Kategori:Gravkapell]]
[[Kategori:Etableringer i 1906]]
{{bm}}
{{artikkelkoord|60.78741|N|10.69873|Ø}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer