Gjøvik kommune: Forskjell mellom sideversjoner

→‎Industrihistorie: forkorter avsnitt om bedrift med egen artikkel
(→‎Industrihistorie: forkorter avsnitt om bedrift med egen artikkel)
Linje 42: Linje 42:


[[Madshus Skifabrikk]] er i dag Norges desidert største skifabrikk med rundt 100 ansatte og fabrikk med lager på [[Biri]]
[[Madshus Skifabrikk]] er i dag Norges desidert største skifabrikk med rundt 100 ansatte og fabrikk med lager på [[Biri]]
Den ble startet av M. J. [[Madshus]] som gjennomførte prøvedrift av skifabrikk på låven hjemme på gården Madshus i [[Vardal]]. Han konstruerte maskiner til dette som ga ham store produksjonsfordeler. I 1908 begynte han å produsere ski i Gjøvik sentrum. Han kjøpte i 1916 eiendommen [[Gjøvik Vognfabrikk]] og utviklet sin virksomhet til den i 1934 var Norges største skifabrikk med 20-25 ansatte og opptil 40 i de travleste tider på vinteren.  
Den ble startet av M. J. [[Madshus]] som gjennomførte prøvedrift av skifabrikk på låven hjemme på gården Madshus i [[Vardal]]. I 1908 begynte han å produsere ski i Gjøvik sentrum. Han kjøpte i 1916 eiendommen [[Gjøvik Vognfabrikk]] og utviklet sin virksomhet til den i 1934 var Norges største skifabrikk med 20-25 ansatte og opptil 40 i de travleste tider på vinteren. Madshus flyttet til [[Lillehammer]] i 1938, men kom tilbake til Gjøvik kommune (Biri) i 1973.
Men fabrikken brant, og han ville bygge nytt. Han og kommen ble ikke enige om noen egnet tomt og Madshus flyttet til [[Lillehammer]] i 1938. I denne forbindelse var det flere av de ansatte som ikke ønsket å følge med, så de startet sin egen fabrikk, [[Gjøvik Skifabrikk]].
På Lillehammer holdt skifabrikken på, til den på begynnelsen av 1970-tallet fikk et tilsvarende problem med kommunen som de hadde hatt på Gjøvik, de ble ikke enig med kommunen om ny plassering. Da gikk veien tilbake til Gjøvik, og april 1973 kunne ny og moderne storproduksjon av både treski og de nye glassfiberski, starte opp.
I 1976 startet en serie med eierskifter for fabrikken. Men navnet Madshus var blitt et verdenskjent navn som ble beholdt av alle nye eiere. Først ute var [[Moelven Industrier]] som kjøpte den 1976 til de i 1988 solgte til amerikanske K2 Sports inc. I løpet av de siste årene før 2017 var det flere amerikanske eierskap inne i bedriften før Kohlberg & Company overtok. <ref>
Sigbjørn Hemstad: Gjøvik og Totens Industrihistorie, Wikipedia, Vestopland 22.06.1934, OA 07.10.2011, OA 07.04.1973, OA 08.09.2017. </ref>


[[Øveraasen]] AS er en mekanisk bedrift i Gjøvik som produserer snøryddingsutstyr for flyplasser, jernbane og veier. Brødrene Hans og Even Øveraasen startet bedriften som Brødrene Øveraasen motorfabrik i 1908. Det startet på [[Wangsagtomta]] i Strandgata, nord for [[Hunnselva]], men flyttet i 1911 lenger sør i gata. Det ble produsert motorer som slo godt an, Trygg-motoren ble laget både for stasjonær drift og som båtmotor. I 1923 startet produksjonen av snøploger og fra slutten av 1950-tallet konsentrerte bedriften seg om snøryddingsutstyr. I 1963 flyttet den til industriområdet på [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]] der den fortsatt (2020) ligger.
[[Øveraasen]] AS er en mekanisk bedrift i Gjøvik som produserer snøryddingsutstyr for flyplasser, jernbane og veier. Brødrene Hans og Even Øveraasen startet bedriften som Brødrene Øveraasen motorfabrik i 1908. Det startet på [[Wangsagtomta]] i Strandgata, nord for [[Hunnselva]], men flyttet i 1911 lenger sør i gata. Det ble produsert motorer som slo godt an, Trygg-motoren ble laget både for stasjonær drift og som båtmotor. I 1923 startet produksjonen av snøploger og fra slutten av 1950-tallet konsentrerte bedriften seg om snøryddingsutstyr. I 1963 flyttet den til industriområdet på [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]] der den fortsatt (2020) ligger.
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer