Gjøvik kommune: Forskjell mellom sideversjoner

[[Alfstad Garveri og Skofabrikk]] var et garveri som ble startet i 1875 ved at garver [[Hans Alfstad|Hans Christian Alfstad]] f. 20. august 1847 på [[Østre Toten]], fikk kjøpt garveri med stampe av [[Hans Mustad]]. Alfstad utvidet med lær- og skinnhandel, startet skomakerverksted og senere også skofabrikk i 1910. Skofabrikken ble overtatt av brødrene Alf og Lars Onsrud og det ble starten på [[Gjøvik Skofabrikk]]. Etter Alfstads død i 1917 overtok hans datter Anne Alfstad driften under navnet [[H. Alfstads Garveri]].

[[Gjøvik Støperi og Mekaniske Verksted]] ble etablert i [[Gjøvik]] i 1890 av Hans Chr. Hansen og Anders Østbye. Produksjonen var støpegods av forskjellig art, først og fremst ovner og andre gjenstander til hjemmene samt knapper og mekaniske produkter til landbruk og industri. Etter hvert ble produksjoner av turbiner tatt opp på programmet. Disse drev møller og sagbruk direkte, men etter hvert som elektrisiteten kom i bruk, ble de benyttet til små kraftverk, bl.a. til [[Gjøvik E-verk]] i 1913.

I 1917 ble støperiet solgt til [[Felleskjøpet]] som ønsket å sikre produksjonen av landbruksmaskiner under forsyningskrisa i forbindelse med [[første verdenskrig]]. Etter krigen ønsket imidlertid [[Felleskjøpet]] å selge bedriften da det oppsto sterk konkurranse fra import og store økonomiske problemer. De fant ingen løsning på dette før de i 1940 solgte aksjemajoriteten til [[O. Mustad & Søn]]. De nye eierne drev lønnsom produksjon, men måtte etter hvert flytte den til mer moderne lokaler, i [[Brusveen fabrikker]]. I 2002 var det slutt på støperivirksomheten i [[Industrigata]], nå omdøpt til [[Niels Ødegaards gate]].

[[Øveraasen]] AS er en mekanisk bedrift i Gjøvik som produserer snøryddingsutstyr for flyplasser, jernbane og veier. Brødrene Hans og Even Øveraasen startet bedriften som Brødrene Øveraasen motorfabrik i 1908. Det startet på [[Wangsagtomta]] i Strandgata, nord for [[Hunnselva]], men flyttet i 1911 lenger sør i gata. Det ble produsert motorer som slo godt an, Trygg-motoren ble laget både for stasjonær drift og som båtmotor. I 1923 startet produksjonen av snøploger og fra slutten av 1950-tallet konsentrerte bedriften seg om snøryddingsutstyr. I 1963 flyttet den til industriområdet på [[Kirkeby (Gjøvik)|Kirkeby]] der den fortsatt (2020) ligger.  

[[Jemtland as]] er en metallbearbeidende bedrift i [[Thomasdalen]], stiftet i 1919 av [[Olaf Jemtland]], blikkenslager, som leide et verksted i bakgården til Storgata 5. Det ble produsert store mengder blikk dagligvareartikler i dette verkstedet i mange år. Nye lokaler for produksjon ble innredet i Ø. Totenveg 106 i 1954 og i Storgata holdt man på til 1975. I 1980 ble nytt bygg innviet på Rambekk og den stadige utvidelse av produktspekter og salgsvolum førte bedriften videre til stedet den for tiden (2023) ligger, i Thomasdalen i det tidligere «Norbokbygget».  

[[Gjøvik Bruk]] var en treforedlingsbedrift som ble etablert i 1929 på tomta nord for [[Gjøvik brygge]] der CC ligger i dag. Produksjonen i sagbruket og høvleriet kunne startes opp i lokalene etter tidligere [[Fischers Dampsag og Høvleri]] som hadde måttet gi opp på grunn av sviktende konjunkturer. [[Fredrik Fischer]] hadde investert i de mest moderne og effektive maskiner slik at [[Gjøvik Bruk]] fikk et godt teknisk grunnlag å starte drifta på. Før Fischers Bruk hadde [[overrettssakfører M. E. Hoff]] drevet sagbruk her fra 1875.  

[[Gjøvik Bruk]] drev jevnt og trutt fram til 1984. På det meste, rundt 1970, var det 110 ansatte ved bedriften. I 1976 ble det klarlagt at veien langs Mjøsstranda ville komme over industriområdet til [[Gjøvik Bruk]]. Som erstatning for denne nedleggelsen kom det i gang et samarbeid med [[Moelven Bruk]] og [[Lillehammer Dampsag]]. Disse tre dannet da [[Mjøsbruket]] på [[Biri]]. Mellom gamle [[Gjøvik Bruk]] og den planlagte nye veien langs Mjøs-stranda kom så [[CC-Mart’n]]. Samtidig var det planlagt en parkeringsplass til 700 biler og et møbelsenter i [[Gjøvik Bruk]]s lagerhus. Gravearbeidene til kjøpesenteret kom i gang april 1985 og det sto ferdig til åpning oktober året etter.

[[Engers Lefsebakeri]] i Åslendet er en gammel familiebedrift som har bakt lomper og lefser fra 1930-tallet. Som firma har det eksistert siden 1951, den gang drevet av Oddveig og Reidar Enger. Det var i familiens eie til 1986 da det ble solgt til AJJ Holding / Bertas Bakerier. Etter diverse endringer i eierstrukturen er det i dag (2023) et 100 % heleid datterselskap i Mustad Industrier AS. Dagens produktspekter er ulike varianter av lefser og lomper samt takkestekt pizzabunn. Direktedistribusjon av varene går til Hedmark, Oppland og deler av Akershus og Buskerud. Beskjeftigelsen har økt fra noen få familiemedlemmer på 1930-tallet til dagens ca. 30 årsverk, men med opp mot 70 personer i svin i høysesongene mot jul, påske og grillsesongen.<ref>Engers Lefsebakeris hjemmeside www.lompe.no, div. lokalaviser 1970 – 2020.</ref>