98
redigeringer
Tilføyelse
mIngen redigeringsforklaring |
(Tilføyelse) |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
=== Industrihistorie === | === Industrihistorie === | ||
Industrikonsernet [[O. Mustad & Søn]] ble etablert på Brusveen i 1832 i [[Vardal kommune]], nå [[Gjøvik]]. I det store varesortimentet var fiskekrok mest kjent. Ordet fiskekrok heter fortsatt "Mustad" på mange språk. Fiskekrokdelen av konsernet ble solgt i 2011. På det meste var det om lag 1200 ansatte ved bedriften, på 1970-tallet. | Industrikonsernet [[O. Mustad & Søn]] ble etablert på Brusveen i 1832 i [[Vardal kommune]], nå [[Gjøvik]]. I det store varesortimentet var fiskekrok mest kjent. Ordet fiskekrok heter fortsatt "Mustad" på mange språk. Fiskekrokdelen av konsernet ble solgt i 2011. På det meste var det om lag 1200 ansatte ved bedriften, på 1970-tallet. | ||
| Linje 37: | Linje 36: | ||
Treforedlingsbedriften [[Hunton Fiber]] ble etablert i 1889. Da hadde firmaet [[L. A. Enger]] kjøpt [[Berghusfallet]] i [[Hunnselva]], Hunns gamle sag og mølle og store arealer for bedriften. Samme høst startet produksjonen av brunpapp basert på egenprodusert tremasse. Senere gikk man over til å lage bygningsplater og byggesystemer basert på tre og trefiber. | Treforedlingsbedriften [[Hunton Fiber]] ble etablert i 1889. Da hadde firmaet [[L. A. Enger]] kjøpt [[Berghusfallet]] i [[Hunnselva]], Hunns gamle sag og mølle og store arealer for bedriften. Samme høst startet produksjonen av brunpapp basert på egenprodusert tremasse. Senere gikk man over til å lage bygningsplater og byggesystemer basert på tre og trefiber. | ||
Ny fabrikk for trefiberisolasjon ble åpnet på Skjerven i [[Gjøvik]] i mars 2019. Det leveres isolasjonsmateriale i plater og til innblåsing. | Ny fabrikk for trefiberisolasjon ble åpnet på Skjerven i [[Gjøvik]] i mars 2019. Det leveres isolasjonsmateriale i plater og til innblåsing. | ||
[[Gjøvik Støperi og Mekaniske Verksted]] ble etablert i [[Gjøvik]] i 1890 av Hans Chr. Hansen og Anders Østbye. Produksjonen var støpegods av forskjellig art, først og fremst ovner og andre gjenstander til hjemmene samt knapper og mekaniske produkter til landbruk og industri. Etter hvert ble produksjoner av turbiner tatt opp på programmet. Disse drev møller og sagbruk direkte, men etter hvert som elektrisiteten kom i bruk, ble de benyttet til små kraftverk, bl.a. til [[Gjøvik E-verk]] i 1913. | |||
I 1917 ble støperiet solgt til [[Felleskjøpet]] som ønsket å sikre produksjonen av landbruksmaskiner under forsyningskrisa i forbindelse med [[første verdenskrig]]. Etter krigen ønsket imidlertid [[Felleskjøpet]] å selge bedriften da det oppsto sterk konkurranse fra import og store økonomiske problemer. De fant ingen løsning på dette før de i 1940 solgte aksjemajoriteten til [[O. Mustad & Søn]]. De nye eierne drev lønnsom produksjon, men måtte etter hvert flytte den til mer moderne lokaler, i [[Brusveen fabrikker]]. I 2002 var det slutt på støperivirksomheten i [[Industrigata]], nå omdøpt til [[Niels Ødegaards gate]]. | |||
Gjøvik har også hatt betydelig konfeksjonsindustri, blant annet [[Karson]], [[Strøms Konfeksjonsfabrikk]], [[Merit Konfeksjon]] / [[Stormark]] i [[Snertingdal]], [[Norheim Trikotasje]], [[Opplandske Luefabrikk]], [[Skjortefabrikken]], [[Snertsøm]] og [[Opkofa]]. | Gjøvik har også hatt betydelig konfeksjonsindustri, blant annet [[Karson]], [[Strøms Konfeksjonsfabrikk]], [[Merit Konfeksjon]] / [[Stormark]] i [[Snertingdal]], [[Norheim Trikotasje]], [[Opplandske Luefabrikk]], [[Skjortefabrikken]], [[Snertsøm]] og [[Opkofa]]. | ||