98
redigeringer
tilføyelse
(tilføyelse) |
|||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
[[Gjøvik Støperi og Mekaniske Verksted]] ble etablert i [[Gjøvik]] i 1890 av Hans Chr. Hansen og Anders Østbye. Produksjonen var støpegods av forskjellig art, først og fremst ovner og andre gjenstander til hjemmene samt knapper og mekaniske produkter til landbruk og industri. Etter hvert ble produksjoner av turbiner tatt opp på programmet. Disse drev møller og sagbruk direkte, men etter hvert som elektrisiteten kom i bruk, ble de benyttet til små kraftverk, bl.a. til [[Gjøvik E-verk]] i 1913. | [[Gjøvik Støperi og Mekaniske Verksted]] ble etablert i [[Gjøvik]] i 1890 av Hans Chr. Hansen og Anders Østbye. Produksjonen var støpegods av forskjellig art, først og fremst ovner og andre gjenstander til hjemmene samt knapper og mekaniske produkter til landbruk og industri. Etter hvert ble produksjoner av turbiner tatt opp på programmet. Disse drev møller og sagbruk direkte, men etter hvert som elektrisiteten kom i bruk, ble de benyttet til små kraftverk, bl.a. til [[Gjøvik E-verk]] i 1913. | ||
I 1917 ble støperiet solgt til [[Felleskjøpet]] som ønsket å sikre produksjonen av landbruksmaskiner under forsyningskrisa i forbindelse med [[første verdenskrig]]. Etter krigen ønsket imidlertid [[Felleskjøpet]] å selge bedriften da det oppsto sterk konkurranse fra import og store økonomiske problemer. De fant ingen løsning på dette før de i 1940 solgte aksjemajoriteten til [[O. Mustad & Søn]]. De nye eierne drev lønnsom produksjon, men måtte etter hvert flytte den til mer moderne lokaler, i [[Brusveen fabrikker]]. I 2002 var det slutt på støperivirksomheten i [[Industrigata]], nå omdøpt til [[Niels Ødegaards gate]]. | I 1917 ble støperiet solgt til [[Felleskjøpet]] som ønsket å sikre produksjonen av landbruksmaskiner under forsyningskrisa i forbindelse med [[første verdenskrig]]. Etter krigen ønsket imidlertid [[Felleskjøpet]] å selge bedriften da det oppsto sterk konkurranse fra import og store økonomiske problemer. De fant ingen løsning på dette før de i 1940 solgte aksjemajoriteten til [[O. Mustad & Søn]]. De nye eierne drev lønnsom produksjon, men måtte etter hvert flytte den til mer moderne lokaler, i [[Brusveen fabrikker]]. I 2002 var det slutt på støperivirksomheten i [[Industrigata]], nå omdøpt til [[Niels Ødegaards gate]]. | ||
Treforedlingsbedriften [[Gjøvik Bruk]] ble etablert i 1929 på tomta nord for [[Gjøvik]] Brygge der CC ligger i dag. Produksjonen i sagbruket og høvleriet kunne startes opp i lokalene etter tidligere [[Fischers Dampsag og Høvleri]] som hadde måttet gi opp på grunn av sviktende konjunkturer. [[Fredrik Fischer]] hadde investert i de mest moderne og effektive maskiner slik at [[Gjøvik Bruk]] fikk et godt teknisk grunnlag å starte drifta på. Før Fischers Bruk hadde [[overrettssakfører M. E. Hoff]] drevet sagbruk her fra 1875. | |||
[[Gjøvik Bruk]] drev jevnt og trutt fram til 1984. På det meste, rundt 1970, var det 110 ansatte ved bedriften. I 1976 ble det klarlagt at veien langs Mjøsstranda ville komme over industriområdet til [[Gjøvik Bruk]]. Som erstatning for denne nedleggelsen kom det i gang et samarbeid med [[Moelven Bruk]] og [[Lillehammer Dampsag]]. Disse tre dannet da [[Mjøsbruket]] på [[Biri]]. Mellom gamle [[Gjøvik Bruk]] og den planlagte nye veien langs Mjøs-stranda kom så [[CC-Mart’n]]. Samtidig var det planlagt en parkeringsplass til 700 biler og et møbelsenter i [[Gjøvik Bruk]]s lagerhus. Gravearbeidene til kjøpesenteret kom i gang april 1985 og det sto ferdig til åpning oktober året etter. | |||
Gjøvik har også hatt betydelig konfeksjonsindustri, blant annet [[Karson]], [[Strøms Konfeksjonsfabrikk]], [[Merit Konfeksjon]] / [[Stormark]] i [[Snertingdal]], [[Norheim Trikotasje]], [[Opplandske Luefabrikk]], [[Skjortefabrikken]], [[Snertsøm]] og [[Opkofa]]. | Gjøvik har også hatt betydelig konfeksjonsindustri, blant annet [[Karson]], [[Strøms Konfeksjonsfabrikk]], [[Merit Konfeksjon]] / [[Stormark]] i [[Snertingdal]], [[Norheim Trikotasje]], [[Opplandske Luefabrikk]], [[Skjortefabrikken]], [[Snertsøm]] og [[Opkofa]]. | ||