Gjøvik kommune: Forskjell mellom sideversjoner

mIngen redigeringsforklaring
Linje 30: Linje 30:
[[O. Mustad & Søn]] er et industrikonsern som ble etablert på [[Brusveen (Gjøvik)|Brusveen]] i 1832 i [[Vardal kommune]], nå [[Gjøvik]]. I det store varesortimentet var fiskekrok mest kjent. Ordet fiskekrok heter fortsatt "Mustad" på mange språk. Fiskekrokdelen av konsernet ble solgt i 2011. På det meste var det om lag 1200 ansatte ved bedriften, på 1970-tallet.   
[[O. Mustad & Søn]] er et industrikonsern som ble etablert på [[Brusveen (Gjøvik)|Brusveen]] i 1832 i [[Vardal kommune]], nå [[Gjøvik]]. I det store varesortimentet var fiskekrok mest kjent. Ordet fiskekrok heter fortsatt "Mustad" på mange språk. Fiskekrokdelen av konsernet ble solgt i 2011. På det meste var det om lag 1200 ansatte ved bedriften, på 1970-tallet.   


[[Holmen Brænderi]] er et næringsmiddelbedrift som ble etablert i Vardal i 1854. Potetbrenneriet kom i gang i 1857, fire år før Gjøvik ble kjøpstad. Da ble brenneriet en stor og sentral arbeidsplass i den nye byen og har vært det siden. Anlegget ble bygd på plassen Holmen under Hunn gård der det fortsatt står fabrikkbygninger fra bedriften. Produktspekteret ble sterkt utvidet, med blant annet potetmel, kraftfor fra egen mølle, okseslakt fra eget oksefjøs, mineralvann, tørket potetmos og pommes frites. Nye fabrikkbygninger ble bygget på kommunens gamle søppelfylling på Mjøsstranda og hele dette anlegget ble solgt i 1982. Da ble en ny bedrift etablert: Norske Potetindustrier, senere Hoff Norske Potetindustrier som fortsatt driver stort.
[[Holmen Brænderi]] er en næringsmiddelbedrift som ble etablert i Vardal i 1854. Potetbrenneriet kom i gang i 1857, fire år før Gjøvik ble kjøpstad. Da ble brenneriet en stor og sentral arbeidsplass i den nye byen og har vært det siden. Anlegget ble bygd på plassen Holmen under Hunn gård der det fortsatt står fabrikkbygninger fra bedriften. Produktspekteret ble sterkt utvidet, med blant annet potetmel, kraftfor fra egen mølle, okseslakt fra eget oksefjøs, mineralvann, tørket potetmos og pommes frites. Nye fabrikkbygninger ble bygget på kommunens gamle søppelfylling på Mjøsstranda og hele dette anlegget ble solgt i 1982. Da ble en ny bedrift etablert: Norske Potetindustrier, senere Hoff Norske Potetindustrier som fortsatt driver stort.


[[Firmaet Jens H. Bye]] var en Næringsmiddelbedriften som produserte et stort antall kjemisk-tekniske produkter fra 1900 og framover til utpå 1960-tallet. Den startet som en assortert forretning i 1862. Grunnleggerens sønn [[Hans R. Bye]] startet med de teknisk-kjemiske artikler i 1900 og et hermetikkanlegg i 1908. Fabrikken hadde sitt produksjonsanlegg i den delen som vendte mot Sommerfeldts gate. Eiendommens adresse var Storgaten 15, med klesbutikken til Rolf Backe mot Storgata de siste årene før Bye-gården brant i 1964. Velkjent er de store mengder erteskolmer som lå utenfor fabrikken om høsten. Det ble nedlagt store mengder erter i hermetikkavdelingen.
[[Firmaet Jens H. Bye]] var en næringsmiddelbedriften som produserte et stort antall kjemisk-tekniske produkter fra 1900 og framover til utpå 1960-tallet. Den startet som en assortert forretning i 1862. Grunnleggerens sønn [[Hans R. Bye]] startet med de teknisk-kjemiske artikler i 1900 og et hermetikkanlegg i 1908. Fabrikken hadde sitt produksjonsanlegg i den delen som vendte mot Sommerfeldts gate. Eiendommens adresse var Storgaten 15, med klesbutikken til Rolf Backe mot Storgata de siste årene før Bye-gården brant i 1964. Velkjent er de store mengder erteskolmer som lå utenfor fabrikken om høsten. Det ble nedlagt store mengder erter i hermetikkavdelingen.


[[Alfstad Garveri og Skofabrikk]] var et garveri som ble startet i 1875 ved at garver [[Hans Alfstad|Hans Christian Alfstad]] f. 20. august 1847 på [[Østre Toten]], fikk kjøpt garveri med stampe av [[Hans Mustad]]. Alfstad utvidet med lær- og skinnhandel, startet skomakerverksted og senere også skofabrikk i 1910. Skofabrikken ble overtatt av brødrene Alf og Lars Onsrud og det ble starten på [[Gjøvik Skofabrikk]]. Etter Alfstads død i 1917 overtok hans datter Anne Alfstad driften under navnet [[H. Alfstads Garveri]].
[[Alfstad Garveri og Skofabrikk]] var et garveri som ble startet i 1875 ved at garver [[Hans Alfstad|Hans Christian Alfstad]] f. 20. august 1847 på [[Østre Toten]], fikk kjøpt garveri med stampe av [[Hans Mustad]]. Alfstad utvidet med lær- og skinnhandel, startet skomakerverksted og senere også skofabrikk i 1910. Skofabrikken ble overtatt av brødrene Alf og Lars Onsrud og det ble starten på [[Gjøvik Skofabrikk]]. Etter Alfstads død i 1917 overtok hans datter Anne Alfstad driften under navnet [[H. Alfstads Garveri]].
Linje 46: Linje 46:
[[Toten Cellulose]] var en treforedlingsbedrift som ble etablert i 1904 som en videreføring av de tidligere bedriftene Gjøvik Træsliberi etablert 1872 og Gjøvik Cellulosefabrikk etablert 1882. Fabrikken lå i tidligere [[Vardal kommune]], fra 1964 Gjøvik kommune. Disse fabrikkene hadde en stor del av æren for dannelsen av tettstedet [[Hunndalen]] på slutten av 1800-tallet. Til nedleggelsen i 1981 var "Cellulosen" stedets største arbeidsplass.  
[[Toten Cellulose]] var en treforedlingsbedrift som ble etablert i 1904 som en videreføring av de tidligere bedriftene Gjøvik Træsliberi etablert 1872 og Gjøvik Cellulosefabrikk etablert 1882. Fabrikken lå i tidligere [[Vardal kommune]], fra 1964 Gjøvik kommune. Disse fabrikkene hadde en stor del av æren for dannelsen av tettstedet [[Hunndalen]] på slutten av 1800-tallet. Til nedleggelsen i 1981 var "Cellulosen" stedets største arbeidsplass.  


[[Gjøvik Bruk]] var en treforedlingsbedriften som ble etablert i 1929 på tomta nord for [[Gjøvik]] Brygge der CC ligger i dag. Produksjonen i sagbruket og høvleriet kunne startes opp i lokalene etter tidligere [[Fischers Dampsag og Høvleri]] som hadde måttet gi opp på grunn av sviktende konjunkturer. [[Fredrik Fischer]] hadde investert i de mest moderne og effektive maskiner slik at [[Gjøvik Bruk]] fikk et godt teknisk grunnlag å starte drifta på. Før Fischers Bruk hadde [[overrettssakfører M. E. Hoff]] drevet sagbruk her fra 1875.  
[[Gjøvik Bruk]] var en treforedlingsbedrift som ble etablert i 1929 på tomta nord for [[Gjøvik brygge]] der CC ligger i dag. Produksjonen i sagbruket og høvleriet kunne startes opp i lokalene etter tidligere [[Fischers Dampsag og Høvleri]] som hadde måttet gi opp på grunn av sviktende konjunkturer. [[Fredrik Fischer]] hadde investert i de mest moderne og effektive maskiner slik at [[Gjøvik Bruk]] fikk et godt teknisk grunnlag å starte drifta på. Før Fischers Bruk hadde [[overrettssakfører M. E. Hoff]] drevet sagbruk her fra 1875.  
[[Gjøvik Bruk]] drev jevnt og trutt fram til 1984. På det meste, rundt 1970, var det 110 ansatte ved bedriften. I 1976 ble det klarlagt at veien langs Mjøsstranda ville komme over industriområdet til [[Gjøvik Bruk]]. Som erstatning for denne nedleggelsen kom det i gang et samarbeid med [[Moelven Bruk]] og [[Lillehammer Dampsag]]. Disse tre dannet da [[Mjøsbruket]] på [[Biri]]. Mellom gamle [[Gjøvik Bruk]] og den planlagte nye veien langs Mjøs-stranda kom så [[CC-Mart’n]]. Samtidig var det planlagt en parkeringsplass til 700 biler og et møbelsenter i [[Gjøvik Bruk]]s lagerhus. Gravearbeidene til kjøpesenteret kom i gang april 1985 og det sto ferdig til åpning oktober året etter.
[[Gjøvik Bruk]] drev jevnt og trutt fram til 1984. På det meste, rundt 1970, var det 110 ansatte ved bedriften. I 1976 ble det klarlagt at veien langs Mjøsstranda ville komme over industriområdet til [[Gjøvik Bruk]]. Som erstatning for denne nedleggelsen kom det i gang et samarbeid med [[Moelven Bruk]] og [[Lillehammer Dampsag]]. Disse tre dannet da [[Mjøsbruket]] på [[Biri]]. Mellom gamle [[Gjøvik Bruk]] og den planlagte nye veien langs Mjøs-stranda kom så [[CC-Mart’n]]. Samtidig var det planlagt en parkeringsplass til 700 biler og et møbelsenter i [[Gjøvik Bruk]]s lagerhus. Gravearbeidene til kjøpesenteret kom i gang april 1985 og det sto ferdig til åpning oktober året etter.


Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer