Gjøvik kommune: Forskjell mellom sideversjoner

(Nytt avsnitt i Gjøviks industrihistorie: Mustad Autoline)
Linje 39: Linje 39:
Ny fabrikk for trefiberisolasjon ble åpnet på Skjerven i [[Gjøvik]] i mars 2019. Det leveres isolasjonsmateriale i plater og til innblåsing.  
Ny fabrikk for trefiberisolasjon ble åpnet på Skjerven i [[Gjøvik]] i mars 2019. Det leveres isolasjonsmateriale i plater og til innblåsing.  


[[Gjøvik Støperi og Mekaniske Verksted]] ble etablert i [[Gjøvik]] i 1890 av Hans Chr. Hansen og Anders Østbye. Produksjonen var støpegods av forskjellig art, først og fremst ovner og andre gjenstander til hjemmene samt knapper og mekaniske produkter til landbruk og industri. Etter hvert ble produksjoner av turbiner tatt opp på programmet. Disse drev møller og sagbruk direkte, men etter hvert som elektrisiteten kom i bruk, ble de benyttet til små kraftverk, bl.a. til [[Gjøvik E-verk]] i 1913.
[[Gjøvik støperiGjøvik Støperi og Mekaniske Verksted]] i [Industrigata (Gjøvik)|Industrigata]] ble etablert i 1890 av Hans Chr. Hansen og Anders Østbye. Produksjonen var støpegods av forskjellig art, først og fremst ovner og andre gjenstander til hjemmene samt knapper og mekaniske produkter til landbruk og industri. Etter hvert ble produksjoner av turbiner tatt opp på programmet. I 1917 ble støperiet solgt til [[Felleskjøpet]] som ønsket å sikre produksjonen av landbruksmaskiner under forsyningskrisa i forbindelse med [[første verdenskrig]]. Etter krigen ønsket imidlertid [[Felleskjøpet]] å selge bedriften da det oppsto sterk konkurranse fra import og store økonomiske problemer. De fant ingen løsning på dette før de i 1940 solgte aksjemajoriteten til [[O. Mustad & Søn]]. I 2002 var det slutt på støperivirksomheten i Industrigata.
I 1917 ble støperiet solgt til [[Felleskjøpet]] som ønsket å sikre produksjonen av landbruksmaskiner under forsyningskrisa i forbindelse med [[første verdenskrig]]. Etter krigen ønsket imidlertid [[Felleskjøpet]] å selge bedriften da det oppsto sterk konkurranse fra import og store økonomiske problemer. De fant ingen løsning på dette før de i 1940 solgte aksjemajoriteten til [[O. Mustad & Søn]]. De nye eierne drev lønnsom produksjon, men måtte etter hvert flytte den til mer moderne lokaler, i [[Brusveen fabrikker]]. I 2002 var det slutt på støperivirksomheten i [[Industrigata]], nå omdøpt til [[Niels Ødegaards gate]].


[[Madshus Skifabrikk]] er i dag Norges desidert største skifabrikk med rundt 100 ansatte og fabrikk med lager på [[Biri]] i Gjøvik kommune.
[[Madshus Skifabrikk]] er i dag Norges desidert største skifabrikk med rundt 100 ansatte og fabrikk med lager på [[Biri]]
Den ble startet av M. J. [[Madshus]] som gjennomførte prøvedrift av skifabrikk på låven hjemme på gården Madshus i [[Vardal]]. Han konstruerte maskiner til dette som ga ham store produksjonsfordeler. I 1908 begynte han å produsere ski i Gjøvik sentrum. Han kjøpte i 1916 eiendommen [[Gjøvik Vognfabrikk]] og utviklet sin virksomhet til den i 1934 var Norges største skifabrikk med 20-25 ansatte og opptil 40 i de travleste tider på vinteren.  
Den ble startet av M. J. [[Madshus]] som gjennomførte prøvedrift av skifabrikk på låven hjemme på gården Madshus i [[Vardal]]. Han konstruerte maskiner til dette som ga ham store produksjonsfordeler. I 1908 begynte han å produsere ski i Gjøvik sentrum. Han kjøpte i 1916 eiendommen [[Gjøvik Vognfabrikk]] og utviklet sin virksomhet til den i 1934 var Norges største skifabrikk med 20-25 ansatte og opptil 40 i de travleste tider på vinteren.  
Men fabrikken brant, og han ville bygge nytt. Han og kommen ble ikke enige om noen egnet tomt og Madshus flyttet til [[Lillehammer]] i 1938. I denne forbindelse var det flere av de ansatte som ikke ønsket å følge med, så de startet sin egen fabrikk, [[Gjøvik Skifabrikk]].  
Men fabrikken brant, og han ville bygge nytt. Han og kommen ble ikke enige om noen egnet tomt og Madshus flyttet til [[Lillehammer]] i 1938. I denne forbindelse var det flere av de ansatte som ikke ønsket å følge med, så de startet sin egen fabrikk, [[Gjøvik Skifabrikk]].  
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer