Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
om bygginga av rådhuset
(setter inn bilder, mer tekst kommer seinere) |
(om bygginga av rådhuset) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb høyre|Gjøvik rådhus 2006.jpg|Rådhuset sett fra nordvest.|Mahlum (2006)}}{{thumb høyre|Gjøvik rådhus 2011.jpg|Slik framstår rådhuset fra sørøst.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2011)}}'''[[Gjøvik rådhus]]''' ligger på [[Kauffeldts plass]] i Gjøvik sentrum, helt inntil [[Hunnselva]]. Bygningen, som er regna av [[Jan Håvar Korshavn]], ble tatt i bruk i 1980. Den kommunale administrasjonen flytta da fra [[Gjøviks gamle rådhus]] i Øvre Torvgate. [[Gjøvik bibliotek]] fikk samtidig lokaler i en egen fløy tilknytta rådhuset. | {{thumb høyre|Gjøvik rådhus 2006.jpg|Rådhuset sett fra nordvest.|Mahlum (2006)}}{{thumb høyre|Gjøvik rådhus 2011.jpg|Slik framstår rådhuset fra sørøst.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]] (2011)}}'''[[Gjøvik rådhus]]''' ligger på [[Kauffeldts plass]] i Gjøvik sentrum, helt inntil [[Hunnselva]]. Bygningen, som er regna av [[Jan Håvar Korshavn]], ble tatt i bruk i 1980. Den kommunale administrasjonen flytta da fra [[Gjøviks gamle rådhus]] i Øvre Torvgate. [[Gjøvik bibliotek]] fikk samtidig lokaler i en egen fløy tilknytta rådhuset. | ||
== Bygginga av rådhuset == | |||
I 1964 ble Gjøvik en «storkommune», da [[Vardal]], [[Biri]] og [[Snertingdal]] ble slått sammen med den gamle bykommunen. Samtidig fikk kommunene stadig flere oppgaver. Dette var viktige årsaker til at Gjøvik på slutten av 1970-tallet diskuterte behovet for et nytt rådhus. Kommunestyret bestemte å bygge på ei tomt rett sør for Hunnselva, der Victoria Hotell hadde stått før. Hotellet brant i 1964. Tomta var trang, så for å unngå å bygge alt for høyt, ble Hunnselva flytta noen meter. | |||
Arkitekt var gjøvikenseren Jan Håvar Korshavn, som på 1970- og 1980-tallet tegna ei rekke forretningsgårder på Gjøvik. Korshavn var særlig opptatt av at rådhuset ikke skulle knuge den vesle [[Kauffeldtgården]], som ligger på nabotomta. Mye av rådhuset er bare to etasjer høyt, noe som også skapte mindre skyggevirkninger. Korshavn ønska dessuten å knytte rådhuset og sentrum til [[Gjøvik gård]] på andre sida av elva. Det går derfor en passasje gjennom borggården på rådhuset som knytter seg til ei trebru over til parken på Gjøvik gård. | |||
Korshavn la vekt på å bruke kvalitetsmaterialer i fasadene, ikke minst for å få lavest mulig vedlikeholdskostnader. Korshavn og ei gruppe gjøvikenesere reiste derfor til Carara i Nord-Italia for å ta ut hvit granitt. Korshavn var nøye med at det ikke skulle være for store svarte flekker i granitten, og mente de ikke skulle være større enn tommelfingeren hans. Eieren av steinbruddet tok inn i kontrakten at «De svarte flekkene i granitten skal ikke være større enn den høyre tommeltotten til Jan Håvar Korshavn».! | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[[Hansen, Bjørn Olav]]: «En arkitekt ser tilbake», i ''[[Årbok for Gjøvik|Årbok for Gjøvik nr. 8]]'', s. 48. | *[[Hansen, Bjørn Olav]]: «En arkitekt ser tilbake», i ''[[Årbok for Gjøvik|Årbok for Gjøvik nr. 8]]'', s. 48-51. | ||