Gjøvik sjukehus: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»
(redigering, lenking og litt nytt)
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»)
 
(14 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Gjøvik sjukehus''' ligger i [[Nordbyen (Gjøvik)|Nordbyen]] på [[Gjøvik]]. Det er i dag en del av [[Sykehuset Innlandet]]. Sjukehuset ble innvia den 25. april 1925, som ''Det felleskommunale sykehus i Gjøvik''. Etter en byutvidelse ga Gjøvik tomt på [[Hunnsjordet]], mot at nabokommunene [[Vardal]], [[Vestre Toten]] og [[Raufoss patronfabrikk]] gikk inn som medeiere. [[Østre Toten]] og [[Søndre Land]] hadde da sine egne sjukehus. Gjøvik sjukehus er på 2000-tallet en av byens største arbeidsplasser, med om lag 950 årsverk, fordelt på 1300 ansatte.
{{thumb høyre|Gjøvik sjukehus.jpg|Postkort med den eldste delen av sjukehuset, innvia i 1925. I 2011 er det bare tårnet som står att av dette bygget.|Møllers bokhandel/ukjent fotograf.}}
'''[[Gjøvik sjukehus]]''' ligger i [[Nordbyen (Gjøvik)|Nordbyen]] på [[Gjøvik]]. Det har sia 2002 vært en del av [[Sykehuset Innlandet]]. Sjukehuset ble innvia den 25. april 1925, som ''Det felleskommunale sykehus i Gjøvik''. Etter en byutvidelse ga Gjøvik tomt på [[Hunnsjordet]], mot at nabokommunene [[Vardal]], [[Vestre Toten]] og [[Raufoss patronfabrikk]] gikk inn som medeiere. [[Østre Toten]] og [[Søndre Land]] hadde da sine egne sjukehus. Gjøvik sjukehus er på 2000-tallet en av byens største arbeidsplasser, med om lag 950 årsverk, fordelt på 1300 ansatte.


Bygginga av sjukehuset var Ap-ordfører [[Niels Ødegaard]]s første store sak. Bare noen måneder etter at han tiltrådte, ble Ødegaard i 1923 formann i byggekomiteen. Samtidig trumfa det nye Arbeiderparti-styret gjennom at to av gatene som leda til sjukehuset, skulle kalles [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)|Marcus Thranes gate]] og [[Kyrre Grepps gate (Gjøvik)|Kyrre Grepps gate]].  
Bygginga av sjukehuset var Ap-ordfører [[Niels Ødegaard]]s første store sak. Bare noen måneder etter at han tiltrådte, ble Ødegaard i 1923 formann i byggekomiteen. Samtidig trumfa det nye Arbeiderparti-styret gjennom at to av gatene som leda til sjukehuset, skulle kalles [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)|Marcus Thranes gate]] og [[Kyrre Grepps gate (Gjøvik)|Kyrre Grepps gate]]. Arkitekt for bygningen var [[Heinrich Jürgensen]].


I 1945 overtok [[Oppland fylke]]skommune Gjøvik sjukehus. De var eiere fram til den store helsereformen i 2002, da staten tok over alle sjukehusa.  
I 1945 overtok [[Oppland fylke]]skommune Gjøvik sjukehus. De var eiere fram til den store helsereformen i 2002, da staten tok over alle sjukehusa.  
Linje 8: Linje 9:


== Antall årsverk ==
== Antall årsverk ==
*1925: 12 (ca.)
*1925: 12 (ca.)
*1937: 45 (ca.)
*1937: 45 (ca.)
Linje 18: Linje 18:


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*''Gjøvik Fylkessykehus 50 år. 1925-1975'', Gjøvik Fylkessykehus 1975.
*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 446.
*Opplysninger fra Sykehuset Innlandets informasjonsavdeling, 2008.
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112000049 Wang, Thor: ''I trass og tro. Sykehuset i Gjøvik 75 år'', Gjøvik 2000.]
*{{kartverket|1250751}}


*''Gjøvik Fylkessykehus 50 år. 1925-1975'', Gjøvik Fylkessykehus 1975.
[[Kategori:Sjukehus]]
*Mollgard, Reidar: ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år'', s. 446.
*''Opplysninger fra Sykehuset Innlandet 2008''.
*Wang, Thor: ''I trass og tro. Sykehuset i Gjøvik 75 år'', Gjøvik 2000.


[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Sjukehus i Oppland]]
[[Kategori:Nordbyen (Gjøvik)]]
[[Kategori:Etableringer i 1925]]
{{artikkelkoord|60.80276|N|10.6801|Ø}}