Gjøvik sjukehus: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Gjøvik sjukehus (vis kilde)

Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 09:05

1 477 byte lagt til , 31. mai 2023

m

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

291 440

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Gjøvik sjukehus''' ligger i [[Nordbyen (Gjøvik)|Nordbyen]] på [[Gjøvik]]. Det er i dag en del av [[Sykehuset Innlandet]]. Sjukehuset ble innvia den 25. april 1925, som ''Det felleskommunale sykehus i Gjøvik''. Etter en byutvidelse ga Gjøvik tomt på [[Hunnsjordet]], mot at nabokommunene [[Vardal]], [[Vestre Toten]] og [[Raufoss patronfabrikk]] gikk inn som medeiere. [[Østre Toten]] og [[Søndre Land]] hadde da sine egne sjukehus.
+{{thumb høyre|Gjøvik sjukehus.jpg|Postkort med den eldste delen av sjukehuset, innvia i 1925. I 2011 er det bare tårnet som står att av dette bygget.|Møllers bokhandel/ukjent fotograf.}}
+'''[[Gjøvik sjukehus]]''' ligger i [[Nordbyen (Gjøvik)|Nordbyen]] på [[Gjøvik]]. Det har sia 2002 vært en del av [[Sykehuset Innlandet]]. Sjukehuset ble innvia den 25. april 1925, som ''Det felleskommunale sykehus i Gjøvik''. Etter en byutvidelse ga Gjøvik tomt på [[Hunnsjordet]], mot at nabokommunene [[Vardal]], [[Vestre Toten]] og [[Raufoss patronfabrikk]] gikk inn som medeiere. [[Østre Toten]] og [[Søndre Land]] hadde da sine egne sjukehus. Gjøvik sjukehus er på 2000-tallet en av byens største arbeidsplasser, med om lag 950 årsverk, fordelt på 1300 ansatte.
-I 1945 overtok [[Oppland fylke]]skommune Gjøvik sjukehus. De var eiere fram til den store sjukehusreformen i 2002, da staten tok over alle sjukehusa.
+Bygginga av sjukehuset var Ap-ordfører [[Niels Ødegaard]]s første store sak. Bare noen måneder etter at han tiltrådte, ble Ødegaard i 1923 formann i byggekomiteen. Samtidig trumfa det nye Arbeiderparti-styret gjennom at to av gatene som leda til sjukehuset, skulle kalles [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)|Marcus Thranes gate]] og [[Kyrre Grepps gate (Gjøvik)|Kyrre Grepps gate]]. Arkitekt for bygningen var [[Heinrich Jürgensen]].
-Sjukehuset har blitt utvida flere ganger, og er i dag en av Gjøvik største arbeidsplasser, med om lag 1000 ansatte.
+I 1945 overtok [[Oppland fylke]]skommune Gjøvik sjukehus. De var eiere fram til den store helsereformen i 2002, da staten tok over alle sjukehusa.
+Sjukehuset har blitt utvida flere ganger, både på grunn av den generelle utbygginga av helsevesenet og sentraliseringa i sektoren. På 1960-tallet ble [[Søndre Land sjukehus|sjukehusa i Søndre Land]] og [[Østre Toten sjukehus|Østre Toten]] nedlagt, og sengeplassene ble overført til Gjøvik.
-== Antall ansatte ==
+== Antall årsverk ==
+*1925: 12 (ca.)
-*1925:   12
+*1937: 45 (ca.)
-*1937:   45
+*1960: 240 (ca.)
+*1975: 459
 *1999: 1007
+*2007: 950 (ca.)
+''Tallene for 1925, 1937 og 1960 gjelder muligens antall ansatte, inkludert de som arbeidde deltid''
 == Kilder og litteratur ==
+*''Gjøvik Fylkessykehus 50 år. 1925-1975'', Gjøvik Fylkessykehus 1975.
+*{{Mollgard Gjøvik}}, s. 446.
+*Opplysninger fra Sykehuset Innlandets informasjonsavdeling, 2008.
+*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112000049 Wang, Thor: ''I trass og tro. Sykehuset i Gjøvik 75 år'', Gjøvik 2000.]
+*{{kartverket|1250751}}
-*Wang, Thor: ''I trass og tro. Sykehuset i Gjøvik 75 år'', Gjøvik 2000.
+[[Kategori:Sjukehus]]
 [[Kategori:Gjøvik kommune]]
+[[Kategori:Nordbyen (Gjøvik)]]
+[[Kategori:Etableringer i 1925]]
+{{artikkelkoord|60.80276|N|10.6801|Ø}}