Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
m
fiksa litt
m (f1) |
m (fiksa litt) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Bedriften ble grunnlagt i [[1890]] under navnet «Gjøvik Støberi og Mekaniske Verksted». Navnet antyder hva som ble framstilt i fabrikken: Støypegods, først og fremst ovner og andre gjenstander til hjemmene, samt knapper og ulike mekaniske produkter til landbruket og industrien. Produktene skal i hovedsak ha blitt solgt i Gjøvik-området, for en stor del fra fabrikkens eget utsalg i byen. | Bedriften ble grunnlagt i [[1890]] under navnet «Gjøvik Støberi og Mekaniske Verksted». Navnet antyder hva som ble framstilt i fabrikken: Støypegods, først og fremst ovner og andre gjenstander til hjemmene, samt knapper og ulike mekaniske produkter til landbruket og industrien. Produktene skal i hovedsak ha blitt solgt i Gjøvik-området, for en stor del fra fabrikkens eget utsalg i byen. | ||
Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914. | Bedriften ble etablert av [[Hans Christian Hansen|Hans Chr. Hansen]] og [[Anders Østbye (1849-1928)|Anders Østbye]], som hadde vært henholdsvis verksmester og kontorsjef hos Mustad på [[Brusveen]]. Østbye var fra 1886 forvalter ved [[Aadals Brug]] i [[Løten]]. Grunnlegginga av støyperiet på Gjøvik falt sammen med gjennombruddet for den mekaniske industrien i Norge. Mens bedriften hadde tjue ansatte ved oppstarten, vokste antallet arbeidstakere til 80 rundt [[1910]] og 130 i 1914.</onlyinclude> | ||
Formerne ved støyperiet danna i [[1901]] en av Gjøviks første fagforeninger, [[Gjøvik formerforening]]. Fem år seinere gikk støyperiarbeiderne og ansatte ved [[Øveraasen AS|Øveraasens Motorfabrikk]] sammen og starta [[Gjøvik Jern- og metallarbeiderforening]]. | [[Formere|Formerne]] ved støyperiet danna i [[1901]] en av Gjøviks første fagforeninger, [[Gjøvik formerforening]]. Fem år seinere gikk støyperiarbeiderne og ansatte ved [[Øveraasen AS|Øveraasens Motorfabrikk]] sammen og starta [[Gjøvik Jern- og metallarbeiderforening]]. | ||
I [[1917]] ble støyperiet på Gjøvik og [[Globus Maskinfabrikk]] i [[Brumunddal]]en kjøpt opp av [[Felleskjøpet]]. Samvirkeorganisasjonen ønska å sikre produksjonen av landbruksmaskiner under forsyningskrisa som oppsto i forbindelse med verdenskrigen. Etter krigen ønska imidlertid Felleskjøpet å kvitte seg med bedriften, på grunn av sterk konkurranse fra importprodukter og fordi landbruket i allmennhet hadde store økonomiske problemer. Både støyperiet og Globus gikk da med store underskudd. Frykten for tap av arbeidsplassene ved støyperiet gjorde at Gjøvik kommune i [[1927]] deltok i en redningsaksjon, der de kjøpte aksjer og ga bedriften både garantier og oppdrag. Støyperiaksjonen var det første eksemplet på den såkalte [[Ødegaardismen|ødegaardismen]], den aktive krisepolitikken til Gjøviks mangeårige ordfører [[Niels Ødegaard]]. | I [[1917]] ble støyperiet på Gjøvik og [[Globus Maskinfabrikk]] i [[Brumunddal]]en kjøpt opp av [[Felleskjøpet]]. Samvirkeorganisasjonen ønska å sikre produksjonen av landbruksmaskiner under forsyningskrisa som oppsto i forbindelse med verdenskrigen. Etter krigen ønska imidlertid Felleskjøpet å kvitte seg med bedriften, på grunn av sterk konkurranse fra importprodukter og fordi landbruket i allmennhet hadde store økonomiske problemer. Både støyperiet og Globus gikk da med store underskudd. Frykten for tap av arbeidsplassene ved støyperiet gjorde at Gjøvik kommune i [[1927]] deltok i en redningsaksjon, der de kjøpte aksjer og ga bedriften både garantier og oppdrag. Støyperiaksjonen var det første eksemplet på den såkalte [[Ødegaardismen|ødegaardismen]], den aktive krisepolitikken til Gjøviks mangeårige ordfører [[Niels Ødegaard]]. | ||