Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Formerne ved støyperiet danna i [[1901]] en av Gjøviks første fagforeninger, [[Gjøvik formerforening]]. Fem år seinere gikk støyperiarbeiderne og ansatte ved [[Øveraasen AS|Øveraasens Motorfabrikk]] sammen og starta [[Gjøvik Jern- og metallarbeiderforening]]. | Formerne ved støyperiet danna i [[1901]] en av Gjøviks første fagforeninger, [[Gjøvik formerforening]]. Fem år seinere gikk støyperiarbeiderne og ansatte ved [[Øveraasen AS|Øveraasens Motorfabrikk]] sammen og starta [[Gjøvik Jern- og metallarbeiderforening]]. | ||
I [[1917]] ble støyperiet på Gjøvik og [[Globus Maskinfabrikk]] i [[ | I [[1917]] ble støyperiet på Gjøvik og [[Globus Maskinfabrikk]] i [[Brumunddal]]en kjøpt opp av Felleskjøpet. Samvirkeorganisasjonen ønska å sikre produksjonen av landbruksmaskiner under forsyningskrisa som oppsto i forbindelse med verdenskrigen. Etter krigen ønska imidlertid Felleskjøpet å kvitte seg med bedriften, på grunn av sterk konkurranse fra importprodukter og fordi landbruket i allmennhet hadde store økonomiske problemer. Både støyperiet og Globus gikk da med store underskudd. Frykten for tap av arbeidsplassene ved støyperiet gjorde at Gjøvik kommune i [[1927]] deltok i en redningsaksjon, der de kjøpte aksjer og ga bedriften både garantier og oppdrag. Støyperiaksjonen var det første eksemplet på den såkalte ødegaardismen, den aktive krisepolitikken til Gjøviks mangeårige ordfører [[Niels Ødegaard]]. | ||
Det kommunale engasjementet løste imidlertid ikke bedriftens fundamentale problemer. Bedriften var gammaldags drevet, med et stort produktspekter og lav produktivitet. Løsningen kom i 1940, da [[O. Mustad & Søn]] kjøpte aksjemajoriteten i bedriften. Mustad var en eier med finansielle muskler og med vilje til å drive firmaet videre på lang sikt. I den første etterkrigsperioden var overskuddet betryggende, og antall ansatte lå ei stund rundt 120. Seinere kom det vanskelige tider for verkstedindustrien, og en måtte satse på modernisering av produksjonslokalene og nye produkter. De siste åra var det to hovedprodukter Støyperiet framstilte: Spiro-maskiner, som laga metallrør til ventilasjonssystemer, samt Autoline-utstyr til fiskeflåten. | Det kommunale engasjementet løste imidlertid ikke bedriftens fundamentale problemer. Bedriften var gammaldags drevet, med et stort produktspekter og lav produktivitet. Løsningen kom i 1940, da [[O. Mustad & Søn]] kjøpte aksjemajoriteten i bedriften. Mustad var en eier med finansielle muskler og med vilje til å drive firmaet videre på lang sikt. I den første etterkrigsperioden var overskuddet betryggende, og antall ansatte lå ei stund rundt 120. Seinere kom det vanskelige tider for verkstedindustrien, og en måtte satse på modernisering av produksjonslokalene og nye produkter. De siste åra var det to hovedprodukter Støyperiet framstilte: Spiro-maskiner, som laga metallrør til ventilasjonssystemer, samt Autoline-utstyr til fiskeflåten. | ||