Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Litteratur: Nettbiblioteket
(→Litteratur: Nettbiblioteket) |
|||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 292: | Linje 292: | ||
== Senere historie == | == Senere historie == | ||
Linjen var fra [[1909]] til rundt [[1980]] en del av [[Bergensbanen]] fram til avgreningen mot [[Hønefoss]] på [[Roa stasjon|Roa]]. Denne ruten brukes fortsatt av en del godstog mellom Oslo og Bergen. Godstrafikken Oslo-Gjøvik er derimot nedlagt fra [[1997]]. Flere av bedriftene langs linjen hadde sidespor inn til sine fabrikkområder, blant annet treforedlingsbedriftene Hunton og Toten Cellulose. | Linjen var fra [[1909]] til rundt [[1980]] en del av [[Bergensbanen]] fram til avgreningen mot [[Hønefoss]] på [[Roa stasjon|Roa]]. Denne ruten brukes fortsatt av en del godstog mellom Oslo og Bergen. Godstrafikken Oslo-Gjøvik er derimot nedlagt fra [[1997]]. Flere av bedriftene langs linjen hadde sidespor inn til sine fabrikkområder, blant annet treforedlingsbedriftene Hunton og Toten Cellulose. | ||
Gjøvikbanen hadde tre sidelinjer som nå er nedlagt: [[Røykenvikbanen]], [[Valdresbanen]] og [[Skreiabanen]]. På Valdresbanen ble det en tid kjørt turisttog fra [[Eina]] til [[Dokka]]. | Gjøvikbanen hadde tre sidelinjer som nå er nedlagt: [[Røykenvikbanen]], [[Valdresbanen]] og [[Skreiabanen]]. På Valdresbanen ble det en tid kjørt turisttog fra [[Eina]] til [[Dokka]]. | ||
Gjøvikbanen fikk elektrisk drift fra Oslo Ø. til Jaren 1. februar 1961, fra Jaren til Eina 21. februar 1963 og fram til Gjøvik 21. august samme år. Etter at trafikken på strekningen ble lagt ut på anbud ble det selskapet NSB Gjøvikbanen som overtok kjøringen på banen fra [[2006]]. Gjøvikbanen fikk fjernstyring mellom Grefsen og Roa i 1972. Fra Roa til Gjøvik er det fortsatt togekspeditører som styrer togtrafikken. Etter | |||
Gjøvikbanen fikk elektrisk drift fra Oslo Ø. til Jaren 1. februar 1961, fra Jaren til Eina 21. februar 1963 og fram til Gjøvik 21. august samme år. | |||
Etter at trafikken på strekningen ble lagt ut på anbud ble det selskapet NSB Gjøvikbanen som overtok kjøringen på banen fra [[2006]]. Gjøvikbanen fikk fjernstyring mellom Grefsen og Roa i 1972. Fra Roa til Gjøvik er det fortsatt togekspeditører som styrer togtrafikken. | |||
Etter [[andre verdenskrig]] ble damplokomotiver av type 18, 22, 24, 26, 28, 30, 31, 32, 61 og 63 benyttet på strekningen. Etter 1963 ble elektriske lokomotiver av type El 11 og 13 vanlige. | |||
== Stasjonsbygningene == | == Stasjonsbygningene == | ||
| Linje 303: | Linje 309: | ||
*Aspenberg, Nils Carl m.fl.: ''Gjøvikbanen'', Oslo 2009. | *Aspenberg, Nils Carl m.fl.: ''Gjøvikbanen'', Oslo 2009. | ||
*Gjørvad, O. (red.): [[Totens bygdebok]] bind II, Oslo 1953, s. 207. | *Gjørvad, O. (red.): [[Totens bygdebok]] bind II, Oslo 1953, s. 207. | ||
*[[Aars, Ivar]] og [[Bjørn Karsrud]]: ''Hundre år på sporet'', Nye Valdresbanen 2002. | *[[Aars, Ivar]] og [[Bjørn Karsrud]]: ''Hundre år på sporet'', Nye Valdresbanen 2002. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009012704011}}. | ||
{{Samkult}} | {{Samkult}} | ||