lokalhistoriewiki.no

Gjøvikbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Gjøvikbanen (vis kilde)

Sideversjonen fra 24. aug. 2023 kl. 06:58

11 413 byte lagt til ,  24. aug. 2023
→‎Litteratur: Nettbiblioteket
m (korrigerer, ikke den minst brukte strekningen)
(→‎Litteratur: Nettbiblioteket)
 
(68 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Gjøvikbanen]]''' er ei [[jernbane]]linje som går fra [[Oslo]] til [[Gjøvik]]. Den ble åpna i [[1900]] under navnet ''Nordbanen'', og gikk da fra [[Grefsen stasjon|Grefsen]] til [[Røykenvik stasjon|Røykenvik]]. I [[1902]] ble den så trukket videre fra [[Jaren stasjon|Jaren]] til [[Gjøvik stasjon|Gjøvik]]. I Oslo regner man gjerne [[Skøyen stasjon|Skøyen]] eller [[Oslo S]] som første stasjon på banen.  
<onlyinclude>{{thumb høyre|Gjøvik stasjon 2007.jpg|Banens nordre endepunkt, Gjøvik stasjon.|Mahlum (2007)}}
'''[[Gjøvikbanen]]''' mellom [[Kristiania]] og [[Gjøvik]] hadde en trang fødsel. Banen ble høytidelig åpnet i flere omganger, den siste og endelige skjedde i [[1904]]. Før dette ble strekningen fra [[Grefsen]] via [[Jaren]] til [[Røykenvik stasjon|Røykenvik]] åpnet under betegnelsen [[Røykenvikbanen]] [[18. desember]] [[1900]], videre som '''Gjøvikbanen''' fra [[Jaren stasjon|Jaren]] til Gjøvik og fra [[Grefsen stasjon|Grefsen]] til [[Østbanestasjonen]] [[26. november]] [[1902]]. Banen er 124 km lang. </onlyinclude>


Linja ble tidligere brukt av Bergenstogene fram til [[Roa stasjon|Roa]]. Der skiftet de så over til [[Roa-Hønefosslinja]]. Denne ruta brukes fortsatt av en del godstog mellom Oslo og [[Bergen]].
== Nordbanen ==
Hovedstaden brukte i mange år betegnelsene [[Vestbanen]] og [[Østbanen]] på sine to jernbanelinjer. Fra [[Vestbanestasjonen]] gikk det tog mot [[Drammen]] og videre mot [[Larvik]] og [[Kongsberg]]. Fra [[Østbanestasjonen]] gikk tog til [[Lillestrøm]] og derfra videre mot [[Eidsvoll]] eller [[Kongsvinger]]. Betegnelsene gikk ut av bruk da [[Oslo Sentralstasjon]] ble åpnet i [[1980]]. Da en rundt [[1890]] vurderte en bane nordover mot [[Nittedal]], [[Roa stasjon|Roa]] og [[Gjøvik]] var det naturlig å omtale denne som Nordbanen, noe den også ble kalt noen år, men senere ble navnet endret til Gjøvikbanen. Så sent som i [[1897]] ble det endelig vedtatt at banen skulle følge [[Hunnselva]] fra [[Eina]] til Gjøvik, og ha sidelinje til [[Skreia]] fra [[Reinsvoll stasjon|Reinsvoll]]. En såkalt ''svinglinje'' til Gjøvik via hovedbygda i [[Østre Toten]] ble nedstemt, delvis på grunn av de sterke industriinteressene langs [[Hunnselva]].


Gjøvikbanen hadde tre sidelinjer, som nå er nedlagt: [[Røykenvikbanen]], [[Valdresbanen]] og [[Skreiabanen]]. På Valdresbanen kjøres noen turisttog fra [[Eina stasjon|Eina]] til [[Dokka stasjon|Dokka]].
== [[Tømmertransport]] og troppetransport ==
Hovedargumentet for å bygge denne banen var å legge til rette for tømmertransporten. Dette argumentet veide ikke tungt nok, og prosjektet ble lagt på is. Så ble det etter hvert på det rene at Norge måtte forberede seg på en mulig unionsoppløsning. Siden det ute i verden hadde vist seg at jernbanen var velegnet for troppetransport, sa derfor Stortinget likevel ja til Nordbanen i året [[1894]].


==Litteratur==
== Tre alternative traseer ==
Det var smått med finansene, og det ble lett etter de aller rimeligste løsninger. Tre traseer ble vurdert: Ett alternativ var å legge banen fra Lillestrøm, forbi [[Kjeller]] og oppover Nittedal på østsiden av dalen, et annet å grene av fra [[Hovedbanen]] ved [[Grorud stasjon|Grorud]]. Men da godseier Løvenskiold tilbød gratis grunn i utkanten av [[Nordmarka]] ble valget lett. Da var det likevel tømmertransporten som veide tyngst i vektskålen – Løvenskiold fikk på denne måten direkte uttransport av sitt tømmer i de østre deler av [[Nordmarka]]. Traseen ble likevel lagt på aller billigste måte for å spare penger. Av frykt for fordyrende tunneler la man linjen heller utenom enn gjennom. Derfor er Gjøvikbanen i dag en av Norges mest svingete og bakkete togstrekninger – største stigning er så mye som 1:48. Høyeste punkt ligger ved [[Kutjern stasjon|Kutjern]], 494 meter over havet.


== Krevende anleggsarbeid ==
Anleggsarbeidet startet i november [[1895]], i [[Grua stasjon|Grua]]tunnelen på [[Hadeland]]. På det meste sto rundt 1450 mann på lønningslista. Mellom Grefsen og Oslo Ø oppsto problemer. Stortinget hadde bestemt at det her måtte bygges dobbeltspor. Men [[Aker kommune]] ville ikke sikre grunn for en så bred trasé, og det måtte lange forhandlinger til. I tillegg ga den dype skjæringen mellom [[Etterstad]] og [[Vålerenga]] ytterligere forsinkelser, så først i [[1902]] sto anlegget ferdig.  Banens totalpris var 11,26 millioner kroner. I alt tre arbeidere omkom i banens anleggsperiode.
{{thumb høyre|Rutetabell Gjøvikbanen 1923.jpg|Rutetabell fra 1923. Fra Kristiania Ø til Gjøvik tok det da ca. 4 1/2 time, omtrent dobbelt så lang tid som i 2011.}}
== Innspart reisetid ==
De første årene var reisetiden Gjøvik-Kristiania drøyt fire timer, noe som var en stor innsparing sammenliknet med den gamle reisevegen Gjøvik-[[Eidsvoll]]-Kristiania. Da var det dampbåt på [[Mjøsa]] til Eidsvoll og tog derfra til hovedstaden. Godstrafikken slapp på sin side omlasting, og om vinteren var en ikke avhengig av isforholdene på Mjøsa. Gjøvikbanen var derfor en viktig årsak til den store veksten som Gjøvik opplevde i årene rundt 1900. Langs linjen vokste det også fram mindre tettsteder, såkalte [[Stasjonsby|stasjonsbyer]] som [[Reinsvoll]] og [[Eina]].
== Stasjonsoversikt ==
Nedlagte stasjoner i ''kursiv''.
{|class="sortable wikitable"
!Stasjon
!Åpnet
!Kommune
!Km fra [[Oslo Sentralstasjon|Oslo S]]
![[Moh.]]
!Forbindelser
!Merknader
!Bilde
|-
|[[Grefsen stasjon|Grefsen]]
|1900
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|6,82
|109,2
|
|
|[[Fil:Grefsen stasjon.PNG|100px]]
|-
|[[Kjelsås stasjon|Kjelsås]]
|1900
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|10,28
|155,6
|
|Godssporet til Alna grener av fra Grefsen.
|[[Fil:Kjelsaas stasjon - no-nb digifoto 20150716 00273 NB MIT FNR 09552 A.jpg|100px]]
|-
|''[[Sandermosen stasjon|Sandermosen]]''
|1912
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|15,85
|230,6
|
|Nedlagt 11. juni 2006
|[[Fil:Sandermosen stasjon 2014.jpg|100px]]
|-
|[[Snippen holdeplass|Snippen]]
|1934
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|17,68
|
|
|Ubetjent holdeplass
|[[Fil:Snippen holdeplass.jpg|100px]]
|-
|[[Movatn stasjon|Movatn]]
|1927
|[[Oslo kommune|Oslo]]
|19,34
|278,1
|
|Krysningsspor fra 1900. Ekspedisjonsbygget fra 1927 revet i 1975, erstattet med leskur.
|[[Fil:Movatn.png|100px]]
|-
|[[Nittedal stasjon|Nittedal]]
|1913
|[[Nittedal kommune|Nittedal]]
|24,26
|235,8
|
|
|[[Fil:Nittedal stasjon 2012.jpg|100px]]
|-
|[[Åneby stasjon|Åneby]]
|1905
|[[Nittedal kommune|Nittedal]]
|27,73
|204,6
|
|
|[[Fil:Åneby stasjon.JPG|100px]]
|-
|[[Hakadal stasjon|Hakadal]]
|1900
|[[Nittedal kommune|Nittedal]]
|32,07
|166,6
|
|
|[[Fil:0761 Hakadal stasjon.jpg|100px]]
|-
|[[Stryken stasjon|Stryken]]
|1917
|[[Lunner kommune|Lunner]]
|40,83
|238,8
|
|Trafikkeres kun i vinterhalvåret
|[[Fil:Stryken stasjon.JPG|100px]]
|-
|[[Harestua stasjon|Harestua]]
|1901
|[[Lunner kommune|Lunner]]
|45,74
|
|
|Tidl. Furumo holdeplass
|
|-
|''[[Bjørgeseter stasjon|Bjørgeseter]]''
|1909
|[[Lunner kommune|Lunner]]
|49,11
|322,0
|
|Nedlagt 11. juni 2006
|[[Fil:Bjørgeseter stasjon.jpg|100px]]
|-
|[[Grua stasjon|Grua]]
|1901
|[[Lunner kommune|Lunner]]
|53,39
|371,1
|
|
|[[Fil:Grua st Fylkesark i Oppland.jpeg|100px]]
|-
|[[Roa stasjon|Roa]]
|1909
|[[Lunner kommune|Lunner]]
|57,74
|313,2
|
|Roa ble opprettet i 1909 da Roa-Hønefosslinjen ble bygget.
|[[Fil:Roa stasjon historisk.jpeg|100px]]
|-
|[[Lunner stasjon|Lunner]]
|1900
|[[Lunner kommune|Lunner]]
|61,12
|280,9
|
|
|[[Fil:Lunner stasjon.jpg|100px]]
|-
|[[Gran stasjon|Gran]]
|1900
|[[Gran kommune|Gran]]
|67,66
|205,2
|
|
|[[Fil:Gran stasjon eldre.jpeg|100px]]
|-
|[[Jaren stasjon|Jaren]]
|1900
|[[Gran kommune|Gran]]
|71,92
|207,2
|[[Røykenvikbanen]]
|Utgangspunkt for Røykenvikbanen, ferdig [[1900]], lagt ned [[1957]].
||[[Fil:Jaren stasjon eldre.jpeg|100px]]
|-
|[[Brandbu stasjon|Brandbu]]
|1900
|[[Gran kommune|Gran]]
|75,98
|178,4
|[[Røykenvikbanen]]
|
|[[Fil:Brandbu st 1900 jbm.jpg|100px]]
|-
|[[Røykenvik stasjon|Røykenvik]]
|1900
|[[Gran kommune|Gran]]
|78,61
|138,0
|[[Røykenvikbanen]]
|
|[[Fil:Røykenvik stasjon 1900.jpg|100px]]
|-
|[[Bleiken stasjon|Bleiken]]
|1901
|[[Gran kommune|Gran]]
|81,23
|355,2
|
|
|[[Fil:Bleiken stasjon.png|100px]]
|-
|''[[Hennung stasjon|Hennung]]''
|1923
|[[Gran kommune|Gran]]
|86,12
|397,0
|
|Nedlagt 11. juni 2006
|
|-
|''[[Kutjern stasjon|Kutjern]]''
|1909
|[[Gran kommune|Gran]]
|91,80
|494,0
|
|Nedlagt 1989
|[[Fil:Kutjern med lokomotiv.jpg|100px]]
|-
|''[[Hågår stasjon|Hågår]]''
|1901
|[[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
|96,93
|429,0
|
|Nedlagt 1989
|[[Fil:Hågår stasjon.png|100px]]
|-
|[[Eina stasjon|Eina]]
|1901
|[[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
|100,89
|401,3
|[[Valdresbanen]]
|
|[[Fil:Eina stasjon.jpeg|100px]]
|-
|[[Reinsvoll stasjon|Reinsvoll]]
|1901
|[[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
|106,65
|356,1
|[[Skreiabanen]]
|
|[[Fil:Reinsvoll stasjon 2007.jpg|100px]]
|-
|[[Raufoss stasjon|Raufoss]]
|1901
|[[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
|111,7
|317,4
|
|Raufoss var midlertidig endestasjon fra 1901-1902.
|[[Fil:Raufoss stasjonsbygning.jpeg|100px]]
|-
|''[[Breiskallen stasjon|Breiskallen]]''
|1902
|[[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]
|115,11
|280,0
|
|Nedlagt 1985
||[[Fil:Breiskallen stasjon.JPG|100px]]
|-
|[[Nygard stasjon|Nygard]]
|1902
|[[Gjøvik kommune|Gjøvik]]
|119,38
|206,9
|
|
|[[Fil:Nygard stasjon 2007.jpg|100px]]
|-
|[[Gjøvik stasjon|Gjøvik]]
|1902
|[[Gjøvik kommune|Gjøvik]]
|129,2
|123,83
|
|Banens endestasjon.
||[[Fil:Gjøvik stasjon 1902.jpg|100px]]
|}
== Tre åpningsseremonier ==
Etter seks års anleggstid var linjen fra [[Røykenvik stasjon|Røykenvik]] til Grefsen klar, og [[18. desember]] [[1900]] ble strekningen åpnet av daværende kronprins Gustav, den senere svenske kong Gustav V. Problemene mellom Grefsen og Oslo Ø ledet til at det ble foretatt ytterligere to ”baneåpninger” – også disse av representanter for det svenske kongehuset:<br />
Byggingen av banen fortsatte fra [[Jaren stasjon|Jaren]] mot [[Gjøvik]], og [[26. november]] [[1902]] ble hele strekningen Kristiania-Gjøvik åpnet av prins Carl, en yngre bror av nevnte kronprins Gustav. 20. mars [[1904]] ble så hele baneanlegget Kristiania-Gjøvik inspisert og erklært ferdig og høytidelig åpnet av kong [[Oscar II]], selv om det da allerede hadde gått tog der i to år. Et nytt moment var at Gjøvikbanen var blitt satt i krigsberedskap i forkant av en mulig unionsoppløsning. Det ble mer enn antydet at den siste og unødvendige åpningen var et tiltak for å bedre det spente forholdet mellom de to landene i den gryende oppløsningstiden.
== Tilleggsseremoni ==
Mens dette pågikk var tiden kommet for mer feiring. Dobbeltsporet fra [[Lillestrøm]] til Bryn stasjon ble påbegynt i [[1901]] og åpnet 1. oktober [[1903]]. På [[Hovedbanen]]s femtiårsdag 1. september [[1904]] ble dette dobbeltsporets forlengelse til [[Østbanestasjonen]] høytidelig innviet. Åpningen av de to dobbeltsporstrekningene var følgelig blant de aller siste samferdselsanleggene som ble realisert i Norge før unionstiden var omme.
{{thumb høyre|Gjøvik stasjon 1902.jpg|Gjøvik stasjon står ferdig, bygningsarbeiderne foran. Ukjent fotograf.}}
== Senere historie ==
Linjen var fra [[1909]] til rundt [[1980]] en del av [[Bergensbanen]] fram til avgreningen mot [[Hønefoss]] på [[Roa stasjon|Roa]]. Denne ruten brukes fortsatt av en del godstog mellom Oslo og Bergen. Godstrafikken Oslo-Gjøvik er derimot nedlagt fra [[1997]]. Flere av bedriftene langs linjen hadde sidespor inn til sine fabrikkområder, blant annet treforedlingsbedriftene Hunton og Toten Cellulose.
Gjøvikbanen hadde tre sidelinjer som nå er nedlagt: [[Røykenvikbanen]], [[Valdresbanen]] og [[Skreiabanen]]. På Valdresbanen ble det en tid kjørt turisttog fra [[Eina]] til [[Dokka]].
Gjøvikbanen fikk elektrisk drift fra Oslo Ø. til Jaren 1. februar 1961, fra Jaren til Eina 21. februar 1963 og fram til Gjøvik 21. august samme år.
Etter at trafikken på strekningen ble lagt ut på anbud ble det selskapet NSB Gjøvikbanen som overtok kjøringen på banen fra [[2006]]. Gjøvikbanen fikk fjernstyring mellom Grefsen og Roa i 1972. Fra Roa til Gjøvik er det fortsatt togekspeditører som styrer togtrafikken.
Etter [[andre verdenskrig]] ble damplokomotiver av type 18, 22, 24, 26, 28, 30, 31, 32, 61 og 63 benyttet på strekningen. Etter 1963 ble elektriske lokomotiver av type El 11 og 13 vanlige.
== Stasjonsbygningene ==
De fleste stasjonsbygningene ble tegnet av arkitekt [[Paul Armin Due]], i [[dragestil]], og levert av [[Strømmen Trævarefabrik]]. [[Gjøvik stasjon]] er derimot i mur, og i  [[jugendstil]].
== Litteratur ==
*[https://snl.no/Gjøvikbanen Gjøvikbanen] på ''[[Store norske leksikon]]''
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Gjøvikbanen|Gjøvikbanen}}
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Gjøvikbanen|Gjøvikbanen}}
*Aspenberg, Nils Carl m.fl.: ''Gjøvikbanen'', Oslo 2009.
*Gjørvad, O. (red.): [[Totens bygdebok]] bind II, Oslo 1953, s. 207.
*[[Aars, Ivar]] og [[Bjørn Karsrud]]: ''Hundre år på sporet'', Nye Valdresbanen 2002. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009012704011}}.
{{Samkult}}


[[Kategori:Gjøvikbanen|  ]]
[[Kategori:Gjøvikbanen|  ]]
[[Kategori:Jernbane]]
[[Kategori:Viken fylke]]
 
[[Kategori:Akershus]]
{{stubb}}
[[Kategori:Innlandet fylke]]
[[Kategori:Oppland]]
[[Kategori:Etableringer i 1902]]
{{bm}}
Trond Nygård (Kallrustad)
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/76975...1919323»