Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
legger til avsnitt om bygginga av banen
m (katkorr) |
(legger til avsnitt om bygginga av banen) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Gjøvikbanen]]''' er ei [[jernbane]]linje som går fra [[Oslo]] til [[Gjøvik]]. | '''[[Gjøvikbanen]]''' er ei [[jernbane]]linje som går fra [[Oslo]] til [[Gjøvik]]. Strekningen mellom [[Grefsen stasjon|Grefsen]] i [[Oslo]] og [[Røykenvik stasjon|Røykenvik]] på [[Hadeland]] ble åpna 18. desember [[1900]] under navnet ''Nordbanen''. 26. november 1902 var hele strekningen fra Gjøvik til [[Oslo S|Østbanestasjonen]] fullført. I Oslo regnes gjerne [[Skøyen stasjon|Skøyen]] eller [[Oslo S]] som første stasjon på banen. Gjøvikbanen ble elektrifisert i perioden 1961-63. I 2006, etter at trafikken på strekningen ble lagt ut på anbud, overtok NSB Gjøvikbanen kjøringa på banen. | ||
Linja ble | Linja ble fra 1909 (til 1980-tallet?) brukt av bergenstoga fram til [[Roa stasjon|Roa]]. Der skifta de så over til [[Roa-Hønefosslinja]]. Denne ruta brukes fortsatt av en del godstog mellom Oslo og [[Bergen]]. Godstrafikken Oslo-Gjøvik er derimot nedlagt. Flere av bedriftene langs linja hadde sidespor inn til fabrikkområdet, blant annet treforedlingsbedriftene [[Hunton]] og [[Toten Cellulose]]. | ||
Gjøvikbanen hadde tre sidelinjer, som nå er nedlagt: [[Røykenvikbanen]], [[Valdresbanen]] og [[Skreiabanen]]. På Valdresbanen | Gjøvikbanen hadde tre sidelinjer, som nå er nedlagt: [[Røykenvikbanen]], [[Valdresbanen]] og [[Skreiabanen]]. På Valdresbanen har det blitt kjørt turisttog fra [[Eina stasjon|Eina]] til [[Dokka stasjon|Dokka]]. | ||
== Bygginga av banen == | |||
Stortinget vedtok i 1894 at banen skulle bygges, og året etter bestemte parlamentarikerne at den skulle gå via [[Maridalen]], og ikke om [[Grorud]]. Dette betydde at utgangspunktet for banen i Kristiania ble Østbanen, ikke [[Vestbanen]]. Derfor ble den også bygd breispora. Så seint som i 1897 ble det endelig vedtatt at banen skulle følge [[Hunnselva]] fra [[Eina]] til [[Gjøvik]], og ha sidelinje til [[Skreia]] fra [[reinsvoll]]. Ei såkalt svinglinje til Gjøvik via hovedbygda til Østre Toten ble dermed nedstemt, delvis på grunn av de sterke industriinteressene langs Hunnselva. | |||
Anleggsarbeidet starta i november 1895, i [[Gruatunnelen]] på Hadeland. På det meste sto ca. 1450 mann på lønningslista. Særlig arbeidskrevende var skjæringa gjennom [[Etterstad]], noe som var en viktig grunn til at det tok to år fra åpninga av strekningen Grefsen-Røykenvik til den endelige fullføringa. Tre arbeidere mista livet under i anleggsperioden. Banen ble uvanlig kupert og fikk sterke stigninger, opptil 1 på 48. Høgste punkt er [[Kutjern stasjon|Kutjern]], 494 m.o.h. | |||
De fleste stasjonsbygningene ble tegna av arkitekt [[Paul A. Due]], i [[dragestil]]. [[Gjøvik stasjon]] er derimot i [[jugendstil]]. | |||
Prins Carl deltok under åpningsarrangementet 26. november 1902. Banen hadde da kosta 11,26 millioner. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 10: | Linje 19: | ||
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Gjøvikbanen|Gjøvikbanen}} | * {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Gjøvikbanen|Gjøvikbanen}} | ||
*Aspenberg, Nils Carl m.fl.: ''Gjøvikbanen'', Oslo 2009. | *Aspenberg, Nils Carl m.fl.: ''Gjøvikbanen'', Oslo 2009. | ||
*Gjørvad, O. (red.): [[Totens bygdebok]] bind II, Oslo 1953, s. 207. | |||
*Aars, Ivar og Bjørn Karsrud: ''Hundre år på sporet'', Nye Valdresbanen 2002. | |||
[[Kategori:Gjøvikbanen| ]] | [[Kategori:Gjøvikbanen| ]] | ||
[[Kategori:Jernbane i Akershus]] | [[Kategori:Jernbane i Akershus]] | ||
[[Kategori:Jernbane i Oppland]] | [[Kategori:Jernbane i Oppland]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1902]] | |||
{{stubb}} | {{stubb}} | ||