Gjert Sørensen: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Gjert Sørensen (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. mai 2022 kl. 10:18

3 186 byte lagt til , 12. mai 2022

Olve Utne

Veiledere, Administratorer

58 567

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Gjert Sørensen var lærer i [[Landvik]], [[Fjære]] og i [[Barbu]]. Han var en av ildsjelene som drev fram prosjektet med å bygge [[Barbu kirke]].
+<onlyinclude>{{thumb|Gjert Sorensen.jpg|Gjert Sørensen|Utsnitt av eldre gruppebilde}}'''[[Gjert Sørensen]]''' var lærer i [[Landvik]], [[Fjære]] og i [[Barbu]]. Han var en av ildsjelene som drev fram prosjektet med å bygge [[Barbu kirke]].</onlyinclude>
+==Familie og slekt==
+Gjert Sørensen ble gift med enka på [[Tønnevold (Fjære gnr 2)|Tønnevold i Fjære]], '''Anne Olsdatter'''. Hun hadde før vært gift med '''Børre Olsen Tønnevold''' - f. 1803 og død 1840.
-Om Gjert Sørensen  finner vi bl.a. i SØNDELED SLEKTSHISTORIE, Bind V (Søndeled Historielag, 1979), s. 649:
+'''Anne og Børre''' hadde følgende barn, som altså ble halvsøsken til [[Bo-Sørenssen]]:
-<blockquote>
-'Gjert Sørensøn, f. 16.8.1815, d. 8.3.1898, g. 1. gang med Anne, 57 år i 1865, g. 2. gang med '''Marthe Karine Engebretsen''', f. 17.2.1831, d. 16.3.1890. Ingen barn i siste ekteskap.  Gjert Sørensøn var lærer, uteksaminert fra [[Holt Seminar]] 1841. Etter en kort tid som lærer ved skolen på [[Eikelands Verk]], kom han i 1843 som omgangsskolelærer til [[Fjære]]. 1846-59 var han lærer og kirkesanger i [[Landvik]].  1859-91 var han lærer ved [[Songe skole]], [[Arendal]], der han også en tid var kirkesanger ved den kirken han så sterkt hadde arbeid for å få reist, [[Barbu kirke]], som har (hadde) 100-årsjubileum i 1979.  Gjert Sørensøn har skrevet boken 'Hvad jeg har opplevet', skriftet om 'Barbo kirke', og han leverte mange bidrag til lokalpressen. Gjert Sørensøn har fått en fyldig omtale i Halvorsens forfatterleksikon."
-</blockquote>
-Gjert Sørensen ble gift med enka på [[Tønnevold (Fjære gnr 2)|Tønnevold i Fjære]], '''Anne Olsdatter'''. Hun hadde før vært gift med '''Børre Olsen Tønnevold''' - f. 1803 og død 1840. Anne og Børre hadde følgende barn, som altså ble halvsøsken til Bo-Sørenssen:
 *Gunhild Børresdatter Tønnevold f 28/11/1836. Ugift.
 *Ole Martinius Børresen Tønnevol f 22/9 1839, død 20/12 1892. Ole var bonde og skipskaptein. Han ble gift med Margit (Marie) Olsdatter, f 1860 i Fyresdal. Hun døde omkring 1942 i Birkenes. Ole og Margit fikk flere barn. Se Frivoll-boka s 157.
-I følge mine opplysninger fikk Anne og Gjert følgende barn:
+I følge mine opplysninger fikk '''Anne og Gjert''' følgende barn:
-*Børre Olaus f 9/12/1846 i Fjære. Tvilling
+*Børre Olaus f 9/12/1846 i Fjære. Tvilling. Han brukte senere oftest navnet [[Bo-Sørenssen]].
 *Søren Emil f 9/12/1846 - død Tromøy 8/6/1862.
 *Peder Thoresius f 15/5/1849 i Fjære, død 15/3/1898. Peder var gift, men døde som enkemann. Han var skipsfører ved sin død.
 *Inger Gurine f 9/10/1851 i Fjære.
 *Gerhard Anthon f 22/2/1857 i Fjære. I 1865 er han omtalt som kahyttdreng.
+Om Gjert Sørensen  finner vi bl.a. i SØNDELED SLEKTSHISTORIE, Bind V (Søndeled Historielag, 1979), s. 649:
+<blockquote>
+'Gjert Sørensøn, f. 16.8.1815, d. 8.3.1898, g. 1. gang med Anne, 57 år i 1865, g. 2. gang med '''Marthe Karine Engebretsen''', f. 17.2.1831, d. 16.3.1890. Ingen barn i siste ekteskap.  Gjert Sørensøn var lærer, uteksaminert fra [[Holt Seminar]] 1841. Etter en kort tid som lærer ved skolen på [[Eikelands Verk]], kom han i 1843 som omgangsskolelærer til [[Fjære]]. 1846-59 var han lærer og kirkesanger i [[Landvik]].  1859-91 var han lærer ved [[Songe skole]], [[Arendal]], der han også en tid var kirkesanger ved den kirken han så sterkt hadde arbeid for å få reist, [[Barbu kirke]], som har (hadde) 100-årsjubileum i 1979.  Gjert Sørensøn har skrevet boken 'Hvad jeg har opplevet', skriftet om 'Barbo kirke', og han leverte mange bidrag til lokalpressen. Gjert Sørensøn har fått en fyldig omtale i Halvorsens forfatterleksikon."
+</blockquote>
 I Agderposten 22/11/1999 forteller Helene Ausland i Risør kort om Gjert Sørensen, som var onkel til hennes oldemor. Hun opplyser at han hadde to barn; Peter f 1849 og Gjertiard f 1856.
-==Referanser==
+==Arbeid m.v.==
-<references>
+===[[Holt seminar]]===
+I 1841 uteksamineres Gjert Sørensen fra [[Holt seminar]]. Hans kull bestod ellers av Peder Larsen Odén, Ole Halvorsen Nergaard, Halvor Gislesen, Jørgen Haaversen, Targei Olsen Hodne, Torbjørn Kittelsen Løve, Ole Aanonsen Tvedt, Svend Larsen Oftedahl, Ole Bentsen og John Bryngelsen<ref>O. Evensen (1858): "Fortegnelse over de Seminarister, der ere demiterede fra Askers, Holts, Storøens og Klæbos Seminarier".</ref>.
+Gjert Sørensens karakterer i 1841:
+<div style="column-count:3;-moz-column-count:3;-webkit-column-count:3">
+*Religion 2
+*Bibelforklaring 2
+*Bibel- og kirkehistorie 2
+*Læsning i Bog 2
+*Grammatik 2
+*Retskrivning og Stiil 2
+*Stoffets Behandling 2
+*Geografi 3
+*Historie 2
+*Skrivning 2
+*Regning 2
+*Sang 3
+*Salmodikon 3
+*Orgel "
+*Sjælelære 3
+*Methodelære 2
+*Kateketisk Prøve 2
+*Praktisk Prøve 3
+*Hovedkarakter 2"
+</div>
+===Landvik og Fjære===
+I 1848 er kirkesanger Gjert Sørensen en av stifterne av [[Landvik misjonsforening]]. De øvrige stiftere var pastor S. B. H. Walnum og Jens Kristensen Dolholt.<ref>Jens Vevstad (1937): Aust-Agder fylke gjenom 100 år : 1837-1937</ref>
+Gjert Sørensen var en kort tid ordfører i [[Fjære]] i 1849. Se [[Ordførere i Fjære]].
+I 1858 er Sørensen anført som '''Hovedkirkesanger i Landvig'''.<ref>O. Evensen (1858): "Fortegnelse over de Seminarister, der ere demiterede fra Askers, Holts, Storøens og Klæbos Seminarier".</ref>
+I Landvik historielags bok om [[Torjus Hanssen]] finner vi en noe kritisk vurdering av Gjert Sørensens som lærer. Dette må kanskje leses på bakgrunn av tidens tankegods om ideallærere, og skildringen av sørensen blir stillet opp i kontrast til Torjus Hanssens praksis og idealer.
+<blockquote>
+"Torjus Hanssens forgjenger som lærer og kirkesanger i Landvik var Gjert Sørensen, født i Gjerstad i 1815. Denne var Hanssens rake motsetning i mange henseender. Han
+var avgjort en høyt begavet mann, men stokken, linjalen og spanskrøret var flittig i bruk i skolen. Ved sangundervisningen hadde han trepinner, 2-3 tommer lange, som han
+puttet i munnen på elevene, slik at de hadde munnen åpen når de skulle synge. De mest modige elevene rømte til skogs og oppholdt seg der i skoletiden. «Alle disse gjenstan-
+dene kom i ovnen i en viss fart», skriver Hanssen. «Jeg har aldri brukt pryl i skolen. Det er min overbevisning at man vinner mere ved mild bestemthet, enn ved utidig
+strenghet, og pryling hører til barbariets tidsalder."
+</blockquote>
+===Songe ved Arendal===
+I en liste, gjengitt i Stortingsforhandlingene for 1891, nevnes at "Gjert Sørensen" bevilges kr 500.- i såkalt pensjon og vartpenger.
+==Kilder==
+* {{folketelling|pf01038161004324|Gjert Sørensen|1865|Austre Moland herred}}.
+==Eksterne lenker==
+* {{hbr1-1|pf01038161004324|Gjert Sørensen}}.
+{{DEFAULTSORT:Sørensen, Gjert}}
+[[Kategori:personer]]
+[[Kategori:Lærere]]
 [[Kategori:Grimstad kommune]]
 [[Kategori:Arendal kommune]]
 [[Kategori:Fjære]]
+[[Kategori:Landvik]]
+[[Kategori:Fødsler i 1815]]
+[[kategori:Dødsfall i 1898]]
+[[Kategori:Ordførere]]
+{{F1}}
+{{bm}}