Gjert Sørensen: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 48: Linje 48:


I 1858 er Sørensen anført som '''Hovedkirkesanger i Landvig'''.<ref>O. Evensen (1858): "Fortegnelse over de Seminarister, der ere demiterede fra Askers, Holts, Storøens og Klæbos Seminarier".</ref>
I 1858 er Sørensen anført som '''Hovedkirkesanger i Landvig'''.<ref>O. Evensen (1858): "Fortegnelse over de Seminarister, der ere demiterede fra Askers, Holts, Storøens og Klæbos Seminarier".</ref>
I Landvik historielags bok om [[Torjus Hanssen]] finner vi en noe kritisk vurdering av Gjert Sørensens som lærer. Dette må kanskje leses på bakgrunn av tidens tankegods om ideallærere, og skildringen av sørensen blir stillet opp i kontrast til Torjus Hanssens praksis og idealer.
<blockquote>
"Torjus Hanssens forgjenger som lærer og kirkesanger i Landvik var Gjert Sørensen, født i Gjerstad i 1815. Denne var Hanssens rake motsetning i mange henseender. Han
var avgjort en høyt begavet mann, men stokken, linjalen og spanskrøret var flittig i bruk i skolen. Ved sangundervisningen hadde han trepinner, 2-3 tommer lange, som han
puttet i munnen på elevene, slik at de hadde munnen åpen når de skulle synge. De mest modige elevene rømte til skogs og oppholdt seg der i skoletiden. «Alle disse gjenstan-
dene kom i ovnen i en viss fart», skriver Hanssen. «Jeg har aldri brukt pryl i skolen. Det er min overbevisning at man vinner mere ved mild bestemthet, enn ved utidig
strenghet, og pryling hører til barbariets tidsalder."
</blockquote>


I en liste, gjengitt i Stortingsforhandlingene for 1891, nevnes at "Gjert Sørensen" bevilges kr 500.- i såkalt pensjon og vartpenger.
I en liste, gjengitt i Stortingsforhandlingene for 1891, nevnes at "Gjert Sørensen" bevilges kr 500.- i såkalt pensjon og vartpenger.
Skribenter
18 139

redigeringer