Gjøvik kommune
| Gjøvik kommune | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 3407 |
| Fylke | Innlandet |
| Kommunesenter | Gjøvik |
| Areal | 672.25 km² |
| Areal land | 630.91 km² |
| Areal vann | 41.34 km² |
| Folketall | 30 642 (2018) |
| Grunnlagt | 1861 |
| Sammenslåing(er) | 1964: Biri, Snertingdal og Vardal innlemmet |
| Målform | Bokmål |
| Nettside | Nettside |
| Liste over ordførere | |
Gjøvik er en kommune i Innlandet. Den grenser mot Lillehammer i nord, Østre Toten og Vestre Toten i sør og Søndre Land og Nordre Land i vest. Mot øst ligger Mjøsa, med Ringsaker på den andre siden.
Dagens kommune ble opprettet i 1964 da Gjøvik by ble slått sammen med Biri, Snertingdal og Vardal. I både 1921 og 1955 hadde det opprinnelige kjøpstadsområdet blitt utvida med større arealer fra Vardal.
Den hvite by ved Mjøsa
Et gammalt kallenavn på Gjøvik er Den hvite by ved Mjøsa. Navnet ble sannsynligvis tatt i bruk først på 1900-tallet. Journalisten og lokalhistorikeren Reidar Dehn Monsen (Reidar Mollgard) tolka i 1936 uttrykket slik: «Et særpreg ved byen har vært den hvite farve på de fleste hus, og den har da også med rette fått navnet 'Den hvite by ved Mjøsa'».[1] Et annet oppnavn er Stolpestad. Da det rundt forrige århundreskifte ble elektrisk lys på Gjøvik, prega nemlig lyssstolpene gatene.[2] Stolpestad-navnet henta sikkert også inspirasjon fra garden Stolvstad (oftest skrevet Stolpestad) i Ringsaker.
Næringsliv
Industrihistorie
Gjøvik Glassverk var det første industrisamfunnet ved Hunnselvas utløp. Produksjonen kom i gang i april 180, og med noen opphold var verket i drift fram til 1843. Et nytt Gjøvik Glassverk var i drift 1994 – 2017. Produktene i det første verket var vindusglass, senere også drikkeglass av alle slag, apotekerglass, flasker og alle slags nytte- og pyntegjenstander. Verket var det første private glassverk i Norge og representerte starten på industristedet og kjøpstaden/byen Gjøvik.
Industrikonsernet O. Mustad & Søn ble etablert på Brusveen i 1832 i Vardal kommune, nå Gjøvik. I det store varesortimentet var fiskekrok mest kjent. Ordet fiskekrok heter fortsatt "Mustad" på mange språk. Fiskekrokdelen av konsernet ble solgt i 2011. På det meste var det om lag 1200 ansatte ved bedriften, på 1970-tallet.
Potetbrenneriet Holmen Brænderi ble etablert i 1854. Brenneridriften kom i gang i 1857, fire år før Gjøvik ble kjøpstad. Anlegget ble bygd på plassen Holmen under Hunn gård der det fortsatt står fabrikkbygninger fra bedriften. Produktspekteret ble sterkt utvidet, med blant annet potetmel, kraftfor fra egen mølle, okseslakt fra eget oksefjøs, mineralvann, tørket potetmos og pommes frites. Nye fabrikkbygninger ble bygget på kommunens gamle søppelfylling på Mjøsstranda og hele dette anlegget ble solgt i 1982. Da ble en ny bedrift etablert: Norske Potetindustrier, senere Hoff Norske Potetindustrier som fortsatt driver stort.
Næringsmiddelbedriften Firmaet Jens H. Bye produserte et stort antall kjemisk-tekniske produkter fra 1900 og framover til utpå 1960-tallet. Den startet som en assortert forretning i 1862. Grunnleggerens sønn Hans R. Bye startet med de teknisk-kjemiske artikler i 1900 og et hermetikkanlegg i 1908. Fabrikken hadde sitt produksjonsanlegg i den delen som vendte mot Sommerfeldts gate. Eiendommens adresse var Storgaten 15, med klesbutikken til Rolf Backe mot Storgata de siste årene før Bye-gården brant i 1964. Velkjent er de store mengder erteskolmer som lå utenfor fabrikken om høsten. Det ble nedlagt store mengder erter i hermetikkavdelingen.
Garveriet Alfstad Garveri og Skofabrikk ble startet i 1875 ved at garver Hans Christian Alfstad f. 20. august 1847 på Østre Toten, fikk kjøpt garveri med stampe av Hans Mustad. Alfstad utvidet med lær- og skinnhandel, startet skomakerverksted og senere også skofabrikk i 1910. Skofabrikken ble overtatt av brødrene Alf og Lars Onsrud og det ble starten på Gjøvik Skofabrikk. Etter Alfstads død i 1917 overtok hans datter Anne Alfstad driften under navnet H. Alfstads Garveri.
Treforedlingsbedriften Hunton Fiber ble etablert i 1889. Da hadde firmaet L. A. Enger kjøpt Berghusfallet i Hunnselva, Hunns gamle sag og mølle og store arealer for bedriften. Samme høst startet produksjonen av brunpapp basert på egenprodusert tremasse. Senere gikk man over til å lage bygningsplater og byggesystemer basert på tre og trefiber. Ny fabrikk for trefiberisolasjon ble åpnet på Skjerven i Gjøvik i mars 2019. Det leveres isolasjonsmateriale i plater og til innblåsing.
Gjøvik Støperi og Mekaniske Verksted ble etablert i Gjøvik i 1890 av Hans Chr. Hansen og Anders Østbye. Produksjonen var støpegods av forskjellig art, først og fremst ovner og andre gjenstander til hjemmene samt knapper og mekaniske produkter til landbruk og industri. Etter hvert ble produksjoner av turbiner tatt opp på programmet. Disse drev møller og sagbruk direkte, men etter hvert som elektrisiteten kom i bruk, ble de benyttet til små kraftverk, bl.a. til Gjøvik E-verk i 1913. I 1917 ble støperiet solgt til Felleskjøpet som ønsket å sikre produksjonen av landbruksmaskiner under forsyningskrisa i forbindelse med første verdenskrig. Etter krigen ønsket imidlertid Felleskjøpet å selge bedriften da det oppsto sterk konkurranse fra import og store økonomiske problemer. De fant ingen løsning på dette før de i 1940 solgte aksjemajoriteten til O. Mustad & Søn. De nye eierne drev lønnsom produksjon, men måtte etter hvert flytte den til mer moderne lokaler, i Brusveen fabrikker. I 2002 var det slutt på støperivirksomheten i Industrigata, nå omdøpt til Niels Ødegaards gate.
Øveraasen AS er en mekanisk bedrift i Gjøvik som produserer snøryddingsutstyr for flyplasser, jernbane og veier. Brødrene Hans og Even Øveraasen startet bedriften som Brødrene Øveraasen motorfabrik i 1908. Det startet på Wangsagtomta i Strandgata, nord for Hunnselva, men flyttet i 1911 lenger sør i gata. Det ble produsert motorer som slo godt an, Trygg-motoren ble laget både for stasjonær drift og som båtmotor. I 1923 startet produksjonen av snøploger og fra slutten av 1950-tallet konsentrerte bedriften seg om snøryddingsutstyr. I 1963 flyttet den til industriområdet på Kirkeby der den fortsatt (2020) ligger.
Treforedlingsbedriften Toten Cellulose ble etablert i 1904 som en videreføring av de tidligere bedriftene Gjøvik Træsliberi etablert 1872 og Gjøvik Cellulosefabrikk etablert 1882. Fabrikken lå i tidligere Vardal kommune, fra 1964 Gjøvik kommune. Disse fabrikkene hadde en stor del av æren for dannelsen av tettstedet Hunndalen på slutten av 1800-tallet. Til nedleggelsen i 1981 var "Cellulosen" stedets største arbeidsplass.
Treforedlingsbedriften Gjøvik Bruk ble etablert i 1929 på tomta nord for Gjøvik Brygge der CC ligger i dag. Produksjonen i sagbruket og høvleriet kunne startes opp i lokalene etter tidligere Fischers Dampsag og Høvleri som hadde måttet gi opp på grunn av sviktende konjunkturer. Fredrik Fischer hadde investert i de mest moderne og effektive maskiner slik at Gjøvik Bruk fikk et godt teknisk grunnlag å starte drifta på. Før Fischers Bruk hadde overrettssakfører M. E. Hoff drevet sagbruk her fra 1875. Gjøvik Bruk drev jevnt og trutt fram til 1984. På det meste, rundt 1970, var det 110 ansatte ved bedriften. I 1976 ble det klarlagt at veien langs Mjøsstranda ville komme over industriområdet til Gjøvik Bruk. Som erstatning for denne nedleggelsen kom det i gang et samarbeid med Moelven Bruk og Lillehammer Dampsag. Disse tre dannet da Mjøsbruket på Biri. Mellom gamle Gjøvik Bruk og den planlagte nye veien langs Mjøs-stranda kom så CC-Mart’n. Samtidig var det planlagt en parkeringsplass til 700 biler og et møbelsenter i Gjøvik Bruks lagerhus. Gravearbeidene til kjøpesenteret kom i gang april 1985 og det sto ferdig til åpning oktober året etter.
Gjøvik har også hatt betydelig konfeksjonsindustri, blant annet Karson, Strøms Konfeksjonsfabrikk, Merit Konfeksjon / Stormark i Snertingdal, Norheim Trikotasje, Opplandske Luefabrikk, Skjortefabrikken, Snertsøm og Opkofa.
Øvrig næringsliv
Rørleggerbedriften Knut Malmberg A/S holder til på Gjøvik. Den ble grunnlagt i 1921 av Knut Malmberg fra Helsingborg i Skåne.
Bedriften H. Remborg, som spesialiserte seg på kontorrekvisita, lå også på Gjøvik.
Gartneribedriften J. Løfgren Handelsgartneri holdt til på Gjøvik fra 1897 til 1999. Grunnleggeren var Johan Løfgren som kom fra Sverige. Han startet med ett drivhus og litt forpaktet jord i Wergelands gate og utvidet med Nedre Bondelia gård i 1936. Blomsterforretningen ble solgt til det som nå (2020) er Plantasjen på Mjøsstranda.
Organisasjonsliv
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Oppland (FFO Oppland) flyttet fra Lillehammer til Gjøvik i 2009, og holder til i Storgata 8.
Gjøvik har egen avdeling av Lions Club.
Se også
Referanser
Kilder og litteratur
Koordinater: 60.79475° N 10.69286° Ø