Glacis

Se også Glacis i Norsk historisk leksikon.

Glacis (/ˈgleɪ.sɪs/ eller /ˈglæ.si/) er et ord som ved festningsbygning og fortifikasjon beskriver det jevnt skrånende terrenget foran en festningsvoll. Hellingen blir jevnt høyere jo nærmere man kommer festningsverkene eller fortet. Mot festningen ender glaciset steilt ned i en dekket vei og festningsgraven. Formålet med glaciset var at angripere måtte ta seg opp en slak motbakke og slik at angriperne sett fra festningen alle angrep i samme plan. Dette førte til at om et skudd bommet på første mann, ville en kanskje treffe en i neste linje. Glacisen ga dermed større virkning til festningens ildgivning. For å gi angriperne minst mulig beskyttelse var glacisen uten bygninger og vegetasjon.

En glacis bidrar også til å forsvare festningsmurer og eventuelle veier mellom glacis og mur mot direkte ildgivning. En angripende fiende måtte derfor bruke indirekte ildgivning med mortere eller haubitser.

Spor i navn

I Fredrikstads bydel Cicignon ligger Glacisgaten. Det er en kort gate, anlagt på det tidligere Cicignon forts glacis. Dette fortet lå tvers over for Gamlebyen og var sammen med denne en del av Fredrikstads fortifikasjoner.

Glacisgata i Oslo går fra Kirkegata langs sørsiden av Grev Wedels plass til Revierkaia og har navn etter Akershus festnings glacis.

Glacispanser er også brukt som som betegnelse på de skrå flatene i front av stridsvogner. Dette for å avbøye innkommende ild slik at den ikke skal trenge inn i vognas panser men prelle av.

Litteratur og kilder

• Glacis i Store norske leksikon.
• Glacis på Wikipedia på bokmål og riksmål