Glacis: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (lenke)
Ingen redigeringsforklaring
 
(13 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Glacis''' (/ˈgleɪ.sɪs/ eller /ˈglæ.si/) er et ord som ved festningsbygning og fortifikasjon beskriver det jevnt skrånende terrenget foran en festningsvoll. Hellingen blir jevnt høyere jo nærmere man kommer festningsverkene eller fortet, mens siden mot fortet ender steilt ned i en dekket vei og en festningsgrav. Slik kunne forsvarerne møte angrep med våpenild mens de var dekket bak brystvernet helt til siste øyeblikk, mens angriperne ikke hadde noen skjulesteder. Soldater som brukte den dekkede veien kunne ikke skades av annet enn våpen hvis kuler beskrev en krum bane, som bombekastere og [[haubitser]].
{{leksikon|Glacis}}
'''Glacis''' (/ˈgleɪ.sɪs/ eller /ˈglæ.si/), fra [[fransk]], er et ord som ved festningsbygning og fortifikasjon beskriver det jevnt skrånende terrenget foran en festningsvoll. Hellingen blir jevnt høyere jo nærmere man kommer festningsverkene eller fortet. Mot festningen ender glaciset steilt ned i en dekket vei og festningsgraven.  
Formålet med glaciset var at angripere måtte ta seg opp en slak motbakke og slik at angriperne sett fra festningen alle angrep i samme plan. Dette førte til at om et skudd bommet på første mann, ville en kanskje treffe en i neste linje. Glacisen ga dermed større virkning til festningens ildgivning. For å gi angriperne minst mulig beskyttelse var glacisen uten bygninger og vegetasjon.


Glacis ble opprinnelig brukt for å forsvare festninger og fortifikasjoner av sten siden det ikke var noe stort problem å knuse slike ved hjelp av artilleriild. Effekten av kanonkuler ble minimalisert ved at den myke, fjærende hellingen sørget for at de endret bane og landet bak de sårbare festningsmurene.
En glacis bidrar også til å forsvare festningsmurer og eventuelle veier mellom glacis og mur mot direkte ildgivning. En angripende fiende måtte derfor bruke indirekte ildgivning med [[Morter (artilleri)|mortere]] eller [[Haubits|haubitser]].  


== Spor i navn ==
== Spor i navn ==
I [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]]s bydel [[Cicignon]] ligger [[Glacisgaten i Fredrikstad|Glacisgaten]]. Det er en kort gate, anlagt på det tidligere [[Cicignon fort]]s glacis. Dette fortet lå tvers over for [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]] og var sammen med denne en del av [[Fredrikstad festning|Fredrikstads fortifikasjoner]].
I [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]]s bydel [[Cicignon (Fredrikstad)|Cicignon]] ligger [[Glacisgaten (Fredrikstad)|Glacisgaten]]. Det er en kort gate, anlagt på det tidligere [[Cicignon fort]]s glacis. Dette fortet lå tvers over for [[Gamlebyen i Fredrikstad|Gamlebyen]] og var sammen med denne en del av [[Fredrikstad festning|Fredrikstads fortifikasjoner]].


{{Bokmålswikipedia|Glacis}}
[[Glacisgata (Oslo)|Glacisgata]] i [[Oslo]] går fra [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] langs sørsiden av [[Grev Wedels plass]] til [[Revierkaia]] og har navn etter [[Akershus festning]]s glacis.


[[Kategori: Militære installasjoner]]
Glacispanser er også brukt som som betegnelse på de skrå flatene i front av stridsvogner. Dette for å avbøye innkommende ild slik at den ikke skal trenge inn i vognas panser men prelle av.
 
== Litteratur og kilder ==
 
* [https://snl.no/glacis Glacis] i ''Store norske leksikon''.
* {{WP-lenke|Glacis|nb}}
 
[[Kategori:Militære bygninger|{{PAGENAME}}]]

Nåværende revisjon fra 27. mar. 2023 kl. 08:40

Se også Glacis i Norsk historisk leksikon.

Glacis (/ˈgleɪ.sɪs/ eller /ˈglæ.si/), fra fransk, er et ord som ved festningsbygning og fortifikasjon beskriver det jevnt skrånende terrenget foran en festningsvoll. Hellingen blir jevnt høyere jo nærmere man kommer festningsverkene eller fortet. Mot festningen ender glaciset steilt ned i en dekket vei og festningsgraven. Formålet med glaciset var at angripere måtte ta seg opp en slak motbakke og slik at angriperne sett fra festningen alle angrep i samme plan. Dette førte til at om et skudd bommet på første mann, ville en kanskje treffe en i neste linje. Glacisen ga dermed større virkning til festningens ildgivning. For å gi angriperne minst mulig beskyttelse var glacisen uten bygninger og vegetasjon.

En glacis bidrar også til å forsvare festningsmurer og eventuelle veier mellom glacis og mur mot direkte ildgivning. En angripende fiende måtte derfor bruke indirekte ildgivning med mortere eller haubitser.

Spor i navn

I Fredrikstads bydel Cicignon ligger Glacisgaten. Det er en kort gate, anlagt på det tidligere Cicignon forts glacis. Dette fortet lå tvers over for Gamlebyen og var sammen med denne en del av Fredrikstads fortifikasjoner.

Glacisgata i Oslo går fra Kirkegata langs sørsiden av Grev Wedels plass til Revierkaia og har navn etter Akershus festnings glacis.

Glacispanser er også brukt som som betegnelse på de skrå flatene i front av stridsvogner. Dette for å avbøye innkommende ild slik at den ikke skal trenge inn i vognas panser men prelle av.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Glacis&oldid=1851169»