291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (trikser i anledning 7. juni) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Glommalinjen]]''' var et omfattende forsvarsverk i [[Norge]] som ble bygget på slutten av [[1800-tallet]]. Det som strakte seg på 280 km langs vestsiden av Glomma fra [[Fredrikstad]] i sør og opp til [[Kongsvinger]] i nord. Forsvarsverkets oppgave var å beskytte hovedstaden [[Oslo]] mot angrep, først og fremst fra [[Sverige]]. Glommalinjen var Norges desidert størst befestete landforsvarslinje. | <onlyinclude>{{thumb|Høytorp kommandostandplass.jpg|Utkikkspost ved søndre kommandostandplass på [[Høytorp fort]].|Tommy Gildseth}} | ||
'''[[Glommalinjen]]''' var et omfattende forsvarsverk i [[Norge]] som ble bygget på slutten av [[1800-tallet]]. Det som strakte seg på 280 km langs vestsiden av Glomma fra [[Fredrikstad]] i sør og opp til [[Kongsvinger]] i nord. Forsvarsverkets oppgave var å beskytte hovedstaden [[Oslo]] mot angrep, først og fremst fra [[Sverige]]. Glommalinjen var Norges desidert størst befestete landforsvarslinje. Tanken om ei slik linje strekker seg lenger tilbake i tid, og man kan regne [[Blaker skanse]] fra 1683 som et av de første festningsverkene i linjen. | |||
Det var fare for krig mellom Norge og Sverige på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av [[1900-tallet]], en fare som først kuliminerte i [[1905]]. I januar [[1901]] leverte befestningskomiteen første avsnitt av sin innstilling under overskriften «Forslag til strategiske forsvarsfronter til dekning av Kristiania med tilhørende distrikter og disse fronters fortifikatoriske forsterkninger m.v.»</onlyinclude> | Det var fare for krig mellom Norge og Sverige på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av [[1900-tallet]], en fare som først kuliminerte i [[1905]]. I januar [[1901]] leverte befestningskomiteen første avsnitt av sin innstilling under overskriften «Forslag til strategiske forsvarsfronter til dekning av Kristiania med tilhørende distrikter og disse fronters fortifikatoriske forsterkninger m.v.»</onlyinclude> | ||
{{thumb|Urskog kaserne.jpg|Kasernen ved [[Urskog fort]].|Tommy Gildseth}} | |||
{{thumb|Lagnes_brogalleri.jpg|Langenes brogalleri ved [[Langenes batteri]].|Tommy Gildseth}} | |||
Komiteen pekte på at gjeldende planer var basert på direkte forsvar av selve hovedstaden, og at store områder sydenfor på begge sider av Kristianiafjorden lå åpent med bare mindre befestninger ved de viktigste overgangene over Glomma og trakk følgende konklusjon: | Komiteen pekte på at gjeldende planer var basert på direkte forsvar av selve hovedstaden, og at store områder sydenfor på begge sider av Kristianiafjorden lå åpent med bare mindre befestninger ved de viktigste overgangene over Glomma og trakk følgende konklusjon: | ||
«Muligheden af et angreb paa Norge endog forud for et angreb paa Sverige er ikke længere udelukket, og tør det være overmaade vanskeligt at forudsige noget om, hvorvidt et saadant angreb kun kan blive at betegne som sekundært». | {{sitat|«Muligheden af et angreb paa Norge endog forud for et angreb paa Sverige er ikke længere udelukket, og tør det være overmaade vanskeligt at forudsige noget om, hvorvidt et saadant angreb kun kan blive at betegne som sekundært».}} | ||
Glommalinjen ble bygd ut med fire batterier i [[1899]], senere med åtte i perioden [[1902]] og [[1903]]. Fossumavsnittet var et av avsnittene i Glommalinjen, og det eldste batteriet finnes på [[Kjellås]] i [[Skiptvet]]. Sammen med [[Staås batteri|Staåsbatteriet]] høyere opp i elva skulle det forhindre elvekryssing ved det strategiske fergeleiet ved [[Grønnsund]]. Batteriet er delvis sprengt ned i fjell, og det har til sammen åtte standplasser for kanoner med brystvern. Fra 1902 ble det bemannet med Posisjonsartilleribataljonen. Feltartilleriet var modernisert med hurtigskytende kanoner, og i tillegg var det anskaffet 26 10,5 cm mobile posisjonskanoner. | Glommalinjen ble bygd ut med fire batterier i [[1899]], senere med åtte i perioden [[1902]] og [[1903]]. [[Fossumstrøket festning|Fossumavsnittet]] var et av avsnittene i Glommalinjen, og det eldste batteriet finnes på [[Kjellås]] i [[Skiptvet]]. Sammen med [[Staås batteri|Staåsbatteriet]] høyere opp i elva skulle det forhindre elvekryssing ved det strategiske fergeleiet ved [[Grønnsund (Skiptvet)|Grønnsund]]. Batteriet er delvis sprengt ned i fjell, og det har til sammen åtte standplasser for kanoner med brystvern. Fra 1902 ble det bemannet med Posisjonsartilleribataljonen. Feltartilleriet var modernisert med hurtigskytende kanoner, og i tillegg var det anskaffet 26 10,5 cm mobile posisjonskanoner. | ||
Full mobilsering omfattet ca 30 000 mann i grenseområdene på Østlandet. I Trøndelag ville Trondhjemske kombinerte linjebrigade og 3. Kombinerte landvernsbrigade sammen med landstormens avdelinger utgjøre ca 10 000 mann. Tromsø stift forsvar ville mobilisert ca 4000 mann felttropper, og den totale norske mobiliseringen ville til sammen omfatte ca 67 000 mann mot angrep fra Sverige. | Full mobilsering omfattet ca 30 000 mann i grenseområdene på Østlandet. I Trøndelag ville Trondhjemske kombinerte linjebrigade og 3. Kombinerte landvernsbrigade sammen med landstormens avdelinger utgjøre ca 10 000 mann. Tromsø stift forsvar ville mobilisert ca 4000 mann felttropper, og den totale norske mobiliseringen ville til sammen omfatte ca 67 000 mann mot angrep fra Sverige. | ||
| Linje 25: | Linje 27: | ||
[[Kategori:Festningsverk]] | [[Kategori:Festningsverk]] | ||
[[Kategori:Hedmark | [[Kategori:Innlandet fylke]] | ||
[[Kategori:Østfold fylke]] | [[Kategori:Hedmark]] | ||
[[Kategori:Østfold]] | |||
[[Kategori:Viken fylke]] | |||
{{f1}} | {{f1}} | ||
{{bm}} | |||