Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
(Godthaab Rehabiliteringssenter, AB-leksikon) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Godthaab Rehabiliteringssenter Bærum 2016.jpg|Godthaab Rehabiliteringssenter i Bærum. | {{thumb|Godthaab Rehabiliteringssenter Bærum 2016.jpg|Godthaab Rehabiliteringssenter i Bærum.|Stig Rune Pedersen (2016)}} | ||
'''[[Godthaab Rehabiliteringssenter]]''', [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] 148 i [[Bærum kommune]] ble åpnet 28. mars 1925, og var da Norges første rekonvalesenthjem. | '''[[Godthaab Rehabiliteringssenter]]''', [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] 148 i [[Bærum kommune]] ble åpnet 28. mars 1925, og var da Norges første rekonvalesenthjem. | ||
Tegnelærer og lokalpolitiker Anna Holck fra Hamar tok allerede i 1918 initiativ til opprettelse av et «Reconvalescenthjem med hjælpefond». Pengene ble skaffet til veie ved hjelp av en innsamling. I 1919 kjøpte arbeidskomiteen en 40 mål stor tomt av eiendommen Lille Gardløs og tre mål av nabotomten. Arkitekt [[Hans Backer Fürst]] tegnet bygget, som var blant de første betongbygg i landet som ble bygd med armert betong. Stilen er imidlertid nybarokk. Alle landets kommuner ble bedt om å bidra med ti øre per innbygger til Godthaab, og det ble samlet inn 1 million kroner på denne måten. Frem til den annen verdenskrig ble Godthaab benyttet som rekonvalesens- og opptreningssenter. Under krigen rekvirerte tyske myndigheter bygningen og benyttet området til det såkalte Lebensborn-prosjektet. Tanken til Heinrich Himmler var gjennom Lebensborn å understøtte barnerikeligheten i SS og gi støtte til barn og mødre som ble ansett som rasemessig og arvebiologisk verdifulle. I praksis fungerte Godthaab under krigen som et omsorgstilbud for barn med tyske fedre og norske mødre. | Tegnelærer og lokalpolitiker Anna Holck fra Hamar tok allerede i 1918 initiativ til opprettelse av et «Reconvalescenthjem med hjælpefond». Pengene ble skaffet til veie ved hjelp av en innsamling. I 1919 kjøpte arbeidskomiteen en 40 mål stor tomt av eiendommen Lille Gardløs og tre mål av nabotomten. Arkitekt [[Hans Backer Fürst]] tegnet bygget, som var blant de første betongbygg i landet som ble bygd med armert betong. Stilen er imidlertid nybarokk. Alle landets kommuner ble bedt om å bidra med ti øre per innbygger til Godthaab, og det ble samlet inn 1 million kroner på denne måten. | ||
Frem til den annen verdenskrig ble Godthaab benyttet som rekonvalesens- og opptreningssenter. Under krigen rekvirerte tyske myndigheter bygningen og benyttet området til det såkalte Lebensborn-prosjektet. Tanken til Heinrich Himmler var gjennom Lebensborn å understøtte barnerikeligheten i SS og gi støtte til barn og mødre som ble ansett som rasemessig og arvebiologisk verdifulle. I praksis fungerte Godthaab under krigen som et omsorgstilbud for barn med tyske fedre og norske mødre. | |||
Godthaab Rehabiliteringssenter eies og drives av Stiftelsen Godthaab. Godthaab har over flere år utviklet særlig kompetanse på pasienter med muskel- og skjellettlidelser, hjerte- og lungesykdom og kreft. Det gis også tilbud til arbeidstakere med et økende sykefravær og stomiopererte, foruten at institusjonen også tilbyr seniorferie og privatfinansiert rehabiliteringsopphold. I 2005 tok man i bruk et nybygg med blant annet varmtvannsbasseng og moderne trenings- og behandlingsfasiliteter i tillegg til en kafé. Godthaab samarbeider blant annet med Martina Hansens Hospital, Lovisenberg Diakonale sykehus og Helsedirektoratet. | Godthaab Rehabiliteringssenter eies og drives av Stiftelsen Godthaab. Godthaab har over flere år utviklet særlig kompetanse på pasienter med muskel- og skjellettlidelser, hjerte- og lungesykdom og kreft. Det gis også tilbud til arbeidstakere med et økende sykefravær og stomiopererte, foruten at institusjonen også tilbyr seniorferie og privatfinansiert rehabiliteringsopphold. I 2005 tok man i bruk et nybygg med blant annet varmtvannsbasseng og moderne trenings- og behandlingsfasiliteter i tillegg til en kafé. Godthaab samarbeider blant annet med Martina Hansens Hospital, Lovisenberg Diakonale sykehus og Helsedirektoratet. |