Gol stavkyrkje: Forskjell mellom sideversjoner

Skreiv lengre innleiing og flikka meir.
(Språkflikk, bildeflikk, litt tekstrokering, meir om kopiar)
 
(Skreiv lengre innleiing og flikka meir.)
Linje 2: Linje 2:
[[fil:Gol stavkirke, masker.jpg|mini|Masker på toppen av stavane]]
[[fil:Gol stavkirke, masker.jpg|mini|Masker på toppen av stavane]]


'''Gol stavkyrkje''' er ei [[stavkyrkje]] frå [[Gol]] kommune i [[Buskerud fylke|Buskerud]] frå rundt 1200 som no står på [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Sidan 1884 har ho vore eigedommen til [[kongen av Noreg|den regjerande monarken i Noreg]]. Det er reist fire kopiar av kyrkja, to i [[Noreg]] og to i [[USA]].
'''Gol stavkyrkje''' er ei [[stavkyrkje]] frå [[Gol]] i [[Buskerud fylke|Buskerud]] frå rundt [[1200-talet|1200]] som no står på [[Norsk Folkemuseum]] på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Kyrkja var i vanleg bruk på Gol i fleire hundre år, men blei gradvis så nedslitt og fullstappa at kyrkjelyden fekk bygd ei ny. Stavkyrkja skulle rivast, men blei redda av [[Fortidsminneforeningen]] og kong [[Oskar II av Sverige|Oscar II]], som fekk henne flytta til Bygdøy og restaurert til slik ein meinte ho hadde vore før [[reformasjonen]].
 
Kyrkja har sidan [[1884]] vore eigedommen til [[kongen av Noreg|den regjerande monarken i Noreg]], men blir halden ved like av folkemuseet. Det er laga fire kopiar av henne, to i [[Noreg]] og to i [[USA]].


==Historie==
==Historie==
[[fil:Gol stavkirke 1846.jpg|mini|venstre|150px|Teikning av J. N. Prahm av stavkyrkja i Gol i 1846]]
[[fil:Gol stavkirke 1846.jpg|mini|venstre|150px|Teikning av J. N. Prahm av stavkyrkja i Gol i 1846]]


Opphavleg stod stavkyrkja – ''Garðar kirkja'' – på den gamle kyrkjegarden, 500 meter sørvest for den noverande [[Gol kyrkje]] på Leikvollen i Golreppen. [[Dendrokronologi]]ske undersøkingar tyder på at delar av bygningen er oppførte etter [[1216]], men han har òg element som er så tidlege som frå [[1157]].  
Opphavleg stod stavkyrkja — ''Garðar kirkja'' — på den gamle kyrkjegarden, 500 meter sørvest for den noverande [[Gol kyrkje]] på Leikvollen i Golreppen. [[Dendrokronologi]]ske undersøkingar tyder på at delar av bygningen er oppførte etter [[1216]], men han har òg element som er så tidlege som frå [[1157]].  


Kyrkja har mange likskapstrekk med [[Hegge stavkyrkje]] i [[Valdres]], og ein har gått ut frå at same byggmeister hadde ansvar for begge. Ho stod truleg i den opphavlege utforminga si heilt til [[1600]]-talet, med svalgang omkring skip og kor. Takryttaren vart fornya i [[1694]]. Samtidig vart det lagt inn ei himling over skipet, og i same periode vart det sett inn to vindauge på sørveggen i midtrommet i skipet. Omkring [[1730]] vart det bygd eit galleri på nordsida av skipet. Noko seinare vart kor og apsis rivne, og eit nytt lafta kor sett opp. Men dei gamle materiala vart gjenbrukte til himling i det nye koret, og slik overlevde veggmåleria slik at dei kunne restaurerast i samband med flyttinga.
Kyrkja har mange likskapstrekk med [[Hegge stavkyrkje]] i [[Valdres]], og ein har gått ut frå at same byggmeister hadde ansvar for begge. Ho stod truleg i den opphavlege utforminga si heilt til [[1600]]-talet, med svalgang omkring skip og kor. Takryttaren vart fornya i [[1694]]. Samtidig vart det lagt inn ei himling over skipet, og i same periode vart det sett inn to vindauge på sørveggen i midtrommet i skipet. Omkring [[1730]] vart det bygd eit galleri på nordsida av skipet. Noko seinare vart kor og apsis rivne, og eit nytt lafta kor sett opp. Men dei gamle materiala vart gjenbrukte til himling i det nye koret, og slik overlevde veggmåleria slik at dei kunne restaurerast i samband med flyttinga.
Linje 14: Linje 16:


===Flytting og atterreising===
===Flytting og atterreising===
[[fil:Gol stavkirke 1883.jpg|mini|left|150px|Skisser av T. Prytz, etter oppmåling på Gol i 1883]]
[[fil:Gol stavkirke 1883.jpg|mini|venstre|Skisser av T. Prytz, etter oppmåling på Gol i 1883]]
[[fil:Gol stavkyrkje.jpeg|mini|left|150px|Fotografi etter atterreisinga av [[Axel Lindahl]] 1885–1890]]
[[fil:Gol stavkyrkje.jpeg|mini|venstre|Fotografi etter atterreisinga av [[Axel Lindahl]] 1885–1890]]
Mot slutten av 1870-åra ville kyrkjelyden i Gol ha ei større og meir tidsmessig kyrkje. [[Fortidsminneforeningen]] oppfordra til å bevare stavkyrkja på staden, men kyrkjelyden ville riva henne og selje materiala. Det enda med at foreininga kjøpte dei opphavlege delane til kyrkja for 200 kroner, på det vilkåret at ho vart fjerna når den nye sto ferdig.
Mot slutten av 1870-åra ville kyrkjelyden i Gol ha ei større og meir tidsmessig kyrkje. [[Fortidsminneforeningen]] oppfordra til å bevare stavkyrkja på staden, men kyrkjelyden ville riva henne og selje materiala. Det enda med at foreininga kjøpte dei opphavlege delane til kyrkja for 200 kroner, på det vilkåret at ho vart fjerna når den nye sto ferdig.


Foreininga hadde inga tomt til kyrkja, men tidleg i [[1881]] vart kong [[Oscar II]] sine historiske samlingar – verdas fyrste [[friluftsmuseum]] – etablert på [[Bygdøy kongsgard]]. Kongen stilte tomt til disposisjon for atterreisinga midt i sitt planlagde bygningsmuseum. Inntekta av Fortidsminneforeningen si pengeinnsamling til formålet vart berre 387 kroner, medan totalkostnadane var anslått til minst 6500 kroner. I mars [[1884]] redda kongen prosjektet ved å ta på seg dei utgiftene som foreininga mangla dekning for. Eigedomsretten til kyrkja vart overdregen frå foreininga til den regjerande monarken i Noreg.
Foreininga hadde inga tomt til kyrkja, men tidleg i [[1881]] vart kong [[Oskar II av Sverige|Oscar II]] sine historiske samlingar — verdas fyrste [[friluftsmuseum]] — etablert på [[Bygdøy kongsgard]]. Kongen stilte tomt til disposisjon for atterreisinga midt i sitt planlagde bygningsmuseum. Inntekta av Fortidsminneforeningen si pengeinnsamling til formålet vart berre 387 kroner, medan totalkostnadane var anslått til minst 6500 kroner. I mars [[1884]] redda kongen prosjektet ved å ta på seg dei utgiftene som foreininga mangla dekning for. Eigedomsretten til kyrkja vart overdregen frå foreininga til den regjerande monarken i Noreg.


På grunn av fleire snøfattige vintrar vart demonteringa og transporten til [[Kristiania]] utsett til vinteren [[1884]]. Oppmålingsteikningar vart i mellomtida utarbeidd av arkitekten Thorolf Prytz vinteren [[1882]]–[[1883]]. Sidan han vart oppteken med andre oppdrag, vart ansvaret for atterreisinga på Bygdøy overteke av arkitekt Waldemar Hansteen med byggmeisteren til kongsgarden, Torsten Torstensen, som utførande arkitekt. Kyrkja vart demontert i januar [[1884]]. I mars var sledeføret godt nok til å frakte materiala til [[Krøderen]] stasjon. Derifrå fekk dei gratis skyss med jernbanen og kom uskadde fram til Bygdøy stasjon. Dei opphavlege delane var ferdig oppsette i slutten av juli [[1884]], og kyrkja sto ferdig som midtpunkt i Kong Oscar sitt friluftsmuseum sommaren [[1885]]. Som museumskyrkje vart ho så godt besøkt at ho måtte haldast open kvar dag, ikkje berre på [[søndag]]ar som dei andre bygningane i samlinga til kongen.
På grunn av fleire snøfattige vintrar vart demonteringa og transporten til [[Kristiania]] utsett til vinteren [[1884]]. Oppmålingsteikningar vart i mellomtida utarbeidd av arkitekten Thorolf Prytz vinteren [[1882]]–[[1883]]. Sidan han vart oppteken med andre oppdrag, vart ansvaret for atterreisinga på Bygdøy overteke av arkitekt Waldemar Hansteen med byggmeisteren til kongsgarden, Torsten Torstensen, som utførande arkitekt. Kyrkja vart demontert i januar [[1884]]. I mars var sledeføret godt nok til å frakte materiala til [[Krøderen]] stasjon. Derifrå fekk dei gratis skyss med jernbanen og kom uskadde fram til Bygdøy stasjon. Dei opphavlege delane var ferdig oppsette i slutten av juli [[1884]], og kyrkja sto ferdig som midtpunkt i Kong Oscar sitt friluftsmuseum sommaren [[1885]]. Som museumskyrkje vart ho så godt besøkt at ho måtte haldast open kvar dag, ikkje berre på [[søndag]]ar som dei andre bygningane i samlinga til kongen.


Dei betydelege forandringane gjennom 1700-åra og utvidinga i 1805 gjorde det umogleg å gjenreise kyrkja slik ho sto, men det var det heller ingen då som kunne tenkje seg. Kyrkja vart restaurert til det som ein var trudde var opphavleg form. Med støtte i bevarte spor og gamle materiale vart skip, kor og apside rekonstruert. Ein trudde at skipet hadde vore omgjeve av ein svalgong og hatt ein takryttar, og desse delane vart gjenskapte med [[Borgund stavkyrkje]] som modell. Gode førebilete til detaljar som [[vindski]]a fann ein ikkje i Borgund, så dei vart laga etter mønster av vindskia i [[Hopperstad stavkyrkje]],
Dei betydelege forandringane gjennom 1700-åra og utvidinga i 1805 gjorde det umogleg å gjenreise kyrkja slik ho sto, men det var det heller ingen då som kunne tenkje seg. Kyrkja vart restaurert til det som ein var trudde var opphavleg form. Med støtte i bevarte spor og gamle materiale vart skip, kor og apside rekonstruert. Ein trudde at skipet hadde vore omgjeve av ein svalgong og hatt ein takryttar, og desse delane vart gjenskapte med [[Borgund stavkyrkje]] som modell. Gode førebilete til detaljar som [[vindski]]a fann ein ikkje i Borgund, så dei vart laga etter mønster av vindskia i [[Hopperstad stavkyrkje]].


Kong Oscar sine samlingar vart overdregne til [[Norsk Folkemuseum]] i [[1907]], etter at dette hadde kjøpt nabotomta til sitt friluftsmuseum i [[1898]]. Stavkyrkja vart likevel verande i kongeleg eige, men vert forvalta av museet.
Kong Oscar sine samlingar vart overdregne til [[Norsk Folkemuseum]] i [[1907]], etter at dette hadde kjøpt nabotomta til sitt friluftsmuseum i [[1898]]. Stavkyrkja vart likevel verande i kongeleg eige, men vert forvalta av museet.


==Kyrkjebygningen==
==Kyrkjebygningen==
Då kyrkja vart flytta og attreist, ynskte ein berre å ta vare på og restaurere delane frå [[norsk mellomalder|mellomalderen]]. I det ytre er den difor hovudsakleg ein rekonstruksjon frå 1880-åra av nye materiale. Men store delar av hovudkonstruksjonen i skipet er teke vare på. Dette er: ''grunnstokkane'', ''svillene'', ''stavane'', ein stor del av veggtilet og ''stavlegjane''. Mesteparten av det heva midtrommet og avstivingssystemet er òg teke vare på. Kyrkja er av typen med heva midtrom med omgong i eit rektangulært skip. Ho har eit litt smalare [[Kor i arkitekturen|kor]] som vert avslutta med ein [[apside]]. Dei konstruktive delane av kor og apside forsvann ved utvidinga i 1802-03, og det måtte lagast nye ved atterreisinga.
Då kyrkja vart flytta og attreist, ynskte ein berre å ta vare på og restaurere delane frå [[norsk mellomalder|mellomalderen]]. I det ytre er den difor hovudsakleg ein rekonstruksjon frå 1880-åra av nye materiale. Men store delar av hovudkonstruksjonen i skipet er teke vare på, dette gjeld ''grunnstokkane'', ''svillene'', ''stavane'', ein stor del av veggtilet og ''stavlegjane''. Mesteparten av det heva midtrommet og avstivingssystemet er òg teke vare på. Kyrkja er av typen med heva midtrom med omgong i eit rektangulært skip. Ho har eit litt smalare [[Kor i arkitekturen|kor]] som vert avslutta med ein [[apside]]. Dei konstruktive delane av kor og apside forsvann ved utvidinga i 1802-03, og det måtte lagast nye ved atterreisinga.


===Eksteriør===
===Eksteriør===
Kyrkja har svalgang som er laga med [[Borgund stavkyrkje]] som modell. Ein tidlegare svalgang rundt skipet vart riven ned ved utvidinga i 1802-03. Kyrkja har òg truleg alltid hatt takryttar. Ein takryttar av mellomaldersk type med to klokker vart omtala i rekneskap frå 1600-åra. Den vart fornya i [[1694]]. Den nye vart truleg ståande heilt til flyttinga, men hjelmen fekk skifer i staden for bordtekking i [[1821]]. Denne kan ein sjå på Prahm si teikning frå 1846. Den noverande er ein rekonstruksjon frå 1880-åra med Borgund stavkyrkje som modell. Taka var opprinneleg spontekte og tjærebreidde, men vart i 1820-åra tekte med skifer.
Kyrkja har [[svalgang]] som er laga med [[Borgund stavkyrkje]] som modell. Ein tidlegare svalgang rundt skipet vart riven ned ved utvidinga i 1802–03. Kyrkja har òg truleg alltid hatt takryttar. Ein takryttar av mellomaldersk type med to klokker vart omtala i rekneskap frå 1600-åra. Den vart fornya i [[1694]]. Den nye vart truleg ståande heilt til flyttinga, men hjelmen fekk skifer i staden for bordtekking i [[1821]]. Denne kan ein sjå på Prahm si teikning frå 1846. Den noverande er ein rekonstruksjon frå 1880-åra med Borgund stavkyrkje som modell. Taka var opprinneleg [[spon]]tekte og [[tjærebre]]idde, men vart i 1820-åra tekte med [[skifer]].


===Portalar===
===Portalar===
Vestportalen er for det meste slik han opphavleg var. Han er dekorert med kjempande [[drake|drakar]] og bladranker. Nærast opninga har han to halvsøyler med basar og kapitel. Søyleskafta er dekka med planteornamentikk, og i mønsteret er det innarbeidd krona mannshovud. Dragar og bladranker spring ut av to dyremunnar nedst inntil halvsøylene. Ornamentikken består av ein midtdrake, to toppdrakar og to mindre drakar på kvar sideplanke. Dørbladet har mellomalderske smijernsbeslag. Som i mange andre stavkyrkjer vart det hengsla om frå innslåande til utslåande etter brannen i [[Grue kyrkje]], og da vart portalplankane sterkt nedhogde. Sørportalen i skipet vart fjerna ved utvidinga i 1802-03, men delar av den vart brukt i det nye våpenhuset og kunne brukast som haldepunkta for arkitekt Hansteen sin rekonstruksjon. Sørportalen i koret var delvis teke vare på og vart rekonstruert ved atterreisinga. Han er sett direkte inn mellom to profilerte veggplankar.
Vestportalen er for det meste slik han opphavleg var. Han er dekorert med kjempande [[drake|drakar]] og bladranker. Nærast opninga har han to halvsøyler med basar og kapitel. Søyleskafta er dekka med planteornamentikk, og i mønsteret er det innarbeidd krona mannshovud. Dragar og bladranker spring ut av to dyremunnar nedst inntil halvsøylene. Ornamentikken består av ein midtdrake, to toppdrakar og to mindre drakar på kvar sideplanke. Dørbladet har mellomalderske smijernsbeslag. Som i mange andre stavkyrkjer vart det hengsla om frå innslåande til utslåande etter brannen i [[Grue kyrkje]], og da vart portalplankane sterkt nedhogde. Sørportalen i skipet vart fjerna ved utvidinga i 1802–03, men delar av den vart brukt i det nye våpenhuset og kunne brukast som haldepunkta for arkitekt Hansteen sin rekonstruksjon. Sørportalen i koret var delvis teke vare på og vart rekonstruert ved atterreisinga. Han er sett direkte inn mellom to profilerte veggplankar.


===Interiør===
===Interiør===
[[fil:Gol stavkyrkje interiør.jpeg|mini|venstre|Interiørfotografi av [[Axel Lindahl]] 1885–1890]]
[[fil:Gol stavkyrkje interiør.jpeg|mini|venstre|Interiørfotografi av [[Axel Lindahl]] 1885–1890]]
[[fil:Gol stave church, interior.JPG|mini|Interiørfotografi av John Erling Blad 2005]]
[[fil:Gol stave church, interior.JPG|mini|Interiørfotografi av John Erling Blad 2005]]


Linje 52: Linje 54:


Det er laga fleire kopiar av stavkyrkja. To er av same storleik som den opphavlege kyrkja.  
Det er laga fleire kopiar av stavkyrkja. To er av same storleik som den opphavlege kyrkja.  
Den eine står på Gol og vart reist i 1980-åra, langt frå der den opphavlege kyrkja stod. Kopikyrkja står i tilknyting til eit hotell i tettstaden, og er omkinsa av rekonstruerte vikingtidshus og andre innslag i eit [[Middelalderparken]] på staden. Den andre kopien av kyrkja i full storleik står i [[Scandinavian Heritage Park]] i [[Nord-Dakota]] og vart bygd i 2000-åra.
Kopien på Gol vart reist i 1980-åra og vigsla i [[1994]], og står nær Gol sentrum, langt frå der den opphavlege kyrkja stod. Denne kyrkja blei bygd i tilknyting til Pers hotell i tettstaden, og er del av [[Middelalderparken]] der ho er omkrinsa av rekonstruerte [[vikingtida|vikingtidshus]]. Den andre kopien av kyrkja i full storleik står i [[Scandinavian Heritage Park]] i [[Nord-Dakota]] og vart bygd i 2000-åra.


Ein forminska kopi av kyrkja blei bygd til den norske paviljongen i [[EPCOT]] i [[Walt Disney World]] i 1988, og [[bygningssnekkar]]en Magnus Stensland har laga ein kopi i [[Savjord]] i [[Beiarn]] i [[Nordland]].
Ein forminska kopi av kyrkja blei bygd til den norske paviljongen i [[EPCOT]] i [[Walt Disney World]] i 1988, og [[bygningssnekkar]]en Magnus Stensland har laga ein kopi i [[Savjord]] i [[Beiarn]] i [[Nordland]].
Linje 69: Linje 71:
*Roede, Lars: ''The open air museum – an early contribution'', i ''Report 15th Meeting of the Association of European Open-Air Museums'', Stockholm 1991 s.6 9-72
*Roede, Lars: ''The open air museum – an early contribution'', i ''Report 15th Meeting of the Association of European Open-Air Museums'', Stockholm 1991 s.6 9-72
*Ulsaker, H.: ''Gamletida'', i ''Gol kyrkje – Hemsedal kyrkje 1882-1982 – Festskrift'', Gol 1982
*Ulsaker, H.: ''Gamletida'', i ''Gol kyrkje – Hemsedal kyrkje 1882-1982 – Festskrift'', Gol 1982


[[Kategori:Stavkyrkjer]]
[[Kategori:Stavkyrkjer]]
[[Kategori:Kyrkjer i Buskerud]]
[[Kategori:Kyrkjer i Oslo]]
[[Kategori:Kyrkjer i Oslo]]
[[kategori:Gol]]
[[kategori:Gol]]
0

redigeringer