Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
→Flytting og atterreising
| Linje 16: | Linje 16: | ||
===Flytting og atterreising=== | ===Flytting og atterreising=== | ||
[[image:Gol stavkirkje 1883.jpg|thumb|right|Skisser av [[Torolf Prytz|T. Prytz]] etter oppmåling på Gol i [[1883]]]] | [[image:Gol stavkirkje 1883.jpg|thumb|right|Skisser av [[Torolf Prytz|T. Prytz]] etter oppmåling på Gol i [[1883]]]] | ||
Mot slutten av [[1870-åra]] ville kirkjelyden i Gol ha ei større og meir tidsmessig kirkje. [[Fortidsminneforeningen]] oppfordra til å bevara stavkirkja på staden, men kirkjelyden ville rive henne og selje materiala. Det endte med at foreininga kjøpte dei opprinnelege delene til kirkja for 200 kroner, på det vilkåret at ho vart fjerna når den nye stod ferdig. | Mot slutten av [[1870-åra]] ville kirkjelyden i Gol ha ei større og meir tidsmessig kirkje. [[Fortidsminneforeningen]] oppfordra til å bevara stavkirkja på staden, men kirkjelyden ville rive henne og selje materiala. Det endte med at foreininga kjøpte dei opprinnelege delene til kirkja for 200 kroner, på det vilkåret at ho vart fjerna når den nye stod ferdig. | ||
Foreininga hadde inga tomt til kirkja, men tidleg i [[1881]] vart kong [[Oskar II av Sverige|Oscar II]] sine historiske samlingar — verdas første [[friluftsmuseum]] — etablerte på [[Bygdøy kongsgard]]. Kongen stilte tomt til disposisjon for atterreisinga midt i det planlagte bygningsmuseumet sitt. Inntekta av Fortidsminneforeningen si pengeinnsamling til formålet vart berre 387 kroner, medan totalkostnadene var anslegne til minst 6500 kroner. I mars [[1884]] redda kongen prosjektet ved å ta på seg dei utgiftene som foreininga mangla dekning for. Eigedomsretten til kirkja vart overdregen frå foreininga til den regjerande monarken i Noreg. | Foreininga hadde inga tomt til kirkja, men tidleg i [[1881]] vart kong [[Oskar II av Sverige|Oscar II]] sine historiske samlingar — verdas første [[friluftsmuseum]] — etablerte på [[Bygdøy kongsgard]]. Kongen stilte tomt til disposisjon for atterreisinga midt i det planlagte bygningsmuseumet sitt. Inntekta av Fortidsminneforeningen si pengeinnsamling til formålet vart berre 387 kroner, medan totalkostnadene var anslegne til minst 6500 kroner. I mars [[1884]] redda kongen prosjektet ved å ta på seg dei utgiftene som foreininga mangla dekning for. Eigedomsretten til kirkja vart overdregen frå foreininga til den regjerande monarken i Noreg. | ||
[[image:Gol stavkirkje_(Lindahl).jpg|thumb|left|Fotografi etter atterreisinga. {{byline|[[Axel Lindahl]] ([[1885]]–[[1890]])/ [[Norsk Folkemuseum]]}}]] | |||
På grunn av fleire snøfattige vintrar vart demonteringa og transporten til [[Kristiania]] utsett til vinteren [[1884]]. I mellomtida vart oppmålingsteikningar utarbeidde av arkitekten [[Thorolf Prytz]] vinteren [[1882]]–[[1883]]. Prytz vart oppteken med andre oppdrag, så arkitekt [[Waldemar Hansteen]] tok over ansvaret for atterreisinga på Bygdøy med byggmeisteren til kongsgarden, [[Torsten Torstensen]], som utførande arkitekt. Kirkja vart demontert i januar [[1884]]. I mars var sledeføret godt nok til å frakte materiala til [[Krøderen stasjon]]. Derifrå fekk dei gratis skyss med jernbanen og kom uskadde fram til [[Bygdøy stasjon]]. Dei opprinnelege delene var ferdig oppsette i slutten av juli [[1884]], og kirkja stod ferdig som midtpunkt i Kong Oscar sitt friluftsmuseum sommaren [[1885]]. Som museumskirkje vart ho så godt besøkt at ho måtte haldast open kvar dag, ikkje berre på [[sundag]]ar, slik som dei andre bygningane i samlinga til kongen. | På grunn av fleire snøfattige vintrar vart demonteringa og transporten til [[Kristiania]] utsett til vinteren [[1884]]. I mellomtida vart oppmålingsteikningar utarbeidde av arkitekten [[Thorolf Prytz]] vinteren [[1882]]–[[1883]]. Prytz vart oppteken med andre oppdrag, så arkitekt [[Waldemar Hansteen]] tok over ansvaret for atterreisinga på Bygdøy med byggmeisteren til kongsgarden, [[Torsten Torstensen]], som utførande arkitekt. Kirkja vart demontert i januar [[1884]]. I mars var sledeføret godt nok til å frakte materiala til [[Krøderen stasjon]]. Derifrå fekk dei gratis skyss med jernbanen og kom uskadde fram til [[Bygdøy stasjon]]. Dei opprinnelege delene var ferdig oppsette i slutten av juli [[1884]], og kirkja stod ferdig som midtpunkt i Kong Oscar sitt friluftsmuseum sommaren [[1885]]. Som museumskirkje vart ho så godt besøkt at ho måtte haldast open kvar dag, ikkje berre på [[sundag]]ar, slik som dei andre bygningane i samlinga til kongen. | ||