Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(17 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Grüners gate.jpg|Uteserveringssteder i Grüners gate mellom [[Markveien (Oslo)|Markveien]] og [[Thorvald Meyers gate]] på Grünerløkka.}} | <onlyinclude>{{thumb|Grüners gate.jpg|Uteserveringssteder i Grüners gate mellom [[Markveien (Oslo)|Markveien]] og [[Thorvald Meyers gate]] på Grünerløkka.}} | ||
'''[[Grünerløkka]]''' er et strøk i [[Oslo]. Det | '''[[Grünerløkka]]''' er et strøk i [[Oslo]]. Det der en del av, og har gitt navn til [[bydel Grünerløkka]]. Området er særlig på Oslo-dialekt blitt uttalt ''Grønnerløkka'' eller ''Grønnløkka''. Kortformen ''Løkka'' er av nyere dato og stammer særlig fra opprustningen og rehabliteringen av området fra 1990-åra og framover, og er mer brukt av de nye innflytterne til strøket fra resten av landet, da kortformen ''Løkka'' for Oslo-folk tradisjonelt vil også kunne henspille på andre strøk og områder med løkke-navn som [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]], [[Keyserløkka (strøk)|Keyserløkka]], [[Ruseløkka]], [[Bolteløkka]], [[Risløkka]], med flere. | ||
Området ligger øst for [[Akerselva]], mellom Sannerbrua og Nybrua, og strekker seg i øst mot Torshovbekken (som nå er lagt i rør og renner ut i Akerselva ved Nybrua). Øst for Torshovbekken ligger [[Dælenenga (strøk)|Dælenenga]], [[Rodeløkka]] (Københavngata) og [[Sofienberg (Oslo)|Sofienberg]]. I dag er Grünerløkka i hovedsak et boligstrøk med småbutikker, parker og et livlig uteliv, men her har det også vært industrivirksomhet. Navnet skriver seg fra [[Frederik Grüner (d. 1674)|Friedrich Grüner]] som kjøpte [[Nedre Foss mølle]] (også kalt Kongens Mølle og senere Grüners Mølle) av kronen i [[1672]]. Grosserer [[Thorvald Meyer]] kjøpte Grünerløkka i 1861, og i de følgende tiåra ble området helt utbygd med leiegårder i 3-4 etasjer. Sktrøket har de siste tiårene fullstendig endra karakter, fra slitent arbeiderstrøk til et av Oslos mest trendy områder, dominert av innflyttede unge mennesker fra andre deler av landet.</onlyinclude> | |||
== Historie == | == Historie == | ||
Grüner-familien eide eiendommer helt opp til Grefsenåsen. I [[1758]] ble området solgt til Poul Nielsen, men familien kjøpte eiendommen tilbake i [[1802]]. Eiendommen lå den | [[Grüner]]-familien eide eiendommer helt opp til [[Grefsenåsen]]. I [[1758]] ble området solgt til Poul Nielsen, men familien kjøpte eiendommen tilbake i [[1802]]. Eiendommen lå den gang utenfor Christiania i Aker herred. | ||
Ved byutvidelsen i 1859 kom Grünerløkka innenfor Christianias grenser. Dette medførte også murtvang for nye hus som skulle oppføres. Hans Grüner startet utparsellering, og i [[1850-årene]] var det hektisk byggevirksomhet i området før den forestående byutvidelsen trådte i kraft. Noen mente at det var amerikansk tempo i utbyggingen og kalte det lille området med trehus mellom Torvbakkgata og Nordre gate for ''[[Ny York]]''. Utbyggingen vakte bekymring da den pågikk, for ingen forhold var lagt til rette. | |||
Grosserer Thorvald Meyer kjøpte et større område i [[1861]]. Han bekostet opparbeiding av ei stor gate som gikk gjennom området (og som fikk hans navn) og ga også kommunen gratis tomter til anlegg av parker, skole og kirke. Før [[1800-tallet]] var omme, bodde over 20 000 mennesker i området. | Grosserer [[Thorvald Meyer]] kjøpte et større område i [[1861]]. Han bekostet opparbeiding av ei stor gate som gikk gjennom området (og som fikk hans navn) og ga også kommunen gratis tomter til anlegg av parker, skole og kirke. Før [[1800-tallet]] var omme, bodde over 20 000 mennesker i området. | ||
Flere bedrifter etablerte seg i området. [[Christiania seildugsfabrik]] ble etablert i [[1856]] og [[Foss Jernstøperi]] ble grunnlagt på Øvre Foss i [[1875]]. Stor handelsvirksomhet foregikk i basarbodene mellom Sofienberggata, Nordre Gate, Markveien og Fossveien - et område som senere er sanert og modernisert. | Flere bedrifter etablerte seg i området. [[Christiania seildugsfabrik]] ble etablert i [[1856]] og [[Foss Jernstøperi]] ble grunnlagt på Øvre Foss i [[1875]]. Stor handelsvirksomhet foregikk i basarbodene mellom Sofienberggata, Nordre Gate, Markveien og Fossveien - et område som senere er sanert og modernisert. | ||
Grünerløkka har flere parkområder. Blant disse er [[Birkelunden]], [[Olaf Ryes plass]], [[Schous plass]] og [[Grünerhagen]]. Også [[Sofienbergparken]], som tidligere var kirkegård, | Grünerløkka har flere parkområder. Blant disse er [[Birkelunden (Oslo)|Birkelunden]], [[Olaf Ryes plass]], [[Schous plass]] og [[Grünerhagen]]. Også [[Sofienbergparken]], som tidligere var kirkegård, ligger til boligstrøkene Grünerløkka, Rodeløkka og Dælenenga. Langs Akerselva er det også anlagt park med turvei gjennom hele området. | ||
Strøket har to skoler (Grünerløkka barneskole og [[Foss skole|Foss videregående skole]]) og [[Dælenenga idrettsplass]] fra 1916 ligger i Dælenenga, men grenser opp til Grünerløkka. Et område ved parken Birkelunden ([[Grünerløkka skole]], [[Paulus kirke (Oslo)|Paulus kirke]] og 15 omkringliggende kvartaler - i alt 135 bygårder) ble fredet i 2006 (Birkelunden kulturmiljø). <ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article80346-961.html Høyblokker og motorvei på Grünerløkka?]</ref> Forretningsmiljøet er rikt og området har et stort tilbud av kafeer og restauranter. | |||
== Kirker == | == Kirker == | ||
Linje 42: | Linje 46: | ||
| url= | | url= | ||
}} | }} | ||
* Kristian A. Jensen: «Grünerløkka i 1880-90-årene» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]]'' årgang 16 (1938) ss. 1-42. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581007_001|side=7}}. | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references/> | ||
{{Artikkelkoord|59.9228|N|10.7596|Ø}} | |||
[[Kategori:Bydel Grünerløkka| ]] | [[Kategori:Bydel Grünerløkka| ]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Strøk]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
{{F1}} | {{F1}}{{bm}} |