Skribenter
87 027
redigeringer
(Ny side: {{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0171 1.jpg|Grünings løkke sett mot Det kongelige slott|''Gamle Christiania-billeder'' av Collett, Alf og utgitt av Cappelen (Christiania, 1893)}...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb|Oslo kart 1840.jpg|Grüners løkke som den trekantede tomten noe til venstre mellom ''Pipervigen'' og ''Grændsen'' på et kart fra 1840|}} | {{thumb|Oslo kart 1840.jpg|Grüners løkke som den trekantede tomten noe til venstre mellom ''Pipervigen'' og ''Grændsen'' på et kart fra 1840|}} | ||
{{thumb|Vika Oslo 1860.jpg|Deler av den opprinnelige løkken er avmerket som ''Grünings have'' på et kart fra 1860. Dagens [[Stortingsgata]] er avmerket med det tidligere navnet Drammensveien|}} | {{thumb|Vika Oslo 1860.jpg|Deler av den opprinnelige løkken er avmerket som ''Grünings have'' på et kart fra 1860. Dagens [[Stortingsgata]] er avmerket med det tidligere navnet Drammensveien|}} | ||
'''Grünings løkke''' var en [[byløkke]] i [[Oslos bymark]] som lå i området som i dag kan avgrenses fra sjøen i [[Pipervika]] opp til [[Stortinget]], [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]], og ned [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] tilbake til sjøen, store deler av det området som senere ble kalt «[[Vika (Oslo)|Vika]]» og hvor [[Oslo rådhus]] i dag står. Den nordlige delen av løkkeeiendommen er dagens [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]]. I vest grenset den til [[Ruseløkka|Ruseløkken]]. | '''[[Grünings løkke]]''' var en [[byløkke]] i [[Oslos bymark]] som lå i området som i dag kan avgrenses fra sjøen i [[Pipervika]] opp til [[Stortinget]], [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]], og ned [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] tilbake til sjøen, store deler av det området som senere ble kalt «[[Vika (Oslo)|Vika]]» og hvor [[Oslo rådhus]] i dag står. Den nordlige delen av løkkeeiendommen er dagens [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]]. I vest grenset den til [[Ruseløkka|Ruseløkken]]. | ||
Løkken ble opprinnelig eiet av [[Nederland|nederlenderen]] [[Selius Marselis]] på [[1600-tallet]] og den hadde et stort lysthus med en omfattende hage. Det skal ha vært tulipanbed og flere fiskedammer på eiendommen. | Løkken ble opprinnelig eiet av [[Nederland|nederlenderen]] [[Selius Marselis]] på [[1600-tallet]] og den hadde et stort lysthus med en omfattende hage. Det skal ha vært tulipanbed og flere fiskedammer på eiendommen. Hagen var anlagt i hollandsk stil med mange tulipan- og svibelbed og sirlig klippede hekker, som senere eiere holdt i hevd. | ||
Senere var det flere eiere av eiendommen, blant dem [[Lorentz Reichwein]], og i [[1818]] ble den kjøpt av generalkonsul [[Andreas Grüning]]. Da han døde i [[1842]] ble dagens [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] opparbeidet som en forlengelse av [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] og denne delte eiendommen i to. Den nye veien fikk navnet Drammensveien. | Senere var det flere eiere av eiendommen, blant dem [[Ove Holgersen Vind]] og [[Lorentz Reichwein]], og i [[1818]] ble den kjøpt av generalkonsul [[Andreas Grüning]]. Da han døde i [[1842]] ble dagens [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]] opparbeidet som en forlengelse av [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] og denne delte eiendommen i to. Den nye veien fikk navnet Drammensveien. | ||
Som følge av at eiendommen ble delt, solgte Grünings enke i [[1846]] den nordlige delen, altså delen mellom den nye veien og Karl Johans gate, til gårdeierne på nordsiden av Karl Johans gate. Slik ønsket disse å unngå at dette området ble utparsellert til byggetomter. Dette førte at dette området ble liggende bebygget og kunne senere bli opparbeidet til dagens [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]]. | Som følge av at eiendommen ble delt, solgte Grünings enke i [[1846]] den nordlige delen, altså delen mellom den nye veien og Karl Johans gate, til gårdeierne på nordsiden av Karl Johans gate. Slik ønsket disse å unngå at dette området ble utparsellert til byggetomter. Dette førte at dette området ble liggende bebygget, kjent som [[Huseiertomten]], og kunne senere bli opparbeidet til dagens [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]]. | ||
Samtidig med salget av den nordlige delen av tomten, utparsellerte Grünings enke den øvrige løkkeeiendommen, altså området fra Stortingsgata og til sjøen, til byggetomter. | Samtidig med salget av den nordlige delen av tomten, utparsellerte Grünings enke den øvrige løkkeeiendommen, altså området fra Stortingsgata og til sjøen, til byggetomter. | ||
Linje 16: | Linje 16: | ||
Hovedhuset ble revet i [[1868]] i forbindelse med bygging av bygårdene. | Hovedhuset ble revet i [[1868]] i forbindelse med bygging av bygårdene. | ||
==Litteratur og kilder== | |||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | |||
* Holden, Finn: ''Byløkker i Oslo''. Oslo. 2007. | |||
{{Artikkelkoord|59.912938|N|10.738190|Ø}} | |||
[[Kategori:Byløkker]] | [[Kategori:Byløkker]] | ||
Linje 21: | Linje 27: | ||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
[[Kategori:Pipervika]] | [[Kategori:Pipervika]] | ||
{{bm}} |