Grünings løkke: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0171 1.jpg|Grünings løkke sett mot Det kongelige slott|''Gamle Christiania-billeder'' av Collett, Alf og utgitt av Cappelen (Christiania, 1893)}...)
 
mIngen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
{{thumb|Oslo kart 1840.jpg|Grüners løkke som den trekantede tomten noe til venstre mellom ''Pipervigen'' og ''Grændsen'' på et kart fra 1840|}}
{{thumb|Oslo kart 1840.jpg|Grüners løkke som den trekantede tomten noe til venstre mellom ''Pipervigen'' og ''Grændsen'' på et kart fra 1840|}}
{{thumb|Vika Oslo 1860.jpg|Deler av den opprinnelige løkken er avmerket som ''Grünings have'' på et kart fra 1860. Dagens [[Stortingsgata]] er avmerket med det tidligere navnet Drammensveien|}}
{{thumb|Vika Oslo 1860.jpg|Deler av den opprinnelige løkken er avmerket som ''Grünings have'' på et kart fra 1860. Dagens [[Stortingsgata]] er avmerket med det tidligere navnet Drammensveien|}}
'''Grünings løkke''' var en [[byløkke]] i [[Oslos bymark]] som lå i området som i dag kan avgrenses fra sjøen i [[Pipervika]] opp til [[Stortinget]], [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]], og ned [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] tilbake til sjøen, store deler av det området som senere ble kalt «[[Vika (Oslo)|Vika]]» og hvor [[Oslo rådhus]] i dag står. Den nordlige delen av løkkeeiendommen er dagens [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]]. I vest grenset den til [[Ruseløkka|Ruseløkken]].
'''[[Grünings løkke]]''' var en [[byløkke]] i [[Oslos bymark]] som lå i området som i dag kan avgrenses fra sjøen i [[Pipervika]] opp til [[Stortinget]], [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]], og ned [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] tilbake til sjøen, store deler av det området som senere ble kalt «[[Vika (Oslo)|Vika]]» og hvor [[Oslo rådhus]] i dag står. Den nordlige delen av løkkeeiendommen er dagens [[Eidsvolls plass (Oslo)|Eidsvolls plass]]. I vest grenset den til [[Ruseløkka|Ruseløkken]].


Løkken ble opprinnelig eiet av [[Nederland|nederlenderen]] [[Selius Marselis]] på [[1600-tallet]] og den hadde et stort lysthus med en omfattende hage. Det skal ha vært tulipanbed og flere fiskedammer på eiendommen.
Løkken ble opprinnelig eiet av [[Nederland|nederlenderen]] [[Selius Marselis]] på [[1600-tallet]] og den hadde et stort lysthus med en omfattende hage. Det skal ha vært tulipanbed og flere fiskedammer på eiendommen.
Skribenter
87 027

redigeringer