Granskningskommisjonen av 1943

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 9. des. 2020 kl. 21:34 av PaulVIF (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Kommisjonsleder Herman Harris Aall da han ble tildelt kulturprisen 1942 av Gulbrand Lunde (på talerstolen) i Universitetets aula 26. september 1942.
Foto: Nasjonal Samling (1942).

Granskningskommisjonen av 1943, også kalt Aall-kommisjonen var undersøkelseskommisjon nedsatt av Vidkun Quislings andre regjering 23. oktober 1943 for å granske om Johan Nygaardsvolds regjering hadde fulgt «folkerettens regler for en nøytral stats rettigheter og forpliktelser». Herman Harris Aall var en pådriver for dette og fikk vervet som leder av kommisjonen. Aall mente at Johan Nygaardsvold hadde drevet et dobbelspill under dekke av nøytraliteten til å inngått avtale med Storbritannia. Kommisjonen skulle også se om jøder og frimurere hadde vært involvert at den norske nøytraliten strandet.

Verken Quisling eller Reichskommissar Josef Terboven syntes dette var noen prioritert oppgave i den gitte situasjonen, Terboven og tyskerne hadde sin egen legitimering av angrepet på Norge, for å komme Storbritannia i forkjøpet. Men Aall lyktes å få saken helt inn til Adolf Hitler personlig ved hjelp av Knut Hamsun som tok dette opp direkte med Hitler under hans besøk hos Hitler i juni 1943 på hans feriested Berghof.

Et motiv bak kommisjonsarbeidet kan for den anti-britske Aall å dempe britiskvennligheten i norsk opinion. Samtidig var det nok et håp om at om kommisjonen kunne slå fast at den tyske okkupasjonen ikke brøt folkeretten, ville dette kunne styrke Quislings posisjon og omdømme i befolkningen.

Et sidespor i utredningen var også det norske kongehusets legitimitet og også Haakon VIIs opptreden ved angrepet på Norge i 1940. Blant annet forsøkte kommisjonen å vise at kongen hadde drevet en personlig utenrikspolitikk uten at dette var kjent for regjering og Storting. I Danmark hadde tyskerne også forsøkt å samle opplysninger om at dronning Maud ikke var kronprins Olavs rette mor, bare hans adoptivmor. Ifølge rykter skulle Olav være sønn av Mauds søster Victoria, samt en britisk offiser.

Like før han ble likvidert av Milorg hadde kommisjonsmedlemmet Knut Knutson Fiane vært i Danmark for å undersøke grunnlaget for ryktene omkring kronprins Olavs biologiske opphav. Ifølge Milorg-lederen og historikeren Svein Blindheim ble Fiane drept for at motstandsbevegelsen skulle sikre seg papirer som kunne ha svertet kongefamilien.

Etter likvideringen av Fiane trakk arbeidet mer ut og Aalls frustrasjoner med NS ble ytterligere forsterket og han meldte seg ut av partiet samme høst. Et problem for kommisjonsarbeidet var at denne var satt sammen av folk med svært ulike oppfatninger og verdensanskuelser, og dette påvirket i stor grad de ulike konspiratoriske innfallsvinklene som skulle behandles. Særlig var Aalls og Østbyes sterke og tildels blinde henholdsvis antibritiske og antisemittiske holdninger en hemsko for klar analyse og forskningsmessige redelighet og fortapt i sterke konspiratoriske forestillinger. Særlig var Vagn Knudsen og Rolfsen kritiske til Aalls svært ensidige og endimensjonale verdensforestilling og satte høye krav til bevisbyrde og kildekritikk slik at ingen av disse kan tilbakevises av motstanderne og dermed undergrave hele granskningens troverdighet.

Medlemmer

Kilder