Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(bilde) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Vestre krematorium Gamle kapell 2012.jpg|Vestre krematorium i Oslo ble åpna i 1909 som landets andre krematorium.|Stig Rune Pedersen|2012}} | |||
'''Gravferd''' er et fellesbegrep for ''begravelse'' og ''bisettelse'', det vil si seremonier enten legger en avdød i grav (inhumasjon) eller foretar kremasjon. Kremasjonen kan enten følges av spredning av asken eller urnenedsettelse. | '''[[Gravferd]]''' er et fellesbegrep for ''begravelse'' og ''bisettelse'', det vil si seremonier enten legger en avdød i grav (inhumasjon) eller foretar kremasjon. Kremasjonen kan enten følges av spredning av asken eller urnenedsettelse. | ||
==Førkristen tid== | ==Førkristen tid== | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
==Nyere tid== | ==Nyere tid== | ||
I nyere tid har gravferdsritualene blitt påvirket dels av at man legger mindre vekt på kristne dogmer, og dels gjennom det flerkulturelle samfunnets behov. [[Norsk Ligbrændingsforening]] ble grunnlagt i 1889 for å spre kunnskap om kremasjon. Foreningen arbeida for ny lovgivning som tillot kremasjon, og dette ble vedtatt av Stortinget i 1898. Lovens krav var at avdøde i to vitners nærvær hadde bedt om kremasjon. Loven åpna ikke for at krematorier kunne bygges på vigsla grunn; først i 1905 kom en lovendring som tillot dette. Det var heller ingen praktiske konsekvenser av loven de første årene, for det første krematoriet i Norge ble åpna i 1907, ni år etter at loven kom. [[Møllendal krematorien]], som lå i kjelleren til [[Møllendal kapell]] i [[Bergen]], ble det første krematoriet her til lands. [[Oslo|Kristiania]] fikk sitt første i 1909, da [[Vestre krematorium]] åpna, mens [[Tilfredshet krematorium]] i [[Trondheim]] åpna i 1918. | I nyere tid har gravferdsritualene blitt påvirket dels av at man legger mindre vekt på kristne dogmer, og dels gjennom det flerkulturelle samfunnets behov. [[Norsk Ligbrændingsforening]] ble grunnlagt i 1889 for å spre kunnskap om kremasjon. Foreningen arbeida for ny lovgivning som tillot kremasjon, og dette ble vedtatt av Stortinget i 1898. Lovens krav var at avdøde i to vitners nærvær hadde bedt om kremasjon. Loven åpna ikke for at krematorier kunne bygges på vigsla grunn; først i 1905 kom en lovendring som tillot dette. Det var heller ingen praktiske konsekvenser av loven de første årene, for det første krematoriet i Norge ble åpna i 1907, ni år etter at loven kom. [[Møllendal krematorien]], som lå i kjelleren til [[Møllendal kapell]] i [[Bergen]], ble det første krematoriet her til lands. [[Oslo|Kristiania]] fikk sitt første i 1909, da [[Vestre krematorium]] åpna, mens [[Tilfredshet krematorium]] i [[Trondheim]] åpna i 1918. | ||