Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Pirk, utdrag, F-merking
(lenke) |
(Pirk, utdrag, F-merking) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Flesberg kirkegård 2013 2.jpg|Eldre gravminner ved Flesberg stavkirke, [[Numedal]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2011)}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Flesberg kirkegård 2013 2.jpg|Eldre gravminner ved Flesberg stavkirke, [[Numedal]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2011)}} | ||
Et '''[[gravminne]]''' er en minnegjenstand i stein, metall eller tre som settes opp ved en grav. På den er det skrevet avdødes navn, fødsels- og dødsår, gjerne også full dato. En kort eller lengre tekst om avdøde kan forekomme, og det har i perioder vært vanlig å ta med yrket avdøde hadde. Ofte er det også et motiv eller en annen kunstnerisk omramming på gravminnet. | Et '''[[gravminne]]''' er en minnegjenstand i stein, metall eller tre som settes opp ved en grav. På den er det skrevet avdødes navn, fødsels- og dødsår, gjerne også full dato. En kort eller lengre tekst om avdøde kan forekomme, og det har i perioder vært vanlig å ta med yrket avdøde hadde. Ofte er det også et motiv eller en annen kunstnerisk omramming på gravminnet. </onlyinclude> | ||
== Historikk == | == Historikk == | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
{{utdypende artikkel|Gravminnetyper}} | {{utdypende artikkel|Gravminnetyper}} | ||
{{thumb høyre|C03710 Gloeshaug krk - gravminne.jpg|Gravminne i tre fra kirkegården ved [[Gløshaug kyrkje|Gløshaug kirke]] i [[Grong kommune]].|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]}} | {{thumb høyre|C03710 Gloeshaug krk - gravminne.jpg|Gravminne i tre fra kirkegården ved [[Gløshaug kyrkje|Gløshaug kirke]] i [[Grong kommune]].|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]]|2011}} | ||
{{thumb høyre|Gravminne Tveit kirke Kristiansand.jpg|Gravminne fra Tveit kirkegård i Kristiansand for kirkesanger Christen Larsen (1808-69). | {{thumb høyre|Gravminne Tveit kirke Kristiansand.jpg|Gravminne fra Tveit kirkegård i Kristiansand for kirkesanger Christen Larsen (1808-69).|Stig Rune Pedersen|2007}} | ||
Gravminner har en lang historie i [[Norge]]. Helt siden før [[kristen]] tid har nordmenn satt opp gravminner ofte som gravrøyser. I ættesamfunnet var det vanlig at ætten tok seg av sine døde og gravla dem i egen jord. | <onlyinclude>Gravminner har en lang historie i [[Norge]]. Helt siden før [[kristen]] tid har nordmenn satt opp gravminner ofte som gravrøyser. I ættesamfunnet var det vanlig at ætten tok seg av sine døde og gravla dem i egen jord. | ||
Da kristendommen kom ble det påbudt at døde skulle begraves i viet jord, dette ble et markant brudd med tidligere gravferdstradisjon. Det ble opprettet gravsted og anlagt [[kirkegård]]er rundt [[kirke]]ne. Men først i [[middelalderen]] ble det vanligere med gravminner på gravene. I kristen gravferdsskikk skulle det være likhet for alle, men særlig den rike [[adel]]en fikk fine forseggjorte gravminner, men vanlig blant folk flest var de ikke. De brukte [[kors|trekors]] eller bare et trestykke, noe som ikke hadde særlig lang varighet. Opp gjennom tiden har det vært slik at enkelte steder på kirkegården var bedre ansett enn andre. I middelalderen var det ansett at å bli begravet nær kirken var bra, gjerne helt opptil kirkeveggen. Dersom graven var under takdryppet fra kirken var det regnet som godt, graven ble da overrislet med regnet som først hadde vært på kirkens tak. Også hvilken side av kirken graven var på har hatt betydning. De mest ansette og bemidlede kunne kjøpe seg gravplass under kirkegulvet. Udøpte barn og de som hadde blitt henrettet ble gravlagt utenfor kirkegården siden de ikke fikk ligge i viet jord. | Da kristendommen kom ble det påbudt at døde skulle begraves i viet jord, dette ble et markant brudd med tidligere gravferdstradisjon. Det ble opprettet gravsted og anlagt [[kirkegård]]er rundt [[kirke]]ne. Men først i [[middelalderen]] ble det vanligere med gravminner på gravene. I kristen gravferdsskikk skulle det være likhet for alle, men særlig den rike [[adel]]en fikk fine forseggjorte gravminner, men vanlig blant folk flest var de ikke. De brukte [[kors|trekors]] eller bare et trestykke, noe som ikke hadde særlig lang varighet. Opp gjennom tiden har det vært slik at enkelte steder på kirkegården var bedre ansett enn andre.</onlyinclude> I middelalderen var det ansett at å bli begravet nær kirken var bra, gjerne helt opptil kirkeveggen. Dersom graven var under takdryppet fra kirken var det regnet som godt, graven ble da overrislet med regnet som først hadde vært på kirkens tak. Også hvilken side av kirken graven var på har hatt betydning. De mest ansette og bemidlede kunne kjøpe seg gravplass under kirkegulvet. Udøpte barn og de som hadde blitt henrettet ble gravlagt utenfor kirkegården siden de ikke fikk ligge i viet jord. | ||
De eldste gravminnene hadde stort sett bare navn, årstall og eventuelt noen enkle motiv. Utsmykningen ble etterhvert mer og mer avansert med [[barokk]]e motiver. Dødningehoder, timeglass, blomsterranker, våpenmerker og annet preget motivvalgene. [[Kleberstein]] er lett å berbeide og ble brukt på kunstferdig vis i [[Gudbrandsdalen]]. Men også andre steder ble det laget fine gravminner. Tre ([[treskrud]]) og [[smijern]] var andre brukte materialer. I 1700 årene kom inspirasjonen fra [[Europa]], særlig fra gresk og romersk arkitektur og kunst. [[Ornamentikk]]en og skriftvalg ble mye mer variert på 1900-tallet. Korset som [[symbol]] på gravminnet var svært vanlig, men blir gradvis erstattet av andre symboler. Ofte var det et kors i kombinasjon med en blomsterranke, kornaks, bladranke. sommerfugler, fugler, sol, og lignende. Andre symboler som tro, håp og kjærlighet, himmelporten, skip og fyrtårn var ikke uvanlig. | De eldste gravminnene hadde stort sett bare navn, årstall og eventuelt noen enkle motiv. Utsmykningen ble etterhvert mer og mer avansert med [[barokk]]e motiver. Dødningehoder, timeglass, blomsterranker, våpenmerker og annet preget motivvalgene. [[Kleberstein]] er lett å berbeide og ble brukt på kunstferdig vis i [[Gudbrandsdalen]]. Men også andre steder ble det laget fine gravminner. Tre ([[treskrud]]) og [[smijern]] var andre brukte materialer. I 1700 årene kom inspirasjonen fra [[Europa]], særlig fra gresk og romersk arkitektur og kunst. [[Ornamentikk]]en og skriftvalg ble mye mer variert på 1900-tallet. Korset som [[symbol]] på gravminnet var svært vanlig, men blir gradvis erstattet av andre symboler. Ofte var det et kors i kombinasjon med en blomsterranke, kornaks, bladranke. sommerfugler, fugler, sol, og lignende. Andre symboler som tro, håp og kjærlighet, himmelporten, skip og fyrtårn var ikke uvanlig. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
== Industriell produksjon == | == Industriell produksjon == | ||
{{thumb høyre|Ivar Aasen gravminne Oslo.jpg|Ivar Aasens gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Oversatt har gravminnet påskriften: «Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv også. Men godt, fortent ettermæle varer ved». | {{thumb høyre|Ivar Aasen gravminne Oslo.jpg|Ivar Aasens gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Oversatt har gravminnet påskriften: «Fe døyr, frendar døyr, ein sjølv også. Men godt, fortent ettermæle varer ved».|Stig Rune Pedersen|2011}} | ||
Masseproduksjon og industriell framstilling av gravminner hadde sin begynnelse tidlig på 1900-tallet. I [[1904]], på [[Eide]] på [[Nordmøre]], begynte en [[Steinindustrien på Eide, Nordmøre|steinindustri]], som fikk en eventyrlig utvikling. Men gravminneproduksjonen kom først for alvor i [[1918]]. De første [[industri]]elt framstilte gravminnene hadde ofte en enkel formgivning. | Masseproduksjon og industriell framstilling av gravminner hadde sin begynnelse tidlig på 1900-tallet. I [[1904]], på [[Eide]] på [[Nordmøre]], begynte en [[Steinindustrien på Eide, Nordmøre|steinindustri]], som fikk en eventyrlig utvikling. Men gravminneproduksjonen kom først for alvor i [[1918]]. De første [[industri]]elt framstilte gravminnene hadde ofte en enkel formgivning. | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
[[Kategori:Gravminner]] | [[Kategori:Gravminner]] | ||
{{F2}} | |||